Redigerer Politikk (avsnitt)

==Politiske ideologier==
:
En politisk [[ideologi]] er et helhetlig tankesett av politiske teorier om hvordan [[samfunn]]et bør styres. Spørsmål om hvordan samfunnet bør styres blir sett i lys av noen få grunnleggende ideer, og det må finnes en logisk sammenheng mellom disse. De fleste ideologier prøver å gi svar på sentrale spørsmål om hvordan samfunnet er og bør være, og hvilke politiske virkemidler man må bruke for å endre samfunnet etter ideologien. 

===Liberalisme===
:''Utdypende artikkel: [[Liberalisme]]'' 
''Liberalisme'' er en [[ideologi]] med opprinnelse i [[opplysningstiden]]. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve [[individ]]ets [[menneskerettigheter|rettigheter]].

I dag er det flere politiske retninger som kaller seg eller blir kalt liberalistiske, deriblant [[libertarianisme]] og [[sosialliberalisme]]. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I [[USA]] er eksempelvis liberalisme en betegnelse som brukes om venstredreide personer og grupperinger, mens det i [[Europa]] oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyreside som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet.

===Konservatisme===
:''Utdypende artikkel: [[Konservatisme]]'' 
''Konservatisme'' er en samlebetegnelse for en rekke [[ideologi]]ske eller politiske bevegelser som legger vekt på å bevare eksisterende verdier. Konservatismen bygger ikke på noe klart program på samme måte som [[sosialisme]] eller [[liberalisme]], men kjennetegnes som pragmatisk innrettet. Et kjent motto for konservative er "forandre for å bevare". Den politiske konservatismen oppstod som motstand mot den [[franske revolusjon]]. Det finnes i dag en rekke retninger og tendenser innen konservatismen, som [[nasjonalkonservatisme]], [[kristeligkonservatisme]], [[sosialkonservatisme]], [[verdikonservatisme]] og [[liberalkonservatisme]]. Overgangene mellom disse kan være flytende. I løpet av det sene [[19. århundre]] og hele det [[20. århundre]] var motstanden mot [[sosialisme]] og [[kommunisme]] grunnleggende for konservatismen. Ofte falt her konservative og liberale interesser sammen. 

[[Edmund Burke]] regnes som en av de fremste konservative teoretikere.

===Sosialisme===
:''Utdypende artikkel: [[Sosialisme]]'' 
'''Sosialisme''' er en politisk [[ideologi]] som vektlegger ønsket om økonomisk [[likhet]] mellom samfunnsmedlemmene. Tilhengere av sosialismen ser økt statlig engasjement i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå rettferdighet. Sosialismen fremmer et optimistisk syn på muligheten for politisk styring av økonomien, men har en negativ holdning til private næringsinteresser og profittmotiver. Tilhengere av sosialismen har i motsetning til tilhengere av [[kapitalisme]]n og [[liberalisme]]n et negativt syn på frie [[marked]]er, ettersom de anser dem for å skape uholdbare skiller mellom rike og fattige. 

Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på venstresiden av den politiske høyre-venstre-aksen. Alt fra [[Kommunisme|kommunister]] på ytterste venstre til [[Sosialdemokrati|sosialdemokrater]] identifiserer seg med sosialismen som overordnet ideologi. Betegnelsen sosialisme har også vært populær blant enkelte [[afrika]]nske nasjonalistiske grupperinger. Mange vil merke seg at enkelte [[Fascisme|fascist]]iske grupperinger har brukt denne betegnelsen, blant annet [[nasjonalsosialisme|nazistene]]. De har da imidlertid lagt noe ganske annet i betegnelsen enn hva de andre gruppene har gjort.

===Nazisme og fascisme===
:''Utdypende artikler: [[Nasjonalsosialisme]]'', ''[[Fascisme]]''
''Nazismen'', eller ''nasjonalsosialismen'' som var bevegelsens fulle navn, er en politisk ideologi utviklet i [[Tyskland]] etter den [[første verdenskrig]]. Nazismen var i utgangspunktet en nasjonalistisk og rasistisk ideologi for tyskere. Den hadde sterke ekspansive trekk; tyskerne skulle sikres livsrom ved at store områder i øst skulle erobres og koloniseres. Nazisme var mot så vel [[liberalisme]]n og [[demokrati]]et, som [[marxisme]]n og [[klassekamp]]. 

''Fascismen'' var en slags [[Italia|italiensk]] variant av nazismen, men skilte seg likevel fra denne på en del områder. Fascismen var primært en økonomisk og politisk doktrine sentrert rundt ideen om staten som nasjonens og sivilisasjonens bærende enhet; den manglet imidlertid nazismens fokus på rasen. Selv om nazistene kopierte mange av de politiske metodene og organisasjonsformene som fascistene hadde utviklet før dem, så de ikke på disse som en verdi i seg selv – men som et middel for å sikre det tyske folk livsrom og bevare den "ariske rase"  Mussolini selv var ingen rasist, og la ikke skjul på sin forakt for den tyske rasismen. Dette gjaldt også Mosley i England, som med jevne mellomrom utviste folk med anti-semittistiske og rasistiske holdninger fra partiet.

===Anarkisme===
:''Utdypende artikkel: [[Anarkisme]]'' 
''Anarkisme'' er en politisk og filosofisk bevegelse som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer. Begrepet [[anarki]] blir ofte brukt nedsettende om tilstander preget av lovløshet, uregjerlighet eller kaos. Disse koblingene blir avvist av tilhengere av anarkismen. De oppfatter snarere anarki som en tilstand hvor folk lever i samfunn og styrer seg selv, uten hierarkisk organisasjon, politisk, administrativt og økonomisk, altså styring basert på horisontal organisering.

===Feminisme===
:''Utdypende artikkel: [[Feminisme]]'' 
''Feminisme'' er en sammensatt samling av sosiale teorier som særlig tar opp kvinners sosiale, politiske og [[økonomi]]ske situasjon. Som sosial bevegelse fokuserer feminismen særlig på å avgrense eller fjerne [[kjønnsdiskriminering]], og å fremme kvinners rettigheter og interesser i samfunnet.