Redigerer Petroleumsreservoar (avsnitt)

== Leting og undersøkelsesmetoder ==

Leting etter petroleumsforekomster er svært tidkrevende og kostbart. Arbeidet med å kartlegge et leteområde utføres av geofysikere og geologer. Etter at det er boret brønner vil også andre faggrupper være involvert.
 
=== Seismisk undersøkelser ===
I en [[seismikk|seismiske undersøkelser]] blir lydbølger brukt til å kartlegge jordkorpen. Undersøkelsesmetoden er svært viktig både i letefasen og i produksjonsfasen for et reservoar. Seismikk kan gi informasjon om stratigrafien og om forkastninger i jordskorpen, og i en letefase kan mulige feller oppdages.

Den innsamlede datamengden fra en seismisk undersøkelse må gå gjennom en omfattende ''prosessering'' før den kan bli gjenstand for ''seismisk tolkning'' og analyse.

Skilleflaten mellom gass og væske i reservoaret kan opptre som en horisontal refleksjonsflate i seismikken, en såkalt «flatspot». Vanligvis vil et skifte i bergartstype ikke være helt horisontal, og en flatspot kan derfor være en indikasjon på et positivt funn. Oppdagelsen av en flatspot var viktig for funnet av [[Ormen Lange-feltet|Ormen Lange]]-reservoaret.<ref name=OL1/>

I tillegg til informasjon om reservoargeometri kan seismikk også gi opplysninger om bergartsegenskaper i reservoaret. Seismiske data kan brukes til å kartlegge både [[facies]] (bergartstyper) og egenskaper som porøsitet.

I produksjonsfasen av et reservoar kan gjentatt seismisk innsamling brukes til å tolke væskebevegelser i reservoaret. Gjentatt seismisk innsamling kalles [[4D-seismikk]], etter som den er utført i tre romdimensjoner og tid.

=== Gravimetriske undersøkelser ===
I [[gravimetri]]ske undersøkelser kartlegges variasjoner i det naturlige gravitasjonsfeltet. Variasjonene kan skyldes tetthetsforskjeller i jordskorpa og kan dermed gi informasjon om berggrunnen. Salt vil for eksempel ha vesentlig lavere tetthet enn andre bergarter. Gravimetri brukes sjelden til detaljert analyse, men metoden kan gi informasjon om storskala-arkitektur i berggrunnen.

=== Elektromagnetiske undersøkelser ===
[[Elektromagnetisme|Elektromagnetiske]] undersøkelser kan gjennomføres både basert på variasjon i den naturlige elektromagnetiske strålingen og ved hjelp av indusert elektromagnetisme. Jorda er en naturlig [[magnet]], og det magnetiske feltet vil bli påvirket av berggrunnen.

=== Leteboring ===
En mulig felle vil først kunne bekreftes ved boring av en eller flere ''letebrønner''. På havet vil en bruke spesielle ''leterigger'' for å utføre boringen. Etter at et reservoar er oppdaget kan ''avgrensningsbrønner'' brukes til å kartlegge utstrekningen av reservoaret.

=== Formasjonsevaluering ===
Formasjonsevaluering brukes som samlebegrep for alle målinger og analyser som utføres i en brønn.<ref name=RCS4/> Under boring av en brønn gjennomføres [[mudlogging]] ved at [[borekaks]] som føres til overflaten av [[borevæske]]n analyseres fortløpende. Borekaks er knust steinmasse fra boreprosessen. Mudlogging gir informasjon om bergarter og om væskeforhold i brønnen.

Etter at en brønn er boret brukes [[brønnlogging]] til å måle variasjon i egenskaper langs brønnen. I en loggeoperasjon slepes måleinstrumenter etter en wire gjennom brønnen og registrerer ulike egenskaper som funksjon av dyp.<ref name=WL/>

* En ''akustisk logg'', også kalt en ''hastighetslogg'', måler lydhastigheten i berggrunn og væsker. Hastigheten er spesielt følsom for porøsiteten.
* En ''caliperlogg'' måler diameteren på borehullet.
* En ''dipmeter-logg'' brukes til å måle strukturell helning på lag i reservoaret, og denne loggen kan også gi informasjon om facies i reservoaret.
* En ''gammalogg'' måler naturlig [[gammastråling]], og dette kan brukes til å kartlegge innholdet av [[leire]] i bergartene.
* En ''nøytronlogg'' bruker [[nøytron]]stråling fra en aktiv kilde i måleinstrumentet. Loggen brukes til å bestemme porøsitet og kan også brukes kvalitativt til å skille mellom olje og gass.
* En ''NMR''-logg bruker [[kjernemagnetisk resonans]] (Nuclear Magnetic Resonance) til å måle porøsitet og permeabilitet.
* En ''resistivitetslogg'' bruker [[resistivitet|elektrisk motstand]] til å kartlegge variasjon i væskeinnhold i reservoaret. Olje og gass har typisk høy resistivitet, mens saltvann har lavere.
* En ''tetthetslogg'' er basert på bruk av en aktiv gammakilde i måleinstrumentet og kan brukes til å måle tetthetsvariasjoner og porøsitet.

Også andre typer loggeverktøy er i bruk. I tillegg kan også fotografier tatt langs brønnbanen brukes i den geologiske analysen.

Temperatur- og trykkmålinger i brønnen er svært viktige og gjennomføres både under boring og etter at en brønn er satt i produksjon.

=== Kjerneprøver ===
I brønner er det mulig å ta kjerneprøver av bergartene i reservoaret. En kjerneprøve er en sylindrisk prøve, typisk 10–20&nbsp;cm i diameter. Lengden kan variere fra et par meter til opp til flere hundre meter. Etter prøvetaking går kjerneprøvene gjennom en svært omfattende analyse. I Norge er oljeselskapene pliktig å levere en del av kjerneprøvene til [[Oljedirektoratet]], et kvart lengdesnitt av letebrønner og et halvt lengdesnitt av produksjonsbrønner.<ref name=OD3/>

=== Væskeprøver === 
Væskeprøver kan hentes opp fra reservoaret, slik at væskene er mest mulig representative for trykk- og temperaturvilkår i reservoaret. En PVT-analyse (Pressure, Volume, Temperature) undersøker hvordan reservoarvæskene oppfører seg under endringer i trykk, volum og temperatur.<ref name=LPD1/>

=== Brønntesting ===
Etter at hydrokarboner er påvist i reservoaret kan trykktesting brukes til å bestemme karakteristiske reservoarstørrelser, slik som væskevolum og bergartspermeabilitet. I en [[brønntest]] blir en brønn satt under produksjon, vanligvis i et tidsrom i fra noen timer til dager. Målinger av brønntrykk og produksjonsrate som funksjon av tid blir bruk i en trykktestanalyse.<ref name=RCE/>

* En ''trykkavlastningstest'' (drawdown test) utføres ved at brønnen produserer med en stabil rate, og en måler trykkfallet i brønnen.
* En ''trykkoppbygningstest'' (build-up test) gjennomføres ved at brønnen blir stengt etter en produksjonsperiode, og en måler en økning i trykket.
* En ''injeksjonstest'' blir utført ved å injisere vann eller gass i brønnen og måle trykket. 
* En ''interferenstest'' involverer flere brønner og brukes til å kartlegge trykkommunikasjon mellom brønnene.