Redigerer Perikles (avsnitt)

=== Samoiske krig ===

Den [[den samoiske krig|samoiske krig]] var den siste betydelige militærhendelsen før Peloponneskrigen. Etter at Thukydid ble sendt i eksil, ble Perikles gjenvalgt som general, det eneste embetet han offisielt hadde, selv om hans innflytelse var så stor at han var ''de facto'' statens hersker. [[Samos]] var i 440 i krig med Milet om kontrollen over [[Priene]], en antikk by i Jonia ved foten av [[Mykale]]. Miletene kom til Athen for å fremme sin sak mot samoerne. Athenerne beordret at de to partene skulle stoppe kampene og legge saken frem for dom i Athen, men samoerne nektet. Perikles svarte med å godkjenne et dekret som sendte en ekspedisjon til Samos som «anklaget folket der, at selv om de fikk ordre om å avbryte sin krig mot miletene, fulgte de ikke ordre.» I et sjøslag beseiret athenerne ledet av Perikles og ni andre generaler styrkene til Samos og innsatte en administrasjon på øya. Da samoene gjorde opprør mot athensk styre, tvang Perikles opprørerne til å kapitulere etter en hard beleiring på åtte måneder som resulterte i betydelig misnøye blant athenske sjømenn. Perikles kuet så et opprør i [[Østromerriket|Bysantium]], og da han dro hjem til Athen, gav han en begravelsestale til ære for soldatene som døde i ekspedisjonen.<ref>R. Sealey, ''A History of the Greek City States'', 310</ref>

Perikles ledet mellom 438 og 436 Athens flåte i [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] og etablerte vennskapsforbindelser med de greske byene i regionen.<ref>C.J. Tuplin, ''Pontus and the Outside World'', 28</ref> Perikles fokuserte også på interne prosjekter som befestningen av Athen (byggingen av den «midtre muren» rundt 440) og opprettelsen av nye [[klerukhy|klerukhier]] som [[Andros]], [[Naxos (øy)|Naxos]] og [[Thurii]] (444) i tillegg til [[Amfipolis]] (437–436).