Redigerer Pennsylvania (avsnitt)

== Politikk ==
[[Fil:PAState Capitol Back a Bit.JPG|thumb|Delstatsadministrasjonen ligger i Harrisburg.]]
Pennsylvania har hatt fem konstitusjoner (grunnlover) i løpet av sin tid som delstat: [[1776]], [[1790]], [[1838]], [[1874]] og [[1968]].<ref name="jenkinslaw"> [http://www.jenkinslaw.org/collection/researchguides/publications/ann-constitutions.php «23 Pennsylvania Law Weekly 324»]   {{Wayback|url=http://www.jenkinslaw.org/collection/researchguides/publications/ann-constitutions.php |date=20100113203057 }}, 27. mars 2000. ''Jenkins Law Library''</ref> Før denne tiden ble [[Provinsen Pennsylvania|Pennsylvania-provinsen]] styrt i et århundre av det som ble kalt for ''Frame of Government'', et rammeverk for styring, og av dette var det fire versjoner: [[1682]], [[1683]], [[1696]], og [[1701]].<ref name="jenkinslaw" /> Hovedstaden er [[Harrisburg]] hvor den lovgivende forsamling møtes.

Siden 1992 har Pennsylvania gått til [[Det demokratiske partiet]] i presidentvalgene, bortsett fra storbyområdet Pittsburgh som tenderte i retning av [[Det republikanske parti (USA)|Det republikansk partiet ]] ved valget i 2008. Delstaten stemte for [[Bill Clinton]] to ganger med store marginer og noe nærmere i 2000 for [[Al Gore]]. I valget i 2004 beseiret senator [[John F. Kerry]] president [[George W. Bush]] i Pennsylvania med 50,92 prosent mot 48,42 prosent. I valget i 2008 beseiret demokraten Barack Obama republikaneren [[John McCain]] i Pennsylvania med 54 prosent mot 44 prosent. Delstaten har 20 medlemmer i [[valgmannskollegiet (USA)|valgmannskollegiet]].

=== Representasjon i kongressen ===
[[Fil:Pennsylvania Congressional Districts, 113th Congress.tif|miniatyr|Kart over Pennsylvanias 18 kongressdistrikter.]]
Pennsylvanias har to senatorer representert i [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]]. For den 116. (3. januar 2019 til 3. januar 2021) er det [[Bob Casey, Jr.]] (D) og [[Pat Toomey]] (R).

Pennsylvania har 18 representanter i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. Siden valget i 2018 har republikanerne og demokratene hatt 9 hver.

Som alle USAs delstater, er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en [[utøvende makt|utøvende]], en [[lovgivende makt|lovgivende]] og en [[dømmende makt]]. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon.

=== Guvernør ===
Lederen for den utøvende makten er guvernøren, som etter valget i 2014 er [[Tom Wolf (politiker)|Tom Wolf]]. Han slo ut en sittende guvernør for første gang i Pennsylvanias historie. De andre valgte embetsmennene som utgjør den utøvende makten, er viseguvernøren, riksadvokaten, sjefsrevisoren og finansministeren. 

=== Lovgivende forsamling ===
Pennsylvania har et [[tokammersystem]] satt opp i delstatens lovgivning fra 1790. I tiden med William Penn var det kun ett kammer.<ref> [http://www.phmc.state.pa.us/BAH/dam/rg/rg7.htm «Pennsylvania State Archives»]. ''Phmc.state.pa.us''.</ref> Forsamlingen har 50 senatorer<ref> [http://www.legis.state.pa.us/cfdocs/legis/home/member_information/senators_alpha.cfm «Pennsylvania Senators»]. ''Legis.state.pa.us''.</ref> og 203 representanter.<ref> [http://www.legis.state.pa.us/cfdocs/legis/home/member_information/representatives_alpha.cfm «Pennsylvania House of Representatives»]. ''Legis.state.pa.us''.</ref> Republikanerne har hatt flertallet i begge kamre i mange år, og styrkeforholdet etter valget i 2018 er 29-21 i Senatet og 110-93 i Representantenes hus.

=== Domstolene ===
Pennsylvania er inndelt i 60 juridiske distrikter,<ref name="courts"> [http://www.aopc.org/T/CommonPleas/listofcounties.htm «Judicial districts»]   {{Wayback|url=http://www.aopc.org/T/CommonPleas/listofcounties.htm |date=20100720213457 }}. ''Aopc.org''.</ref> de fleste, [[Philadelphia]] unntatt, har distriktsdommere som presiderer over hovedsakelig innledende saksbehandling av forbrytelser og mindre lovovertredelse og sivile klagemål.<ref name="courts" /> Høyesterett i Pennsylvania er den siste ankedomstol. Alle dommere i Pennsylvania er valgt, og justitiarius er bestemt ved seniorat.<ref name="courts" />

=== Skatt ===
Pennsylvania har den 10. høyeste [[skatt]]ebyrde i USA.<ref>[http://taxfoundation.org/state-tax-climate/pennsylvania «The facts on Pennsylvania's Tax Climate»]. ''Tax Foundation''</ref> Innbyggerne betaler total 83,7 milliarder dollar i statlige og lokale skatter med et gjennomsnitt per innbygger på 6 640 dollar årlig. Innbyggerne deler 76 prosent av en total skattebyrde. Mange lokale politikere har forsøkt å øke delstatens inntekter ved å utnytte Pennsylvanias ressurser i større grad. Foreslåtte inntektskilder er å skattlegge boring av [[naturgass]] da Pennsylvania er den eneste delstaten uten en slik skattelegging.<ref> [http://articles.philly.com/2011-07-03/news/29733315_1_shale-tax-extraction-tax-drilling-tax «Shale tax comes up dry for 3d year»]. ''Articles.philly.com''. 3. juli 2011</ref> Andre foreslag til inntekter er å kreve [[Bompengefinansiering|bompenger]] på mellomstatlige motorveier, særskilt transkontinentale I-80 som blir tungt benyttet av reisende fra andre delstater og har store behov på vedlikehold.<ref> [http://www.tollroadsnews.com/node/4527 «Gov Rendell says all of Pennsylvania's transit agencies will get I-80 toll $s»]   {{Wayback|url=http://www.tollroadsnews.com/node/4527 |date=20120405231239 }}. ''TollRoadsNews''. 6. januar 2010.</ref>

[[Omsetningsavgift]] skaffer 39 prosent av delstatens inntekter; skatt på [[Personinntekt|personlig inntekt]] gir 34 prosent; skatt på motorkjøretøyer omtrent 12 prosent og skatt på sigaretter og alkohol omtrent 5 prosent.<ref> [http://www.revenue.pa.gov/Pages/default.aspx Revenue Department]</ref><ref> [http://taxfoundation.org/article/state-sales-gasoline-cigarette-and-alcohol-tax-rates «State Sales, Gasoline, Cigarette, and Alcohol Tax Rates by State, 2000-2014»], ''Tax Fundation''</ref> Skatt på personlig inntekt er flat på 3,07 prosent. Den enkeltes skattbare inntekt er basert på følgende åtte typer inntekter: lønn og godtgjørelser; renter; utbytte; nettofortjeneste fra forretningsdrift; nettofortjeneste fra renter, honorar (royalties), patenter og opphavsrett; inntekter fra eiendommer eller trust og gevinster fra spill og lotterier (unntatt gevinster fra Pennsylvanias delstatslotteri).

=== Byer, kommuner og distrikter ===
Pennsylvania er inndelt i 67 fylker (''counties'').<ref name="PA Manual 6-3">''The Pennsylvania Manual'', s. 6-3.</ref> Fylkene er igjen inndelt i kommuner som er enten inkorporert i byer, bykommuner eller bydistrikter.<ref name="PA Manual 6-5">''Pennsylvania Manual'', s. 6-5.</ref> Et fylke, [[Philadelphia County (Pennsylvania)|Philadelphia County]], er sammenfallende med byen [[Philadelphia]] etter at det ble konsolidert (gjort til enhet) i [[1854]]. Det største fylket er Philadelphia mens det minste er [[Cameron County (Pennsylvania)|Cameron]] (5 085).

Det er 56 byer i Pennsylvania, og de er klassifisert ved befolkning som enten første, andre eller tredjeklasses byer.<ref name="PA Manual 6-3" /><ref>''The Pennsylvania Manual'', s. 6-46.</ref> Philadelphia, Pennsylvanias største by har en befolkning på 1 526 006 og er delstatens eneste førsteklasses by.<ref name="PA Manual 6-5" /> [[Pittsburgh]] (305 704) og [[Scranton (Pennsylvania)|Scranton]] (76 089) er henholdsvis andreklasses og andreklasses 'A'-type byer.<ref name="PA Manual 6-5" />

De øvrige byene, som den tredje og fjerde største — [[Allentown (Pennsylvania)|Allentown]] (118 032) og [[Erie (Pennsylvania)|Erie]] (101 786) — til de minste — [[Parker (Pennsylvania)|Parker]] med en befolkning på kun 840 — er tredjeklasses byer.<ref> [https://www.census.gov/popest/data/cities/totals/2009/tables/SUB-EST2009-04-42.xls&rct=j&q=&esrc=s&sa=U&ei=lBtNVajWHcStsAGX3YG4Cg&ved=0CB8QFjAD&sig2=s5-opACMA51mrtKcxQVYwg&usg=AFQjCNGiMQCps8QsPiaQmi4EHT-07WV5gw «Annual Estimates of the Resident Population for Incorporated Places in Pennsylvania»] (XLS). Population Estimates. United States Census Bureau. 2010.</ref> 

Bykommuner (''boroughs'') er generelt mindre enn byer, men de fleste byer i Pennsylvania har vært inkorporert i en bykommune før de har blitt inkorporert som en by.<ref name="PA Manual 6-3" /> Det er 958 bykommuner i Pennsylvania, og den største er [[State College (Pennsylvania)|State College]] (42 034), og den minste er [[Centralia (Pennsylvania)|Centralia]].

Bydistrikt (''townships'') eller tettsted er den tredje formen for kommune i Pennsylvania og er klassifisert som enten første eller andreklasses. Det er 1 454 andreklasses og 93 førsteklasses bydistrikter.<ref name="PA Manual 6-6">''The Pennsylvania Manual'', s. 6-6.</ref> Andreklasses bydistrikt kan bli førsteklasses om den har en befolkningstetthet på mer enn 300 innbyggere per km² og en folkeavstemning som støtter endringen.<ref name="PA Manual 6-6" /> Pennsylvanias største bydistrikt er Upper Darby Township (82 795), og den minste er East Keating Township (11).

<gallery class="center" caption="Bilder fra Pennsylvania" widths="200px">
Philly skyline.jpg|[[Philadelphia]]
Pittsburgh WEO Night 1.jpg|[[Pittsburgh]] 
Penn campus 2.jpg|[[Universitetet i Pennsylvania]]
</gallery>