Redigerer Penger (avsnitt)

=== Gjeldsbasert ===
[[Fil:Pengemengden_2011.png|thumb|300px|Pengemengden i Norge 1996 - 2011. Rosa er den totale pengemengden og består hovedsakelig av bankkreditt. Rød er penger fra sentralbanken (bankenes kontoer i sentralbanken + kontanter i sirkulasjon).]]

Gjeldsbaserte penger er det dominerende pengesystemet i verden, og brukes også i Norge. Pengene, som i seg selv er verdiløse, representerer egentlig løfter om å betale.

Pengene utstedes av banker og andre finansinstitusjoner med kredittskapende evne, det vil si institusjoner som tar imot innskudd fra samfunnet. Penger utstedes når en kunde (stat, bedrift eller person) lover å betale banken et visst beløp med rente over en gitt periode. Kunden signerer et [[verdipapir]] som lar banken opprette beløpet som bankkreditt på kundens konto.

Bankkreditt kan flyttes til kontoer i andre banker eller tas ut som kontanter, men dette reduserer da bankens [[kapitaldekning]]. For å oppfylle kapitaldekningskravet tilbyr bankene derfor innskuddsrente, samt låner av hverandre til [[pengemarkedsrente]]. Fortjenesten er rentemarginen (utlånsrente – innskuddsrente/pengemarkedsrente).

Bankens kapitaldekning skal også beskytte banken mot risikoer, det vil si lån som misligholdes og andre finansielle tap. Det internasjonale kjernekapitaldekningskravet ([[Basel II]]) er p.t. på 9 prosent. Enkelt forklart vil det si at når en bank låner ut 100 kroner, må den ha minst 9 kroner i aksjekapital. 

Rentenivået (drivkraften bak folks lånevillighet) samt bankenes utlånsvillighet (risikovillighet) er faktorene bak økningen i pengemengden. Pengemengden krymper når lån nedbetales, så for å sikre stabil [[inflasjon]] tar staten opp [[statsgjeld]]. Denne er ikke ment å nedbetales, men å jevnlig fornyes. Lån til staten anses som nesten risikofritt, siden staten har skatter som inntektsgrunnlag.