Redigerer Panikklidelse (avsnitt)

==Behandling==
Psykoterapi er vanligvis førstevalg for behandling av panikklidelse. Når psykoterapi ikke er et alternativ, kan medikamentell behandling benyttes. [[SSRI]]-preparater er ansett som et førstevalg ved medikamentell behandling for panikklidelse.<ref>{{cite journal |last=Cloos |first=Jean-Marc |title=The Treatment of Panic Disorder |journal=Curr Opin Psychiatry |volume=18 |issue=1 |pages=45–50 |year=2005 |url=http://www.medscape.com/viewarticle/497207 |accessdate= 2007-09-25 |pmid=16639183}}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Foldes-Busque | first1 = G. | last2 = Marchand | first2 = A. | last3 = Landry | first3 = P. | title = [Early detection and treatment of panic disorder with or without agoraphobia: update] | journal = Can Fam Physician | volume = 53 | issue = 10 | pages = 1686–93 | month = Oct | year = 2007 | pmid = 17934032 }}</ref>

I tillegg kan mennesker med panikklidelse trenge behandling for andre psykiske problemer. Komorbid depresjon, [[personlighetsforstyrrelse]] og alkoholmisbruk er kjente risikofaktorer for manglende behandlingseffektivitet.<ref>{{Cite journal  | last1 = Seguí | first1 = J. | last2 = Márquez | first2 = M. | last3 = Canet | first3 = J. | last4 = García | first4 = L. | title = [Causes of failure in psychopharmacological treatment of anxiety disorder] | journal = Actas Esp Psiquiatr | volume = 27 | issue = 4 | pages = 250–8 | month =  | year =  1999| doi =  | pmid = 10469946 }}</ref>

Som ved mange andre lidelser kan det å ha støtte fra familie og venner som forstår tilstanden, bidra til å styrke tilfriskning også ved panikklidelse.  

Gjeldende retningslinjer for behandling fra [[American Psychiatric Association]] og [[American Medical Association]] anbefaler primært enten kognitiv-atferdsterapi eller en av en rekke medikamentelle intervensjoner. Det finnes dokumentasjon som tyder på at en kombinasjon av disse behandlingsformene er det mest effektive.<ref>{{cite journal |author=Barlow DH, Gorman JM, Shear MK, Woods SW |title=Cognitive-behavioral therapy, [[imipramine]], or their combination for panic disorder: A randomized controlled trial |journal=JAMA |volume=283 |issue=19 |pages=2529–36 |year=2000 |month=May |pmid=10815116 |doi=10.1001/jama.283.19.2529 }}</ref><ref name="Marks93">{{cite journal |author=Marks IM, Swinson RP, Başoğlu M, ''et al.'' |title=Alprazolam and exposure alone and combined in panic disorder with agoraphobia. A controlled study in London and Toronto |journal=Br J Psychiatry |volume=162 |issue= |pages=776–87 |year=1993 |month=June |pmid=8101126 |doi=10.1192/bjp.162.6.776 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Wiborg IM, Dahl AA |title=Does brief dynamic psychotherapy reduce the relapse rate of panic disorder? |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=53 |issue=8 |pages=689–94 |year=1996 |month=August |pmid=8694682 }}</ref>

===Psykoterapi/samtalebehandling===
Kognitiv atferdsterapi (CBT) og en utprøvd form for psykodynamisk [[psykoterapi]] har vist seg effektiv i behandling av panikklidelse med og uten agorafobi.<ref name="Marks93"/><ref>{{cite journal |author=Milrod BL, Leon AC, Barber JP, Markowitz JC, Graf E |title=Do comorbid personality disorders moderate panic-focused psychotherapy? An exploratory examination of the American Psychiatric Association practice guideline |journal=J Clin Psychiatry |volume=68 |issue=6 |pages=885–91 |year=2007 |month=June |pmid=17592913 |url=http://article.psychiatrist.com/?ContentType=START&ID=10003109 |doi=10.4088/JCP.v68n0610}}</ref><ref>{{cite journal |author=Barlow DH, Gorman JM, Shear MK, Woods SW |title=Cognitive-behavioral therapy, imipramine, or their combination for panic disorder: A randomized controlled trial |journal=JAMA |volume=283 |issue=19 |pages=2529–36 |year=2000 |month=May |pmid=10815116 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10815116 |doi=10.1001/jama.283.19.2529}}</ref> En rekke randomiserte kliniske studier har vist at CBT oppnår panikk-fri status hos 70-90 % av pasientene.<ref name="Choy"/>

Noe bedring kan bli observert etter forholdsvis kort tid - rundt 6 til 8 uker. Psykoterapi kan forbedre effektiviteten av medisinering, redusere sannsynligheten for tilbakefall for pasienter som har avbrutt medisinering, og tilby hjelp til mennesker med panikklidelse som ikke har respondert som ønsket på medisinering.<ref name="Choy">{{cite journal |author=Choy Y |title=Treatment Planning for Panic Disorder |journal=Psychiatric Times |volume=25 |issue=2 |date=1. februar 2008 |url=http://www.psychiatrictimes.com/panic-disorder/article/10168/1147676}}</ref>

Målet med kognitiv atferdsterapi er å hjelpe en pasient med å omorganisere tankeprosesser og engstelige tanker omkring en opplevelse som frembringer panikk. Ved kognitiv atferdsterapi kan man kontrollert forsøke å indusere panikkangst.  

Symptominduksjon pågår vanligvis i ett minutt og kan omfatte:

* '''Tilsiktet hyperventilering'''  – skaper svimmelhet og tåkesyn ([[hypokapni]])
* '''Snurre rundt i en stol'''  – skaper svimmelhet og forvirring om retning
* '''Puste gjennom et sugerør'''  – skaper [[dyspné]] og innsnevring av luftveier  
* '''Holde pusten'''  – skaper følelsen av å være andpusten 
* '''Løpe på stedet'''  – skaper økt puls, pust og svette 
* '''Spenne kroppen'''  – skaper følelsen av å være spent og årvåken 

Poenget ved symptominduksjon er at øvelsene skal etterligne de mest skremmende symptomene ved et panikkanfall. Symptominduksjon bør gjentas tre til fem ganger per dag frem til pasienten har liten eller ingen angst i forhold til de symptomer som blir indusert. Ofte vil det ta uker før pasienten ikke føler noe angst i forhold til de induserte symptomene. Med gjentatte forsøk lærer en person gjennom erfaring at disse symptomene ikke trenger å fryktes, og hen blir mindre sensitiv for disse opplevelsene. 

For pasienter med panikklidelse med agorafobi vil kognitiv atferdsterapi vanligvis innbefatte '''in vivo eksponering''' . Dette innebærer at pasienten sammen med en terapeut gradvis blir eksponert for den faktiske situasjonen som provoserer panikk.<ref name="Choy"/>

En annen form for psykoterapi som har vist effekt i kontrollerte kliniske studier, er '''panikk-fokusert psykodynamisk psykoterapi'''. Denne formen for behandling fokuserer på rollen som avhengighet, separasjonsangst, og sinne spiller i å forårsake panikklidelse. Den underliggende teorien antar at på grunn av biologisk sårbarhet og/eller tidlige traumatiske erfaringer vil mennesker med panikklidelse ha en fryktbetinget avhengighet av andre for å føle trygghet, noe som fører til separasjonsangst og defensivt sinne. Behandling innebærer først å utforske de stressorene som fører til panikkepisoder, deretter en utforskning av psykodynamikken i konfliktene som er underliggende og forsvarsmekanismene som bidrar til panikkanfallene. Behandlingsformen retter oppmerksomhet mot temaer som overføring og separasjonsangst i terapeut-pasient-forholdet.<ref>{{cite journal |author=Busch FN and Milrod BL |title=Panic-Focused Psychodynamic Psychotherapy|journal=Psychiatric Times |volume=25 |issue=2 |date=1. februar 2008 |url=http://www.psychiatrictimes.com/psychotherapy/article/10168/1147526}}</ref>
 
Komparative kliniske studier tyder på at muskelavslapningsteknikker og pusteøvelser ikke er effektivt i å redusere panikkanfall.<ref name="Choy"/> Faktisk kan pusteøvelsene øke risikoen for tilbakefall.<ref>{{cite journal |author=Schmidt NB, Woolaway-Bickel K, Trakowski J ''et al.'' |title=Dismantling cognitive-behavioral treatment for panic disorder: questioning the utility of breathing retraining |journal=J Consult Clin Psychol|volume=68 |pages=417–424 |year=2000 |url=http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=2000-15699-006 |doi=10.1037/0022-006X.68.3.417 |pmid=10883558 |issue=3}}</ref>

===Medisinering===
Medikamenter kan brukes til å behandle panikklidelse. Eksempler på slike medikamenter kan være:
* [[Antidepressiva]] som ([[SSRI]]), og trisykliske antidepressiva. Disse taes regelmessig hver dag, og endrer nivåer av [[nevrotransmitter]]e i hjernen, noe som kan bidra til å redusere angstsymptomer. Selv om disse medikamentene er beskrevet som "antidepressiva", har de fleste av dem angstdempende egenskaper.   
* Beroligende medikamenter ([[benzodiazepiner]]): Bruk av benzodiazepiner ved panikklidelse er kontroversielt.  Det finnes fagfolk som anbefaler benzodiazepiner som en strategi for langtidsbehandling.<ref>[104] ^ Uhlenhuth EH, Balter MB, Ban TA, Yang K (1999). "International study of expert judgment on therapeutic use of benzodiazepines and other psychotherapeutic medications: VI. Trends in recommendations for the pharmacotherapy of anxiety disorders, 1992-1997". Depress Anxiety 9 (3): 107–16. PMID 10356648.</ref><ref>{{Cite journal  | last1 = Nardi | first1 = AE. | last2 = Perna | first2 = G. | title = Clonazepam in the treatment of psychiatric disorders: an update. | journal = Int Clin Psychopharmacol | volume = 21 | issue = 3 | pages = 131–42 | month = May | year = 2006 | doi = 10.1097/01.yic.0000194379.65460.a6 | pmid = 16528135 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Uhlenhuth EH, Balter MB, Ban TA, Yang K |title=Trends in recommendations for the pharmacotherapy of anxiety disorders by an international expert panel, 1992-1997 |journal=Eur Neuropsychopharmacol |volume=9 Suppl 6 |issue= |pages=S393–8 |year=1999 |pmid=10622685 |doi=10.1016/S0924-977X(99)00050-4}}</ref><ref>{{cite journal |author=Uhlenhuth EH, Balter MB, Ban TA, Yang K |title=International study of expert judgment on therapeutic use of benzodiazepines and other psychotherapeutic medications: IV. Therapeutic dose dependence and abuse liability of benzodiazepines in the long-term treatment of anxiety disorders |journal=J Clin Psychopharmacol |volume=19 |issue=6 Suppl 2 |pages=23S–29S |year=1999 |pmid=10587281 |doi=10.1097/00004714-199912002-00005}}</ref> Men de fleste fagfolk mener at benzodiazepiner bør unngås på grunn av risikoen for utvikling av [[toleranse]] og [[fysisk avhengighet]].<ref>{{cite journal |author=Damsa C, Lazignac C, Iancu R, ''et al.'' |title=[Panic disorders: differential diagnosis and care in emergencies] |language=fransk |journal=Rev Med Suisse |volume=4 |issue=144 |pages=404–6, 408–9 |year=2008 |month=February |pmid=18320769 |doi= |url=}}</ref> Britiske helsemyndigheter ved The National Institute for Clinical Excellence (NICE) konkluderte med at benzodiazepiner ikke er effektive på lang sikt og kun anbefales brukt ved kortsiktig behandling av panikklidelse.<ref name="cgftmamoa2004">{{cite web |author=McIntosh A, Cohen A, Turnbull N ''et al.'' |title=Clinical guidelines and evidence review for panic disorder and generalised anxiety disorder |url=http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/cg022fullguideline.pdf |publisher=National Collaborating Centre for Primary Care |format=PDF |year=2004 |accessdate=2009-06-16 |archive-date=2009-02-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090219140855/http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/cg022fullguideline.pdf |url-status=yes }}</ref> Foreningen "The World Federation of Societies of Biological Psychiatry," sier at benzodiazepiner ikke skal brukes som et førstevalg ved behandling, men at det er et alternativ for behandling ved resistente tilfeller av panikklidelse.<ref name="Bandelow-2002">{{Cite journal  | last1 = Bandelow | first1 = B. | last2 = Zohar | first2 = J. | last3 = Hollander | first3 = E. | last4 = Kasper | first4 = S. | last5 = Möller | first5 = HJ. | title = World Federation of Societies of Biological Psychiatry (WFSBP) guidelines for the pharmacological treatment of anxiety, obsessive-compulsive and posttraumatic stress disorders. | journal = World J Biol Psychiatry | volume = 3 | issue = 4 | pages = 171–99 | month = Oct | year = 2002 | pmid = 12516310  | doi = 10.3109/15622970209150621  | author6 = World Federation of Societies of Biological Psychiatry Task Force on Treatment Guidelines for Anxiety, Obsessive-Compulsive and Posttraumatic Stress Disorders }}</ref>

Til tross for økt fokus og anbefalinger om bruk av antidepressiva og andre legemidler eller metoder for behandling av angst heller en benzodiazepiner, blir benzodiazepiner fremdeles ofte brukt som behandling for panikklidelse.<ref>{{cite journal |author=Bruce SE, Vasile RG, Goisman RM, ''et al.'' |title=Are benzodiazepines still the medication of choice for patients with panic disorder with or without agoraphobia? |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2003-08_160_8/page/1432 |journal=Am J Psychiatry |volume=160 |issue=8 |pages=1432–8 |year=2003 |pmid=12900305|doi=10.1176/appi.ajp.160.8.1432}}</ref><ref>{{cite journal |author=Stevens JC, Pollack MH |title=Benzodiazepines in clinical practice: consideration of their long-term use and alternative agents |journal=J Clin Psychiatry |volume=66 Suppl 2 |issue= |pages=21–7 |year=2005 |pmid=15762816 }}</ref>