Redigerer Oslo domkirke (avsnitt)

== Inventar ==
<div style="float:left;clear:left;">[[Fil:Oslo Domkirke prekestol.JPG|thumb|left|Prekestolen kom til kirken samtidig med altertavlen i 1699. Den er laget av de samme kunstnerne som stod bak altertavlen.{{byline|Foto: A-S. Ofrim|9. august 2010}}]]
[[Fil:Oslo domkirke oppgangen til prekestolen.jpg|thumb|left|Døren opp til prekestolen har en innskrift skrevet av [[Christian Muus]], som var domkirkens første [[stiftsprost]]. I innskriften sammenligner han prekestolen med Sions berg og presten med en fredsengel.<ref name=brunsvik38>Hilde Brunsvik side 38</ref>{{byline|Foto: A-S. Ofrim|21. juni 2012}}]]</div>
[[Fil:Oslo domkirke 20120624-11.JPG|thumb|Altertavlen i barokk kom på plass i kirken i 1699. Den er påbegynt av en ukjent nederlandsk kunstner og avsluttet av norske treskjærere ved Lars Sivertsen.{{byline|Foto: Hans A. Rosbach|24. juni 2012}}]]
Domkirkens [[Barokken|barokkinventar]] med [[altertavle]] og [[prekestol]] kom på plass i kirken allerede i 1699. Begge er påbegynt av en ukjent nederlandsk kunstner som reiste fra oppdraget før det var fullført. Både altertavlen og prekestolen ble derfor ferdigstilt i akantusstil av norske treskjærere under ledelse av Lars Sivertsen.

=== Altertavlen ===
Kirsten Toller, en rik enke bosatt i byen, gav 500 [[riksdaler]] til utføringen av altertavlen og den ble utstyrt med hennes families [[våpenskjold]].<ref name="barokkinterioret2">[http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2735/barokkinterioret/ Oslo Domkirke: Barokkinteriøret] {{Wayback|url=http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2735/barokkinterioret/ |date=20111222064617 }}</ref>

Altertavlen er utført i skåret, bemalt og forgylt tre og måler 828&nbsp;cm x 557&nbsp;cm x 150&nbsp;cm.<ref name="niku2">[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»] {{Wayback|url=http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf |date=20141105001122 }}</ref> Tavlen og de enkelte elementene den består av, har blitt endret flere ganger i årenes løp. Den har blitt utsatt for stor slitasje blant annet som følge av flere flyttinger. Den sto i domkirken i årene 1700-1850, så ble den lagret først på kirkeloftet og så på brannvaktens loft frem til 1901. Fra 1901 til 1903 var den stilt ut på [[Norsk Folkemuseum]]s kulturhistoriske utstilling for deretter å bli utstilt i [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo frem til 1925. Da ble den overført til Prestenes kirke - dagens [[Majorstuen kirke]] - hvor den sto til 1944. Fra 1944 var den lagret i [[Tingelstad kirke]] inntil den kom tilbake til Oslo domkirke for godt i 1950.<ref name="niku2" />

Kunstneren som utførte altertavlen, har gitt personene som fremstilles et sydlandsk utseende og store neser. Dette har senere blitt endret slik at disiplene ikke lenger har krumme neser, men ser nordiske ut.<ref group="note">Blant annet Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..» side 13: «...[..]..Samtlige av figurene bak nattverdsbordet har gjennomgått «plastiske operasjoner» og fått «rettet» sine opprinnelige krumme neser. Hovedsakelig skjedde dette rundt 1825. På denne tid diskuterte det norske samfunn jødenes adgang til riket....[..]..» og «...[..]..Mest oppsiktsvekkende er forandringene som er gjort i ansiktene på Jesus og disiplene som sitter bak nattverdsbordet. Den hollandske mester ga dem et sydlandsk - kanskje etter hans oppfatning jødisk utseende - med krumme neser. Ganske annerledes enn de «norske» disiplene som samtidig benket seg rundt nattverdsbordet i altertavlene i eksempelvis Valdres og Gudbrandsdalen. I 1839 uttrykte Kirkeinspeksjonen sterk misnøye med domkirkens altertavle, fordi dens «mislykkede figurer forstyrret andakten og vakte forargelse”. ”Kan noget være mer stødende for øiet end alt dette» undrer dens representanter.....[..]..»</ref><ref name="niku2" />

Altertavlen er utført i to deler; motivet på den nederste delen er [[nattverden]], mens Kristus på korset med Maria og Johannes er motivet på den øverste delen. På toppen av altertavlen står den seirende Kristus.

==== Nattverden ====
Nattverden er tredimensjonal, med [[Jesus Kristus|Jesus]] og [[apostlene]] samlet rundt bordet. Jesus sitter på langsiden bakerst og på hver side av han sitter fire disipler, et par av de andre sitter 
ved bordendene. Disippelen [[Apostelen Johannes|Johannes]] sitter nærmest til venstre for Jesus; han har lent seg så langt inn mot høyre at han dekker Jesu overkropp. [[Apostelen Judas|Judas]] sitter foran bordet, på høyre side i.bildet

Både disiplene og Jesus er kledd i grønne og brune kapper pyntet med kraver og belter som er forgylt.

På det dekkede bordet er det 12 tallerkener i gull samt to lysestaker med tente lys. Vinkalken står like til høyre for Jesus. Midt på bordet ligger påskelammet på et ovalt fat og på duken ligger brød. Over selve bordet henger en lysekrone med levende lys.

Scenen viser Jesus med hevet høyre hånd, og disiplenes forferdede ansiktsuttrykk tyder på at kunstneren har villet fremstille øyeblikket da Jesus sier: «En av dere skal forråde meg». Den eneste av disiplene som er fremstilt helt uanfektet er Judas. Han sitter med ryggen til Jesus og med pengepungen i hånden.

==== Korsfestelsen ====
I korsfestelsesscenen over står [[Jomfru Maria|Maria]] til venstre og ser opp på Jesus som henger på korset. Hun holder hendene som i bønn. På den andre siden av korset står Johannes, han ser mot Maria.

==== Toppstykket ====
Tavlen er smykket med to par utskårne forgylte vinger. De som er montert utenfor nattverdsscenen er formet som blomstrende akantusranker, disse fletter seg inn i hverandre. På utsiden av korsfestelsesscenen er utskjæringene utformet som vinranker med drueklaser og blader.

=== Prekestolen ===
[[Fil:Oslo domkirke 20120624-65.JPG|thumb|Døpefonten fra 1721. I gulvet slangen som tråkkes på under dåpen.{{byline|Foto: Hans A. Rosbach|24. juni 2012}}]]
Prekestolen har rike utskjæringer med engler og akantus. Den har oppgang og himling og følgende mål; høyde ca. 120&nbsp;cm, diameter 188&nbsp;cm og høyden på akantusfeltet er 85&nbsp;cm. Oppgangen måler 120&nbsp;cm x 250&nbsp;cm. Himlingens diameter utgjør 270&nbsp;cm. Prekestolen er utført i bemalt og forgylt tre.<ref name=niku/>

Over himlingen på prekestolen sees kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]s monogram. Dette er en kopi; originalen eies av [[Folkemuseet]].<ref name=brunsvik38/> På en stolpe bak stedet presten står under prekenen, henger et timeglass med fire sylindre. Den viser kvarter, halvtime, tre kvarter og en hel time. Timeglasset var tidligere plassert på forsiden slik at menigheten kunne følge med på hvor lenge prekenen varte. Kongen hadde fastsatt at prekenen ikke skulle overskride en time.<ref name="barokkinterioret2"/>

I fronten er det montert en plakett hvor det er skrevet: «Når himmel og jord og alt forgår, Gudsord og løfte til evig står.»<ref name=brunsvik38/>
Prekestolen var en gave til kirken fra madam Roll og Zacharias Gran.<ref name=niku/>

=== Døpefonten ===
Det er noe uklart om kirken hadde [[døpefont]] de første årene. Dagens font kom til kirken i 1720-årene og var en gave fra rektor ved [[Oslo katedralskole]], [[Jacob Rasch]]. Fonten er i akantusbarokk, utført i tre som er forgylt og malt. Den er datert til 1721 og måler 91 x 63/79&nbsp;cm.<ref name=niku/>

Det hersker usikkerhet rundt hvem som har utført døpefonten. På domkirkens hjemmeside fremgår det at den er laget av [[Torsten Ottersen Hoff]].<ref name="barokkinterioret2"/> I en rapport fra [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] utarbeidet i 2001/2002 etter restaurering av inventaret fremgår det at den er tilskrevet Lars Sivertsen.<ref name=niku/>

Opprinnelig hørte det et dåpshus til døpefonten, men dette har forsvunnet. Den eneste omtalen av utseendet man kjenner til er klokker Bastian Svendsens beskrivelse fra 1851:<ref name=niku/>
{{sitat|…den ved Døbefonden anbragte Forziring, bestaaende af en Skranke med dreide Søiler, indenfor hvilken Fadderne traadte, naar Barnet skulde døbes, en Thronhimmel over Døbefonden, hvorunder en sterkt forgylt Due….|Bastian Svendsen i 1851}}

Dåpsfatet stammer fra Hellig Trefoldigheds kirke, er i sølv og ble laget i 1656. Det var en gave fra stattholder [[Gregers Krabbe]]. I 1772 ble det gjort om i såkalt [[Régence|Régence-stil]]. Fatet tas bare frem ved dåpshandlinger og andre seremonier og oppbevares til daglig i en safe.<ref name=HildeBrunsvik44>Hilde Brunsvik side 44</ref>
Altertavlen, prekestolen og døpefonten ble restaurert i 1997. Restaureringen ble bekostet av [[Oslo Rotary Klubb]].<ref group="note">Opplysningen om at [[Oslo Rotary Klubb]] bekostet restaureringen av deler av inventaret i 1997 stammer fra en plakett ved inngangspartiet i domkirken.</ref>

=== Kongestolen ===
[[Fil:Oslo domkirke 20120624-29.JPG|thumb|Kongestolen  med Haakon VIIs monogram.{{byline|Foto: Hans A. Rosbach|24. juni 2012}}]]
Kongestolen ble opprinnelig bygget i 1700 i forbindelse med et besøk av [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]], og den fikk kongens navnesiffer på tronhimmelen over. Navnesifferet var flankert av to løver. Den er senere endret og restaurert, men har hele tiden hatt samme plassering i kirkerommet. Initialene viser i dag H7 for kong Haakon VII. Denne endringen ble gjort rundt 1950.
[[Fil:Oslo domkirke interiør OB.Y3186.jpg|thumb|left|Kongestolen slik den så ut i 1929, fotografert av [[Anders Beer Wilse]]. Motivet er sett mot hovedinngangen med benker, lysekrone, [[Lambert Daniel Kastens]]' orgel og med kongestolen til venstre. Bildet tilhører [[Oslo Museum]].{{byline|Foto: [[Anders Beer Wilse]]|1929}}]]
Etter at Norge kom i union med Sverige i 1814, ble det foretatt endringer med kongestolen under ledelse av arkitekt Jørgen Gerhard Løser.<ref name=BergogHagtvedt7677>Berg og Hagtvedt side 76–77</ref> Navnesifferet til Frederik IV som hadde vært plassert over kongestolen i mer enn hundre år, ble fjernet. [[Karl II]] fikk sitt monogram i stedet malt «paa en Blikplade omgivet av et smukt Løvværk».<ref name=BergogHagtvedt7677/> Selve kongestolen ble malt lyseblå og trukket innvendig med rødt stoff.

Karl II besøkte aldri Norge og fikk ikke sett kongestolen. Han døde i 1818 og da overtok [[Karl III Johan]].

Under Karl III Johan ble den opprinnelige kongelosjen revet og det ble satt inn en ny etter tegninger av byggmester Jacob Edvard Flintoe, bror av maleren [[Johannes Flintoe]].<ref name=BergogHagtvedt7879>Berg og Hagtvedt side 78–79</ref> Maleren selv var svært aktiv med i prosjektet, og det antas at han sto for de mer avanserte oppgavene. Kongestolen fikk et klassisk utseende. Den ble utført på [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]]. Arno Berg beskriver kongestolen slik:<ref name=BergogHagtvedt78>Berg og Hagtvedt side 78</ref>{{sitat|Selve stolen var inndelt i 8 hjørnelisener og hadde 5 fag «2rams vinduer og var kronet af 
gesims med fris og attika». Innvendig hadde stolen kasett-tak med gipsrosetter.|Arno Berg side 78}}
Kobberstikkeren og maleren [[Heinrich August Grosch]] tilbød seg å utføre malerarbeidet på kongestolen og fikk til slutt oppdraget, selv om kirkevergen hadde uttalt at han tvilte på Grosch «da jeg ikke kiender noget til manden eller mig er bekient hvorvidt han er duelig eller ikke.»<ref name=BergogHagtvedt79>Berg og Hagtvedt side 79</ref> 
Innvendig ble det hengt opp grønne silkegardiner som ble pyntet og holdt til siden med gullsnorer.

===Orglene===
[[Fil:Oslo domkirke 20120624-72.JPG|thumb|left|[[Lambert Daniel Kastens|Kastens]] sto for byggingen av barokkorgelet i 1720-årene og det ble ferdig i 1727.{{byline|Foto: Hans A. Rosbach|24. juni 2012}}]] 
[[Fil:Oslo domkirke kororgel.jpg|thumb|Kororgelet er som hovedorgelet bygget av Ryde & Berg Orgelbyggeri. Orgelet har 16 stemmer.<ref name=kororgel>{{Kilde www|url = http://www.ryde-berg.no/orgel/index.php?option=com_content&view=article&id=37&Itemid=63&lang=no|tittel = Opus 34 Oslo domkirke 16 st.|besøksdato = 4. januar 2016|utgiver = Ryde & Berg Orgelbyggeri|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160104125616/http://www.ryde-berg.no/orgel/index.php?option=com_content&view=article&id=37&Itemid=63&lang=no|arkivdato = 2016-01-04}}</ref> Utseendemessig er det tilpasset kirkens barokkinventar.{{byline|Foto: A-S. Ofrim|20. november 2010}}]]
Domkirkens første orgel ble bygget i 1702 av svensken {{ikkerød|Carl Gustav Luckvitz}} og var en gave til kirken fra [[Casper Herman Hausmann]].<ref group=note>Kildene varierer når det gjelder årstallet for det første orgelet. Domkirkens hjemmeside [http://www.oslodomkirke.no/artikler/1134/orglene/ om orglene] {{Wayback|url=http://www.oslodomkirke.no/artikler/1134/orglene/ |date=20111104083542 }} og [[Knut Are Tvedt]] i ''OSLO byleksikon'' fra 2010 skriver 1711. [[Hilde Brunsvik]] skriver 1702 i ''En guide til Oslo domkirke'' og det samme gjør Arno Berg blant annet på side 326.</ref>
Orgelet ble ganske snart ansett som ubrukelig og i 1722 ble det sendt en henvendelse til orgelbygger [[Lambert Daniel Kastens]] i København, men han hadde ikke anledning på det tidspunkt. Først i august 1726 kom Kastens til Christiania.<ref name=BergogHagtvedt65>Berg og Hagtvedt side 65</ref> Han bygget et nytt orgel, som han mente seg ferdig med allerede i april året etter. Deler av ornamentikken ble utført av Torsten Ottersen Hoff.

Orgelet ble en kostbar affære. Om man regner alle utgifter med, kom det på mye over {{formatnum:4000}} riksdaler.<ref name=BergogHagtvedt68>Berg og Hagtvedt side 68</ref> Kirken hadde lånt penger av katedralskolen til orgelutgiftene, men de strakk ikke til, så man måtte i tillegg låne penger fra velstående borgere. Orgelet ble tatt i bruk første gang i 1729 av kirkens organist [[Johan Frederik Clasen]].<ref name=BergogHagtvedt68/>

Orgelet ble skadet etter restaureringen i 1850-årene og ble skiftet ut i 1883.<ref name=brunsvik49>Hilde Brunsvik side 49</ref> Oppdraget med å bygge et nytt orgel til kirken gikk til den norske orgelbyggeren [[August Nielsen (orgelbygger)|August Nielsen]], som hadde orgelfabrikken [[August Nielsens orgelfabrikk]] i Oslo. Dette orgelet fikk kort levetid og snart var man i gang med å planlegge et nytt. Denne gangen var det den tyske orgelfabrikken [[Walcker Orgelbau|E.F. Walcker]] som fikk oppdraget og orgelet sto ferdig i kirken i 1930.<ref name=brunsvik49/>

Etter 30 års tid ble orgelet ansett for å være gammeldags, og på begynnelsen av 1970-årene gjennomførte orgelbyggeren J.H. Jørgensen en omfattende ombygging. Jørgensen beholdt da flere av Walckers piper. Resultatet av restaureringen ble ikke ansett for tilfredsstillende, og man begynte derfor å planlegge anskaffelsen av helt nytt orgel.<ref name=brunsvik49/>

Det nåværende orgelet er bygget av [[Ryde & Berg Orgelbyggeri]] i 1997, til kirkens 300-årsjubileum. Kastens' orgelfasade benyttes fremdeles.

Det nye instrumentet har 53 registre, tre manualer og pedal.<ref name=hovedorgel>{{Kilde www |url = http://www.ryde-berg.no/orgel/index.php?option=com_content&view=article&id=42&Itemid=70&lang=no |tittel = Opus 39 Oslo domkirke 53 st. |besøksdato = 4. januar 2016 |utgiver = Ryde & Berg Orgelbyggeri |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20160416034932/http://ryde-berg.no/orgel/index.php?option=com_content&view=article&id=42&Itemid=70&lang=no |arkivdato = 2016-04-16 }}</ref> [[Hovedverk]]et spilles fra den nederste manualen, [[positiv (orgel)|positivet]] spilles fra den midterste manualen, [[svellverk]]et spilles fra den øverste manualen og [[pedalverk]]et spilles på pedalen.

{{Kot|Hovedorgelets disposisjon|style="clear:left;"}}
{| border="0" cellspacing="24" cellpadding="18" style="border-collapse:collapse;" 
| style="vertical-align:top" |
{| border="0"
| colspan=3 | '''I Hovedverk''' C–a<sup>3</sup>
----
|- 
| 1. || Principal || 16′
|- 
| 2. || Bordun || 16′
|- 
| 3. || Principal || 8′
|- 
| 4. || Gamba || 8′
|- 
| 5. || Spissfløyte || 8′
|- 
| 6. || Oktav || 4′
|- 
| 7. || Gedaktfløyte || 4′
|- 
| 8. || Kvint || 2<sup>2</sup>/<sub>3</sub>′
|- 
| 9. || Oktav || 2′
|- 
| 10. || Mixtur VII
|- 
| 11. || Mixtur III
|- 
| 12. || Cornet V || 8′
|- 
| 13. || Trompet || 16′
|- 
| 14. || Trompet || 8′
|}
| style="vertical-align:top" |
{| border="0"
| colspan=3 | '''II Positiv''' C–a<sup>3</sup>
----
|- 
| 15. || Principal || 8′
|- 
| 16. || Gedakt || 8′
|- 
| 17. || Vox candida || 8′
|- 
| 18. || Oktav || 4′
|- 
| 19. || Rørfløyte || 4′
|- 
| 20. || Kvint || 2<sup>2</sup>/<sub>3</sub>′
|- 
| 21. || Oktav || 2′
|- 
| 22. || Terz || 1<sup>3</sup>/<sub>5</sub>′
|- 
| 23. || Kvint || 1<sup>1</sup>/<sub>3</sub>′
|- 
| 24. || Mixtur III
|- 
| 25. || Trompet || 8′
|- 
| 26. || Kromhorn || 8′
|- 
|  || ''Tremulant''
|}
| style="vertical-align:top" |
{| border="0"
| colspan=3 | '''III Svellverk''' C–a<sup>3</sup>
----
|- 
| 27. || Bordun || 16′
|- 
| 28. || Flúte Harm. || 8′
|- 
| 29. || Bordun || 8′
|- 
| 30. || Fugara || 8′
|- 
| 31. || Voce celeste || 8′
|- 
| 32. || Principal || 4′
|- 
| 33. || Italiensk fløyte || 4′
|- 
| 34. || Nasard || 2<sup>2</sup>/<sub>3</sub>′
|- 
| 35. || Waldfløyte || 2′
|- 
| 36. || Terz || 1<sup>3</sup>/<sub>5</sub>′
|- 
| 37. || Mixtur VI
|- 
| 38. || Bombarde || 16′
|- 
| 39. || Trompet Harm. || 8′
|- 
| 40. || Obo || 8′
|- 
| 41. || Clairone || 4′
|- 
|  || ''Tremulant''
|}
| style="vertical-align:top" |
{| border="0"
| colspan=3 | '''Pedal''' C–f<sup>1</sup>
----
|- 
| 42. || Grand bourdon || 32′
|- 
| 43. || Principal || 16′
|- 
| 44. || Subbas || 16′
|- 
| 45. || Fløytebass || 16′
|- 
| 46. || Oktav || 8′
|- 
| 47. || Gedakt || 8′
|- 
| 48. || Oktav || 4′
|- 
| 49. || Mixtur V
|- 
| 50. || Basun || 32′
|- 
| 51. || Basun || 16′
|- 
| 52. || Trompet || 8′
|- 
| 53. || Trompet || 4′
|}
|}
* ''Kopler:'' II/I, III/I, III/II, I/Ped, II/Ped, III/Ped, III 4 /Ped
{{Kob}}

[[Fil:Oslo domkirke lysekroner og orgel CROP.jpg|thumb|To av lysekronene i domkirken. I bakgrunnen orgelet.{{byline|Foto: mararie|22. oktober 2010}}]]

I tillegg til hovedorgelet finnes to mindre orgler i domkirken. De er også bygget av Ryde. Det ene står i koret og omtales som kororgelet. Verket har 16 stemmer og [[tremolo]]. Fasaden er tegnet av arkitekt [[Ulf Oldæus]] og er utseendemessig tilpasset kirkens barokkinventar. Oldæus har også tegnet korstolene.<ref name=brunsvik53>Hilde Brunsvik side 53</ref>

{{Kot|Kororgelets disposisjon|style="clear:left;"}}
{| border="0" cellspacing="24" cellpadding="18" style="border-collapse:collapse;" 
| style="vertical-align:top" |
{| border="0"
| colspan=4 | '''I Hovedverk''' C–g<sup>3</sup>
----
|- 
| 1. ||Principal ||16'
|- 
|2. ||Oktav ||8'
|- 
|3. ||Bourdon ||8'
|- 
|4. ||Vox candida ||8'
|- 
|5. ||Oktav ||4'
|- 
|6. ||Kvint <small>(Delte register)</small> ||2<sup>2</sup>/<sub>3</sub>'
|- 
|7. ||Oktav <small>(Delte register)</small> ||2'
|- 
|8. ||Ters <small>(Delte register)</small> ||1<sup>3</sup>/<sub>5</sub>'
|- 
|9. ||Mixtur V
|- 
|10. ||Trompet <small>(Delte register)</small> ||8'
|}
| style="vertical-align:top" |
{| border="0"
| colspan=4 | '''II Svellverk''' C–g<sup>3</sup>
----
|- 
|11. ||Bordun ||8'
|- 
|12. ||Salicional ||8'
|- 
|13. ||Principal ||4'
|- 
|14. ||Waldfløyte {{0}}||2'
|- 
|  ||''Tremulant''
|}
| style="vertical-align:top" |
{| border="0"
| colspan=4 | '''Pedal''' C–f<sup>1</sup>
----
|- 
|15. ||Subbas ||16'
|- 
|16. ||Principal ||8'
|}
|}
* ''Kopler:'' II/I, I/Ped, II/Ped, II 4' /Ped
{{Kob}}

Det tredje orgelet er et flyttbart kisteorgel fra 1985 med fire stemmer.

=== Benker, stoler og gallerier ===

Allerede da kirken ble innviet, eller kort tid etter, var det benker i kirken. For øvrig har kirkerommet trolig fremstått som relativt nøkternt. Fem navngitte snekkere utførte stolene og arbeider på dørene for 500 riksdaler.<ref name=BergogHagtvedt42>Berg og Hagtvedt side 42</ref> Innelukkede stoler langs veggene omtales også, uten at det fremgår hvor mange det var.<ref name=BergogHagtvedt42/> Det var vanlig at folk som ville ha lukkede stoler selv måtte betale og besørge byggingen av stolene, så de bevarte regnskapene har derfor ingen opplysninger som kan bringe klarhet på dette punkt. Men sannsynligvis har det vært en del lukkede stoler, for glassmesteren fikk 89 [[riksdaler]] og 2 ort, en relativt stor sum, for arbeidet han utførte med å sette inn vinduer i stolene.<ref name=BergogHagtvedt43>Berg og Hagtvedt side 43</ref>

Årene da [[Bartholomæus Deichman]] var biskop i Christiania, fra 1712 til 1730, ble en tid med stor aktivitet og byggevirksomhet i kirken. Det var også i denne perioden Kastens orgel ble installert og hvelvet dekorert med skymalerier, som sannsynligvis ble utført av [[Claus Scavenius]].<ref name=BergogHagtvedt69>Berg og Hagtvedt side 69</ref> Deichman fikk satt i gang og fullført store utsmykkingsprosjekter, og gallerier ble reist både for utleie og for gratis adgang.

=== Øvrig inventar ===
«L'ultima Cena» – Nattverden – er en sølvskulptur av den italienske billedhuggeren [[Arrigo Minerbi]]. Den ble laget i 1930 og gitt som gave til [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] av forretningsmannen Einar Nilssen.<ref name=brunsvik75>Hilde Brunsvik side 75</ref> Skulpturen kom til domkirken i 1950. Scenen skildrer Jesus som dypper et stykke [[Massá|usyret brød]], og skal til å gi det til den som kommer til å forråde han. Kunstneren har selv uttalt om verket:<ref name=brunsvik73>Hilde Brunsvik side 73</ref>
{{sitat|Uten å forsøke noen nøyaktig rekonstruksjon av scenen som den var ifølge de hellige skrifter, men etter tålmodig og kjærlig granskning av de enkelte karakterene  som de fortoner seg ifølge pålitelige kilder, kaster jeg meg ut i skapelsen i en fullstendig personlig fortolkning av hver enkelt disippels fysiognomiske og fysiologiske trekk, mest opptatt av å frembringe feil og dyder, og levendegjør denne lille, enda anonyme forsamlings opptreden og livsførsel, disse tolv fattige, ukjente mennene som Jesus gjør til den store kristne kirkens søyler.|Arrigo Minerbi}}
Skulpturen er i 2/3-s størrelse, 2,8 meter lang og 0,8 meter bred. Den er støpt i sølv og veier ca. 300 kilo.

Av øvrig inventar sees Maria-skulpturen i tre som er et verk av [[Turid Angell Eng]] og var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997.

I tillegg til dåpsfatet fra Hellig Trefoldigheds kirke har domkirken bevart de tre lysekronene som henger i midtgangen, en stor [[alterkalk]] og disk og fire eller fem bispeportretter fra denne kirken. Også de to store tinnlysestakene som står plassert på alteret stammer derfra.<ref name=trekirker/> Fra Hallvardskatedralen finnes alterkalk og disk samt brødeske. I tillegg fire eller fem av portrettene som henger i sakristiet.<ref name=trekirker/>