Redigerer Oppjekkbar plattform (avsnitt)

== Faser i bruken av oppjekkbare plattformer ==
=== Forflytning===
Når plattformene flyter og er under forflytning er leggene jekket så langt som det er praktisk mulig og tillatt. Leggene festes da til skroget ved festesystemet. Når leggene er langt oppe er de svært utsatt for vindlaster, tyngdepunktet kommer langt opp, dekkslaster kan forskyve seg og den er mer ustabil enn nå leggene er langt nede. Ved å ha leggene langt oppe unngår en grunnstøting og forflytningen kan foregå raskere ved at det blir mindre motstand i sjøen. Under forflytning prøver en å begrense antall personer om bord til det som er strengt nødvendig.

Forflytning skjer ved bruk av [[taubåt]]er, der de er koblet sammen med [[kjetting]] eller i noen tilfeller [[trosse]]r. Oftest er det fire taubåter i et symmetrisk mønster rundt plattformen. Når en skal plassere plattformen inntil en annen plattform eller nær en plattform som er broforbundet med andre plattformer, er den siste delen av tauingen og installeringen en komplisert operasjon, der feil kan få alvorlige konsekvenser.

Ved forflytning over store avstander, som fra byggeverksteder i [[Korea]] eller [[Singapore]] til Norge, blir plattformene fraktet på dekket av [[tunglastefartøy]]er.

=== Oppjekking===
[[Fil:Constellation 3.JPG|left|thumb|350px|Den oppjekkbare plattformen GSF Constellation II. {{Byline|Remi Jouan i 2006}}]]
Før en plattform kommer til en posisjon må havbunnen undersøkes. Det har hendt flere ganger at undersøkelsene har vært mangelfulle, og plattformer har vært satt over [[rørledning]]er, der utslipp av [[gass]] har forårsaket ulykker. I tillegg må en undersøke at det ikke er [[kulturminne]]r, miner eller andre rester fra krigsaktivitet, vernet [[fauna]] eller spesielle [[biologi]]ske forhold, som [[korallrev]].

En gjenganger i drøftinger før en plattform installeres på et sted er behovet for [[geoteknikk|geoteknisk]]e undersøkelser, samt hvor mange borehull som er nødvendig og om det er tilstrekkelig med en tidligere undersøkelse et stykke unna. Videre gjøres det normalt forenklede [[risikoanalyse]]r som et gruppearbeid med ulike personer til stede. Det er [[risiko]]identifisering (HAZID), en gjennomgang av operasjonelle forhold (HAZOP) og der en også blir enige risikoreduserende tiltak.

Det vil normalt være begrensninger i værforholdene når installeringen kan foretas. Dersom det er for mye [[dønning]]er vil leggene kunne slå mot havbunnen under installeringen og bli skadet. Ofte er det en god del venting til en får det rette "værvinduet", og installeringen kan foretas.

Når plattformen er kommet til den ønskede posisjonen blir leggene senket ned til fundamentet kommer i kontakt med havbunnen. En presser fundamentet så langt ned i havbunnen en kan med de vektene en har. Dersom en har skjørt vil en suge fundamentet ned i havbunnen med [[undertrykk]]. Når fundamentene er på plass vil en sakte jekke opp dekket slik at det kommer over havflaten (typisk en meter). Jekkesystemet låses. En vil så pumpe opp sjøvann, og inn i tankene i skroget. Det øker vekten på plattformen og fundamentet vil sette seg bedre. En vil øke vekten slik at en vil oppnå minst det trykket på fundamentet som en vil ha under [[hundreårsbølge]]r (engelsk ''pre-loading''). En får da en bekreftelse på at plattformen vil være stabil i dårlig vær. Dersom plattformen har fire legger vil en oppnå det samme ved å belaste to diagonale legger med hele vekten av plattformen, og så ta de to andre etterpå. Med fire legger er det ikke så lett å fordele lastene rett som ved tre legger, spesielt dersom tyngdepunktet av dekket ikke er midt på. Denne vekten blir holdt en stund, gjerne tre timer før en er ferdig. I noen tilfeller svikter grunnen og plattformen synker ned ukontrollert (engelsk ''punch through''). Punch through vil normalt bare skje dersom en har en lagdelt jord med en fast jord over et vesentlig bløtere lag – ofte sand over en leire. Enkelte steder i verden er det såkalt karbonatisert jord (som med stort innslag av [[kiselalger]]) som har stor [[statisk]] styrke, men om en begynner å rikke på den for eksempel ved bølgelaster, mister den styrken. Dersom bruddet bare skjer i ett hjørne vil plattformen velte eller det oppstår betydelig skader på leggene. For å forhindre slike hendelser gjøres det i Norge alltid grunnundersøkelser i forkant, slik at en om nødvendig kan gjøre tiltak. Det kan være å velge en annen posisjon, sette på skjørt, bygge grusfyllinger som leggene kan stå på, grave vekk de øverste jordlagene, perforere havbunnen for minke [[poretrykk]]et eller optimalisere selve installeringsprosedyren. 

Når testen er utført tømmer en sjøvannet ut, og dekkshøyden justeres til ønsket høyde. Jekkene låses. Bølger i dekk kan bety en katastrofe for oppjekkbare plattformer når de er jekket opp. De jekkes derfor i Norge opp til en høyde som tilsvarer 10.000 års vær for den aktuelle posisjonen. Andre steder i verden har det vært vanlig med 1,5m over hundreårsnivået, men det har ført til flere ulykker. En del av leggene må være igjen over jekkene, som en sikkerhetsmargin i tilfelle fundamentet skulle sette seg mer enn forutsatt, og det blir nødvendig å jekke dekket høyere opp.

En bruker i homogen jord de klassiske formlene som er beskrevet i artikkelen [[geoteknisk bæreevne]]. En øvre og en nedre grense for jordstyrken må etableres. Formlene tar ikke hensyn til at jorda kan bli omrørt under penetreringen, slik at styrken kan bli overvurdert.<ref name="Kellezi, L. 2003">Kellezi, L. og H. Stromann. "FEM analysis of jack-up spudcan penetration for multi-layered critical soil conditions." BGA International conference on foundations: innovations, observations, design and practice. [[Dundee]], [[Skotland]], 2003.</ref>

For lagdelt jord der det er mulig å få punch through, kan en bruke tidssimuleringer med ikke-lineære elementanalyser. En trenger blant annet:
* Kunnskaper om jordas stivhet både for pålasting og avlasting - som [[elastisitetsmodul]] og tverrkontraksjonstall.
* Den relative tettheten på sanden påvirker bruddformen og penetrasjonsmotstanden, og må beskrives mest mulig rett. 
* En egnet modell av jordstyrken - der Mohr-Coulomb-formuleringen, hypoplastiske modeller for sand og viskøs-hypoplastisk model for leire er blant mulighetene. Parametrene tas fra laboratorieundersøkelsene, fra forsøk med tilsvarende jordegenskaper eller sentrifugetesting.
* Grensene for modellen må settes så langt unna fundamentet, at det ikke påvirker resultatet. 
* Stålkonstruksjonen i fundamentet kan også modelleres med faktiske egenskaper og geometri, eller en kan anta at det er uendelig stivt. Jordmodellen kan om fundamentet er helt stivt, gi urealistiske lokale trykk.
* Poretrykket ved starten av simuleringen må legges inn. I sand er trykket ofte [[Hydrostatisk trykk|hydrostatisk]].
* [[Friksjon]]en mellom fundamentet og jorda må bestemmes.
Analysene gjøres stegvis gjennom lagene. Der en ved passering av ett lag kan skifte ut laget med en jevnt fordelt last. Modellen må ta hensyn til at elementnettet endrer seg etter hvert som penetrasjonen foregår (''såkalt [[Lagrange-mekanikk|Lagrangisk]] perspektiv'') eller at materialet strømmer gjennom nettet (''såkalt Eulersk perspektiv''). En ønsker å ha et lite antall steg (penetrasjonshastighet) i analysene for å spare regnetid, men det påvirker resultatene.<ref name="Kellezi, L. 2003"/><ref>Gang Qiu og Jürgen Grabe: "Numerical investigation of bearing capacity due to spudcan penetration in sand overlying clay." Canadian Geotechnical Journal 49.12 (2012): 1393-1407.</ref>

Ved sterkt overkonsolidert jord vil forbelastningen ikke alltid gi et stivere fundament.<ref>H.K. Engin, H.P. Jostad, M. D'Ignazio, N. Sivasithamparam, H.D.V. Khoa, K.H. Andersen, J. Johansson,  A.M. Kaynia og Ø. Torgersrud ([[Norges Geotekniske Institutt|NGI]]): Advanced site specific analysis of skirted spudcans in the view of North Sea experiences, International Conference: The Jack-Up Platform, Design, Construction & Operation, 12th & 13th September 2019, [[City University London|City University of London]], UK.</ref>

=== På posisjon===
[[File:Rowan Gorilla VII Drilling Rig Jackup Independent Leg Cantilever-1W.jpg|left|thumb|350px|Rowan Gorilla VII i dokk i havnen i Rotterdam (Nederland){{Byline|Noorse, 2009}}]]
Under bruk står plattformen i utgangspunktet i ro. Dersom den står på havbunn med finsand kan erosjon rundt leggene være et alvorlig problem. I de tilfeller må det legges ut sandsekker, grov sand, matter eller andre spesielle beskyttelsesordninger rundt fundamentene.

Flere plattformer har vært instrumentert for å måle oppførselen, og det viser seg at en i dårlig vær får rimelig samsvar mellom beregnete og målte akselerasjoner i dekket på plattformene.

Den aller første oljeproduksjon i norsk del av Nordsjøen foregikk på den oppjekkbare plattformen «[[Gulftide]]» fra og med den [[6. juni]] [[1971]]. Et enkelt, provisorisk produksjonsanlegg ble satt ombord på «Gulftide». Anlegget klarte da å produsere ca. 40&nbsp;000&nbsp;[[Fat (enhet)|fat]] [[råolje]] daglig når været tillot lasting direkte til et [[tankskip]]. Siden har det også vært produksjon fra oppjekkbare plattformer på Ymefeltet og Volvefeltet.

=== Operasjon ===
Plattformen kan brukes til flere forskjellige operasjoner; boring, hotell og produksjon er de mest vanlige.

Før boring skyves en frittbærende utligger (eng. cantilever) med ett boretårn over siden akterut, på denne måten kan vi stå inntil brønnhodeplattformer og bore nye brønner eller gjøre overhaling av eksisterende brønner.

Plattformene kan også brukes til [[flotell]], da kan de ligge inntil plattformer og fungere som ekstra boligkvarter under vedlikehold av   produksjonsplattformen. (eks. [http://www.master-marine.no/photo-gallery/ Haven] {{Wayback|url=http://www.master-marine.no/photo-gallery/ |date=20181019001555 }})

Enkelte rigger er det også installert produksjonsmodul på for å gjøre det rimeligere å utvinne små oljefelt. Med en flyttbar produksjonsplattform kan du spare mye penger ved å slippe å bygge ny plattform og  dekommisjonere etter oljefeltet er tomt. Dette ble brukt på [[Volvefeltet]] ved bruk av den oppjekkbare riggen Maersk Inspirer.

=== Nedjekking===
Før nedjekkingen starter gjøres det normalt forenklede [[risikoanalyse]]r som et gruppe med ulike personer til stede med risikoidentifisering (HAZID), en gjennomgang av operasjonelle forhold (HAZOP) og der en også blir enige risikoreduserende tiltak.

Når plattformen skal flytte jekkes dekket ned til sjøen. For å få opp leggene fra grunnen senker en skroget så langt ned at en oppnår en oppdrift som er tilstrekkelig til å få fundamentet til å løsne. Dersom leggene har sunket langt ned i bløt leire ([[normalkonsolidert]] leire), er det ofte nødvendig å foreta gjentatte operasjoner med endring av dypgang, for å lirke opp fundamentet. Dekket kan da bli senket så langt ned at de laveste dekkene står under vann for å få maksimal oppdrift. I [[Mexicogulfen]] er det rapporter at en har brukt flere måneder for å få løs fundamentet. Noen har også installert spesielle spylesystemer som brukes for å komme løs. På de aktuelle havdypene i Norge har isen under siste [[istid]] presset sammen de øverste lagene ([[overkonsolidert]]), slik at de øverste bløte lagene som regel er grunne.