Redigerer Ole Richter (avsnitt)

== Siste dager ==
[[Fil:Ole Richter (28921842432) (cropped).jpg|thumb|180px|Ole Richter som statsminister]]
[[Fil:Bjørnstjerne Bjørnson by Karl Anderson 1904.png|thumb|180px|Bjørnstjerne Bjørnson]]

I en tale den 17. mai 1888 kom Richters venn [[Bjørnstjerne Bjørnson]] med et kraftig angrep på Sverdrup, der han understreket at regjeringen til og med hadde mistet støtte fra sine egne medlemmer. Dette førte til spekulasjoner rundt hvorvidt det var Richter som hadde sagt dette til Bjørnson under et besøk Bjørnson hadde i Stockholm like før. Da Bjørnson kort tid etter sin famøse tale brukte et personlig brev fra Richter som bevismateriale for sine påstanders riktighet i en artikkel i [[Verdens Gang (1868–1923)|''Verdens Gang'']], meldte Sverdrup at det var umulig at de kunne fortsette i regjering sammen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Per Egil Hegge|Hegge, Per Egil]] |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2421231.ece |tittel=Skuddet i Stockholm |publikasjon=[[Aftenposten]] |dato=14. mai 2008}}</ref> Richter fikk høre nyhetene om brevene og Sverdrup da det ankom et telegram til ham under selskapet i anledning hans 59-årsdag den 23. mai. Richter kjente seg uhjelpelig kompromittert, og kalte åpent behandlingen et «snikmord».<ref name="brekke" />

Den 27. mai fikk Richter beskjed av kronprinsen om å søke avskjed, og han forsøkte å ta sitt eget liv den 29. mai. Selv om han nå fant det omtalte brevet til Bjørnson, og så at Bjørnsons gjengivelse var uriktig, ventet han med å sende dette til Sverdrup. Dette for å unngå at det skulle se ut som om han ville fortsette i embedet. Den 5. juni kom innstillingen om hans avskjed fra Christiania, og den 6. juni ble den vedtatt i ekstraordinært statsrådsmøte i Stockholm.

Richter ble foreløpig fortsatt boende i den norske regjeringsbygningen i Stockholm, [[Ministerhotellet]]. Han brukte tiden til å skrive en redegjørelse og i noen grad å planlegge sin fremtid. Pressekommentarene bidro imidlertid til å holde ham nede, både når det gjaldt hans ettermæle i regjeringen og muligheten for å kunne overta som norsk-svensk ambassadør i London. Den 14. juni trykket den svenske avisen ''[[Nya Dagligt Allehanda]]'' en artikkel som hevdet at Bjørnson hadde diskvalifisert Richter og at han manglet selvstendig karakter, diskresjon og disiplin.<ref name="sorensen">[[#refSørensen1984|Sørensen 1984]], s. 108.</ref>

Richter forberedte flyttingen til Trondheim om kvelden den 14. juni. Morgenen etter fortsatte han med forberedelsene i sitt arbeidsværelse i 3. etasje på Ministerhotellet.<ref name="sorensen" /> Resten av husholdningen spiste frokost, og ved titiden gikk Richters søster Julie opp for å se etter ham. Hun fant ham liggende død på gulvet, med en stor blodflekk på gulvteppet rundt seg.<ref name="sorensen" /> Han hadde angivelig skutt seg med en revolver én time tidligere. ''[[Dagbladet]]'' konstaterte samme dag, i nøkterne ordelag, at Norges statsminister i Sverige, Ole Richter, var «død ved egen haand» etter å ha «afskudt et Revolverskud i Munden».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Norsk Telegrambyrå]] |tittel=Statsminister Richter er død |publikasjon=[[Dagbladet]] |dato=15. juni 1888}}</ref>