Redigerer Olav V (avsnitt)

== 1954–1991 ==
[[Fil:Martha and Olav 1950.jpg|thumb|høyre|[[Kronprinsesse Märtha]] (1901–1954) og kronprins Olav i 1950.]]
I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året etter ble kong Haakon syk, og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på [[Det kongelige slott|Slottet i Oslo]] klokken 4 natt til [[21. september]] [[1957]]. Olav innkalte straks statsråd klokken 6 for å avlegge ed som konge. Kongelig resolusjon 14. mars 1958 bestemte at Olav skulle [[Signing|signes]] i [[Nidarosdomen]], ikke krones som Haakon. Biskop [[Arne Fjellbu]] sto for signingen 22. juni 1958.<ref name="takknemlighet" /> Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, [[Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]], og av kronprins [[Harald V|Harald]].<ref name="takknemlighet" /> I 1969 ble han tildelt [[Holmenkollmedaljen]].<ref name="takknemlighet" />

Under eksil tok Haakon opp muligheten for å abdisere til fordel for Olav. Grunnloven ga ikke anledning til å abdisere og Haakon lot det ligge. Haakon var syk i 1955 og i desember 1955 foretok Olav som regent den formelle oppløsningen av Stortinget.<ref name="takknemlighet" />

Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet ''Folkekongen'' fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge, også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet, valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under [[oljekrisen]] i [[1973]], da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han [[Holmenkollbanen]] for å komme seg ut på ski.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tok banen med kongen – igjen|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/41z0g/Tok-banen-med-kongen---igjen|besøksdato=2018-04-10|språk=nb-NO}}</ref> Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4356194.html|tittel=NRK.no - Store norske|besøksdato=2018-04-10|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=www.nrk.no}}</ref>

På sin 70-årsdag i [[1973]] ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]].

I 1989 åpnet Olav det nye [[Sametinget]].<ref name="takknemlighet" />

===Siste leveår og død===
[[Fil:Det_kongelige_mausoleum.jpg|høyre|thumb|[[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott]]. Her hviler kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]]. I den grønne [[sarkofag]]en hviler Olav V og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]].]]
31. mai 1990 ble han rammet av et [[hjerneslag]], og kronprins [[Harald V|Harald]] overtok som [[regent]]. Til forskjell fra kong Haakon, valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Olav foretok det året ikke åpningen av Stortinget, og kronprinsen holdt nyttårstalen. Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på [[Kongsseteren]] i [[Holmenkollen]] etter å ha blitt rammet av et [[hjerteinfarkt]].<ref name="takknemlighet" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Gulfkrigen førte kongen i døden|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/gulfkrigen-forte-kongen-i-doden/65682186|besøksdato=2018-04-10|dato=2001-01-21|språk=no}}</ref>

I dagene etter hans død og fram til begravelsen 30. januar var det nasjonal sorg i Norge,<ref name="takknemlighet" /> hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor [[Det kongelige slott|Slottet]]. Mange plasserte avskjedshilsener i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i [[Riksarkivet]].

Kong Olav er gravlagt i [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] i Oslo. Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med kronprinsesse Märtha.