Redigerer Nynorsk (avsnitt)

===Substantiv===
Et [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]] er en iboende egenskap ved [[substantiv]]. På norsk og de fleste [[Indoeuropeiske språk|indo-europiske språk]] så har hvert substantiv ei [[bøying]] som er avgjort av det grammatiske kjønnet knytta til substantivet.   

Med unntak av [[Bergensk dialekt|bergensk]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Bergen|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/dialekter_i_Bergen|besøksdato=2018-12-19|etternavn=Skjekkeland|fornavn=Martin|dato=2018-09-10|språk=no}}</ref>, har alle de norske dialektene bevart alle de tre grammatiske [[kjønn (grammatikk)|kjønna]] fra [[Norrønt (språk)|norrønt]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-22017/grammatisk-kjonn-og-variasjon-i-norsk/|tittel=Grammatisk kjønn og variasjon i norsk|besøksdato=2018-12-19|språk=no|verk=Språkrådet}}</ref> I bokmål kan man velge å skrive med tre kjønn ([[hankjønn]], [[hunkjønn]], [[Nøytrum|intetkjønn]]) som i nynorsk og de fleste norske dialektene eller to kjønn, [[utrum]] (felleskjønn) og neutrum (intetkjønn) som på dansk og bergensk. Til forskjell fra bokmål har nynorsk tre kjønn som alle er obligatoriske å bruke i likhet med de fleste dialektene og norrønt.   

Bokmål følger hovedsakelig følgende bøyningsmønster for substantiv:<ref>{{Kilde www|url=https://www.ressurssidene.no/web/PageND.aspx?id=99149|tittel=Bøying|besøksdato=2018-12-18|verk=www.ressurssidene.no}}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 
{| class="wikitable"
|+Eksempler på substantivbøying i bokmål
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
!'''Hankjønn'''
|''en bil''
|''bilen''
|''biler''
|''bilene''
|-
!'''Hunkjønn'''
|''ei/en linje''
|''linja/linjen''
|''linjer''
|''linjene''
|-
!'''Intetkjønn'''
|''et eple''
|''eplet''
|''eple/epler''
|''epla/eplene''
|}
I bokmål erstattes hun* og hankjønnsformene stort sett av felleskjønn. På bokmål kan man velge å skrive med to eller tre kjønn, altså enten bare bruke felles- og intetkjønnsformene som for eksempel på dansk, eller bruke systemet med tre grammatiske kjønn, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Blant annet er det ikke noe som skiller hankjønnsord og hunkjønnsord i flertall som vist i følgende bøyingstabell, der nesten alle flertallsformene har samme flertallsbøying: 
{| class="wikitable"
|+[[Artikkel (ordklasse)|Artikler]] i bokmål
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
!'''Hankjønn'''
|''en''
|''-en''
| rowspan="2" |''-er''
| rowspan="2" |''-ene''
|-
!'''Hunkjønn'''
|''ei/en''
|''-a/-en''
|-
!'''Intetkjønn'''
|''et''
|''-et''
|''-/-er''
|''-a/-ene''
|}
I nynorsk er derimot substantivets kjønn fullstendig entydig – ei form av substantivet er bare knytta til ett kjønn. Det er ingen sammenfall for flertallsformene eller entallsformene i kjønn, i motsetning til bokmål. Systemet med grammatiske kjønn står altså langt sterkere i nynorsk enn i bokmål, som kan ses i følgende oversikt over de tilsvarende artiklene i nynorsk<ref>{{Cite web|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/hovudreglane_for_substantivboying|title=Språkrådet|website=elevrom.sprakradet.no|access-date=2018-07-14}}</ref>:
{| class="wikitable"
|+[[Artikkel (ordklasse)|Artikler]] i nynorsk
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
!'''Hankjønn'''
|''ein''
|''-en''
|''-ar''
|''-ane''
|-
!'''Hunkjønn'''
|''ei''
|''-a''
|''-er''
|''-ene''
|-
!'''Intetkjønn'''
|''eit''
|''-et''
|''-''
|''-a''
|}
Dette betyr at der man på bokmål kan bruke felleskjønnformene, lar ikke dette seg gjøre på nynorsk. Nynorsk har tre grammatiske kjønn som alle er obligatoriske å bruke. Nesten alle substantiv i nynorsk følger den ovennevnte bøyningstabellen. Bøyningene har mye til felles med mange dialekter rundt om i Norge, særlig [[Vestlandsk|vestlandske dialekter]] og dialekter på innlandet, men også flere dialekter på østlandet og rundt [[Oslofjorden]] som for eksempel [[Vikværsk#Substantiv|vikværsk]] og [[Grenlandsmål#Substantiv|grenlandsmål]].  
{| class="wikitable"
|+Substantiv i nynorsk, eksempler
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
!'''Hankjønn'''
|''ein bil''
|''bilen''
|''bilar''
|''bilane''
|-
!'''Hunkjønn'''
|''ei linje''
|''linja''
|''linjer''
|''linjene''
|-
!'''Intetkjønn'''
|''eit eple''
|''eplet''
|''eple''
|''epla''
|}
Det eneste obligatoriske regelbundne unntaket fra bøyingstabellen ovenfor for nynorske substantiv er at hunkjønnsord på -ing blir bøyde i -ar og -ane i flertall<ref>{{Kilde www|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/hokjonn|tittel=Språkrådet|besøksdato=2018-12-19|verk=elevrom.sprakradet.no}}</ref>, akkurat som et hankjønnsord. For eksempel får ordet ''endring'' følgende bøying:
{| class="wikitable"
|+Hunkjønnsord på -ing får ei egen bøying i nynorsk
! rowspan="2" |
! colspan="2" |Entall
! colspan="2" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
|-
!'''Hunkjønn'''
|''ei endring''
|endringa
|''endringar''
|''endringane''
|}
Ellers oppfører de seg som hunkjønnsord i alle mulige andre sammenhenger. Dette unntaket kommer fra norrønt av og deles til dels med dagens islandsk og svensk.

Før 2012 hadde noen hankjønnsord obligatorisk flertall på -er. Det gjaldt blant annet ''gris'', ''sau'', ''vegg'' og alle ord som slutter på ''-nad''. Flertallformene er nå valgfrie: ''vegger'' eller ''veggar'', ''bunader'' eller ''bunadar''.