Redigerer
Nynorsk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Substantiv=== Et [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]] er en iboende egenskap ved [[substantiv]]. På norsk og de fleste [[Indoeuropeiske språk|indo-europiske språk]] så har hvert substantiv ei [[bøying]] som er avgjort av det grammatiske kjønnet knytta til substantivet. Med unntak av [[Bergensk dialekt|bergensk]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Bergen|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/dialekter_i_Bergen|besøksdato=2018-12-19|etternavn=Skjekkeland|fornavn=Martin|dato=2018-09-10|språk=no}}</ref>, har alle de norske dialektene bevart alle de tre grammatiske [[kjønn (grammatikk)|kjønna]] fra [[Norrønt (språk)|norrønt]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-22017/grammatisk-kjonn-og-variasjon-i-norsk/|tittel=Grammatisk kjønn og variasjon i norsk|besøksdato=2018-12-19|språk=no|verk=Språkrådet}}</ref> I bokmål kan man velge å skrive med tre kjønn ([[hankjønn]], [[hunkjønn]], [[Nøytrum|intetkjønn]]) som i nynorsk og de fleste norske dialektene eller to kjønn, [[utrum]] (felleskjønn) og neutrum (intetkjønn) som på dansk og bergensk. Til forskjell fra bokmål har nynorsk tre kjønn som alle er obligatoriske å bruke i likhet med de fleste dialektene og norrønt. Bokmål følger hovedsakelig følgende bøyningsmønster for substantiv:<ref>{{Kilde www|url=https://www.ressurssidene.no/web/PageND.aspx?id=99149|tittel=Bøying|besøksdato=2018-12-18|verk=www.ressurssidene.no}}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> {| class="wikitable" |+Eksempler på substantivbøying i bokmål ! rowspan="2" | ! colspan="2" |Entall ! colspan="2" |Flertall |- !Ubestemt !Bestemt !Ubestemt !Bestemt |- !'''Hankjønn''' |''en bil'' |''bilen'' |''biler'' |''bilene'' |- !'''Hunkjønn''' |''ei/en linje'' |''linja/linjen'' |''linjer'' |''linjene'' |- !'''Intetkjønn''' |''et eple'' |''eplet'' |''eple/epler'' |''epla/eplene'' |} I bokmål erstattes hun* og hankjønnsformene stort sett av felleskjønn. På bokmål kan man velge å skrive med to eller tre kjønn, altså enten bare bruke felles- og intetkjønnsformene som for eksempel på dansk, eller bruke systemet med tre grammatiske kjønn, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Blant annet er det ikke noe som skiller hankjønnsord og hunkjønnsord i flertall som vist i følgende bøyingstabell, der nesten alle flertallsformene har samme flertallsbøying: {| class="wikitable" |+[[Artikkel (ordklasse)|Artikler]] i bokmål ! rowspan="2" | ! colspan="2" |Entall ! colspan="2" |Flertall |- !Ubestemt !Bestemt !Ubestemt !Bestemt |- !'''Hankjønn''' |''en'' |''-en'' | rowspan="2" |''-er'' | rowspan="2" |''-ene'' |- !'''Hunkjønn''' |''ei/en'' |''-a/-en'' |- !'''Intetkjønn''' |''et'' |''-et'' |''-/-er'' |''-a/-ene'' |} I nynorsk er derimot substantivets kjønn fullstendig entydig – ei form av substantivet er bare knytta til ett kjønn. Det er ingen sammenfall for flertallsformene eller entallsformene i kjønn, i motsetning til bokmål. Systemet med grammatiske kjønn står altså langt sterkere i nynorsk enn i bokmål, som kan ses i følgende oversikt over de tilsvarende artiklene i nynorsk<ref>{{Cite web|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/hovudreglane_for_substantivboying|title=Språkrådet|website=elevrom.sprakradet.no|access-date=2018-07-14}}</ref>: {| class="wikitable" |+[[Artikkel (ordklasse)|Artikler]] i nynorsk ! rowspan="2" | ! colspan="2" |Entall ! colspan="2" |Flertall |- !Ubestemt !Bestemt !Ubestemt !Bestemt |- !'''Hankjønn''' |''ein'' |''-en'' |''-ar'' |''-ane'' |- !'''Hunkjønn''' |''ei'' |''-a'' |''-er'' |''-ene'' |- !'''Intetkjønn''' |''eit'' |''-et'' |''-'' |''-a'' |} Dette betyr at der man på bokmål kan bruke felleskjønnformene, lar ikke dette seg gjøre på nynorsk. Nynorsk har tre grammatiske kjønn som alle er obligatoriske å bruke. Nesten alle substantiv i nynorsk følger den ovennevnte bøyningstabellen. Bøyningene har mye til felles med mange dialekter rundt om i Norge, særlig [[Vestlandsk|vestlandske dialekter]] og dialekter på innlandet, men også flere dialekter på østlandet og rundt [[Oslofjorden]] som for eksempel [[Vikværsk#Substantiv|vikværsk]] og [[Grenlandsmål#Substantiv|grenlandsmål]]. {| class="wikitable" |+Substantiv i nynorsk, eksempler ! rowspan="2" | ! colspan="2" |Entall ! colspan="2" |Flertall |- !Ubestemt !Bestemt !Ubestemt !Bestemt |- !'''Hankjønn''' |''ein bil'' |''bilen'' |''bilar'' |''bilane'' |- !'''Hunkjønn''' |''ei linje'' |''linja'' |''linjer'' |''linjene'' |- !'''Intetkjønn''' |''eit eple'' |''eplet'' |''eple'' |''epla'' |} Det eneste obligatoriske regelbundne unntaket fra bøyingstabellen ovenfor for nynorske substantiv er at hunkjønnsord på -ing blir bøyde i -ar og -ane i flertall<ref>{{Kilde www|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/hokjonn|tittel=Språkrådet|besøksdato=2018-12-19|verk=elevrom.sprakradet.no}}</ref>, akkurat som et hankjønnsord. For eksempel får ordet ''endring'' følgende bøying: {| class="wikitable" |+Hunkjønnsord på -ing får ei egen bøying i nynorsk ! rowspan="2" | ! colspan="2" |Entall ! colspan="2" |Flertall |- !Ubestemt !Bestemt !Ubestemt !Bestemt |- !'''Hunkjønn''' |''ei endring'' |endringa |''endringar'' |''endringane'' |} Ellers oppfører de seg som hunkjønnsord i alle mulige andre sammenhenger. Dette unntaket kommer fra norrønt av og deles til dels med dagens islandsk og svensk. Før 2012 hadde noen hankjønnsord obligatorisk flertall på -er. Det gjaldt blant annet ''gris'', ''sau'', ''vegg'' og alle ord som slutter på ''-nad''. Flertallformene er nå valgfrie: ''vegger'' eller ''veggar'', ''bunader'' eller ''bunadar''.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-feil: eksterne lenker
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon