Redigerer Norsk språkhistorie (1830–1900) (avsnitt)

== Språksituasjonen i ==
{{refforbedreavsnitt}}
=== 1830 ===
*Offisielt skriftspråk er «det alminnelige Bogsprog» 
*Språkdebatten frem til nå hadde dreid seg om hva språket skulle hete
*Språkdebatten i 1830-årene dreide seg om språkets innhold og bestanddeler 
**En gruppe ønsker fortsatt [[dansk|dansk språk]]{{tvilsomt}}
**En annen gruppe ville fornorske dansken{{tvilsomt}}
**En tredje gruppe ville skape et helt nytt [[norsk|norsk språk]] basert på norrøn eller norske dialekter
*Språkdebatten opptok ikke de store massene.{{hvem}} Det var intellektuelle og autoriteter som uttalte seg
*[[Henrik Wergeland]] la fram et program for fornorsking (1833)
*Varierende lese- og skriveferdighet blant befolkningen{{tr}}

=== 1840 ===
*1840-årene ble tiåret med praktiske handlinger, fornorsking og innhenting av fakta om dialekter
*I Norge var [[nasjonalromantikken]] rådende, og [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]] samlet inn [[eventyr|folkeeventyrene]]. De fornorsket språktonen{{tvilsomt}}
*[[Knud Knudsen]] publiserte sitt første innlegg i språkdebatten, og lanserte ideen om «de dannedes tale» som norm for fornorskingen
*[[Ivar Aasen]] lanserte «[[Nynorsk|Landsmaalet]]».

=== 1850 ===
*[[Ivar Aasen]] utga ''Prøver af Landsmaalet'' og litteratur skrevet på landsmålet
*Flere forfattere tok i bruk landsmålet
*Det første teaterstykket på landsmål ble oppført i [[Oslo|Kristiania]] i [[1854]]: ''I Marknaden'' av Ivar Aasen ble blant annet vist for stortingsrepresentantene
*Scenespråket i Kristiania var svært danskpreget.{{tr}} Knud Knudsen begynte sitt arbeid med å tillempe dansken til mer norsk uttrykksform.

=== 1860 ===
*Ny skolelov. P.A. Jensens ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' inneholdt elleve tekster på landsmål og dialekt
*Det første organiserte mållaget &ndash; Maalfelaget &ndash; ble etablert i [[Oslo|Kristiania]]
*Rettskrivningsreform i [[1862]]. Knudsens ortofoni ble satt ut i praksis
*Språkmøtet i [[Stockholm]]. Uoffisielle vedtak{{klargjør}} som senere får stor betydning{{tr}}
*Landsmålforlaget [[Det Norske Samlaget]] ble stiftet.
*Skolelov av [[1869]] innførte realartium.

=== 1870 ===
*Vedtak: Elevenes talemål skulle være norm ved opplesning og muntlig fremstilling
*Den første [[preken]]en på landsmål. Forfatteren og presten [[Kristofer Janson]] holdt gudstjeneste i [[Fåberg]] kirke i [[Gudbrandsdalen]]
*Det første innlegget på landsmål i [[Stortinget]], av [[Niels Juel]] fra [[Hordaland]]
*[[Knud Knudsen]] gikk fra «de dannedes tale» over til «den landsgyldige norske uttale» i [[1876]]
*[[Arne Garborg|Garborg]] begynte å gi ut ''Fedraheimen'', et riksdekkende landmålsblad
*Garborg publiserte ''Den nynorske Sprog- og Nationalitetsbevægelse''

=== 1880 ===
*ABC på landsmål
*Embetsmannsstaten falt og [[parlamentarisme]]n ble innført i [[1884]]
*[[Sidestillingsvedtaket|Jamstillingsvedtaket]] i [[1885]]
*[[Fjelberg]] kommune i [[Hordaland]] var den første kommunen som vedtok å bruke landsmål som internt administrasjonsspråk
* [[Snåsa sparebank]] ble stiftet i 1886, og hadde sine første vedtekter på landsmål
*Knud Knudsen publiserer bok: ''Hvem skal vinne?'' satte frem mer radikale krav om rettskrivningsendringer. Flere av dem ble gjennomført i [[1907]]
*[[Det nye testamente]]t kom ut på landsmål i [[1889]].

=== 1890 ===
*Skolekretsene fikk selv velge sitt hovedmål, Målparagrafen
*[[Nordahl Rolfsen]]s lesebok ble innført i [[1892]]. Boka inneholdt tekster på både landsmål og modersmål
*Den første loven utformet på landsmålet ble vedtatt i [[1892]]
*Elever i den høyere skole fikk lovfestet rett til å skrive [[eksamen]]ssvarene sine på landsmål
*Første forelesning på landsmål. [[Marius Hægstad|Kristofer Marius Hægstad]] ble oppnevnt til professor i landsmål og dialekter, og introduserte landsmål som målform for forelesninger ved det eneste universitetet i landet, i [[Oslo|Kristiania]].