Redigerer Norges fjorder (avsnitt)

==Fjordsjøer==
{{utdypende|Fjordsjø}}
I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }} </ref><ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref> Dette er tydelig blant i [[Eidfjord]] der elven [[Eio]] har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet [[Hæreid]], om lag 110 meter over omgivelsene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hæreid - geologi|avis=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|url=http://grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Olaf|dato=2015-09-06|side=|språk=nn|sitat=}}</ref> 

[[Mofjorden]] i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>

[[Salvatnet]] ligger bare 9 meter over havet og ble skilt fra havet omkring 1000 år [[f.Kr.]]. I den dypeste delen (under 400 meter) av innsjøen er 2,9 % salt (mot 3,5 % i gjennomsnittlig [[sjøvann]]) og dette saltvannet antas å ha blitt værende siden Salvatnet var en fjord med saltvann. I de dypeste lagene er innsjøen uten oksygen i vannet. Grensen mellom ''monimolimnion'' (dype oksygenfattig og salte lag) og ''miksolimnion'' er skarp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Salsvatn, a lake with old sea water|publikasjon=Schweizerische Zeitschrift für Hydrologie|doi=10.1007/BF02502922|url=https://doi.org/10.1007/BF02502922|dato=1973-09-01|fornavn=Anders|etternavn=Bøyum|serie=2|språk=en|bind=35|sider=262–277|issn=1420-9055|besøksdato=2022-10-19}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østrem, Gunnar | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling | isbn = 8255403922 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073 | side = }}</ref>