Redigerer Nordmøre (avsnitt)

== Historie ==
===Fosnakulturen===  

De første innbyggerne slo seg ned på den isfrie nordmørskysten allerede i [[Steinalderen i Norge|steinalderen]]. Dette er dokumentert av funn fra [[Fosna-Hensbacka-kulturen|Fosnakulturen]] bl.a. på [[Nordlandet]] i Kristiansund<ref>{{Kilde www|url=http://www.nordmore.museum.no/bes%C3%B8k-oss/kristiansund/fosnakulturen-p%C3%A5-nordm%C3%B8re|tittel=Fosnakulturen på Nordmøre|besøksdato=2020-01-12|språk=no|verk=Nordmøre Museum|arkiv-dato=2020-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200925182834/https://www.nordmore.museum.no/bes%C3%B8k-oss/kristiansund/fosnakulturen-p%C3%A5-nordm%C3%B8re|url-status=yes}}</ref>. Typiske funn på en fosnaboplass var tilhogde flintredskaper og store mengder avfallsflint etter tilvirkning av prosjektiler, skive- og kjerneøkser og pilspisser.      

===Fra småkongerike til fylke i samlet rike===

De første skriftlige kildene om Nordmøre beskriver [[vikingtiden]]. Både ''Nordmøre'' og ''Møre'' omtales av [[Snorre Sturlason]] i [[Harald Hårfagres saga]]<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/aa5556bc61948b073ac916443f998e6d|tittel=Snorres kongesagaer - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-12|verk=www.nb.no}}</ref>. [[Nordmørafylke]] ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Norđmœrafylki'') var inntil [[rikssamlingen]] et småkongerike, med [[Huntjov]] som konge<ref name=":5" />. [[Harald Hårfagre]] la under seg både Nordmørafylke og [[Romsdølafylke]] etter det første av [[Slaget ved Solskjel|to slag ved Solskjel]] i om lag 863<ref>{{Kilde www|url=http://sunnmiddelalder.net/vikingtid/ca-863-slaget-ved-solskjel|tittel=ca 863 - Slaget ved Solskjel|besøksdato=2020-01-12|verk=sunnmiddelalder.net}}</ref> og gjorde dem til fylker under det norske riksområdet. Han satte da [[Ragnvald Mørejarl]] til høvding over disse to fylkene. I det andre slaget, bare noen måneder etter, la han under seg også [[Sunnmørafylke]] og [[Firdafylke]]. Nordmøre og resten av Nordvestlandet ble altså tidlig med i Harald Hårfagres rikssamling, som antas å være fullført et drøyt tiår senere<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/hoymiddelalder/K0940-Harald-H%C3%A5rfagres-saga-slaget-i-Hafrsfjord.html|tittel=Harald Hårfagres saga - slaget i Hafrsfjord - Hvordan blir historie til?|besøksdato=2020-01-18|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie.no|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>. 
[[File:Kart over Nordmør, Romsdalen og Søndmør.png|thumb|Nordmørafylke i middelalderen fremstilt av [[Ivar Refsdal]]. Distriktet omfattet den gangen også [[Fosen]] til grensen mot Namdalen.]]
Ifølge [[Olav Tryggvasons saga]], så ble nordmøringene kristnet av [[Olav Tryggvason|kong Olav Tryggvason]] og hæren hans i et eget tokt<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/aa5556bc61948b073ac916443f998e6d|tittel=Olav Trygvassons saga - Snorres kongesagaer - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-12|forfattere=|dato=|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> etter at han først hadde kristnet sogningene, fjordingene, sunnmøringene og romsdalingene ved felles ting ved [[Stad]] høsten 997<ref name=":2" />.      

På 900-tallet ble Nordmørafylke, Romsdølafylke og [[Naumdølafylke]] en del av lovområdet [[Frostating|Frostatinget]]. Samtidig ble [[Sunnmørafylke]] en del av [[Gulatinget]]. Nordmørafylke var like stort som datidens åtte trønderske fylker i [[Trondheimen]] til sammen, og utgjorde hele kyststrekningen fra [[Eide (Møre og Romsdal)|Eide]] mot Romsdølafylke og [[Osen]] mot [[Naumdølafylke]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norsk historisk atlas|url=https://www.worldcat.org/oclc/8070447|dato=1980|fornavn=Rolf M.|etternavn=Hagen|etternavn2=Nagel|fornavn2=Anne-Hilde|utgiver=Cappelen|isbn=82-02-04534-7|oclc=8070447|besøksdato=2021-05-13}}</ref> Dette historiske fylket var delt i to [[syssel]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sysle|url=http://snl.no/sysle|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-20|besøksdato=2020-01-06|språk=no}}</ref>, i nord [[Fosen]] som senere ble Fosen len, og i sør [[Edøy]] som senere dannet grunnlaget for [[Nordmøre len|Nordmøres len]]. Edøysysselet bestod av [[Skipreide|skipreidene]] [[Aure|Aurar]], [[Smøla|Ædeynar]], [[Halsa|Hölsynjar]], [[Surnadal|Súrnadal]], [[Stangvik|Stangarvíkr]], [[Tingvoll|Þingvalla]], [[Batnfjorden|Barknarfjarðar]], [[Averøy|Afreynar]] og [[Sunndal|Sundal]].   

===Len og fogderi===

I [[dansketiden]] ble fylkes- og sysselordningen gradvis avløst med et system med [[len]], og [[Nordmøre len]] ble opprettet som erstatning for Edøysysselet og fungerte tidvis som underlen under [[Trondhjems len|Tronhjems len]]<ref name=":6" />. Ved [[freden i Roskilde]] i 1658, måtte [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] avstå Nordmøre og Romsdal sammen med resten av Tronhjems len til Sverige. Bare to år og tre måneder senere, ved [[freden i København]], måtte [[Karl XI av Sverige|Karl XI]] gi Trondhjems len (herunder Nordmøre og Romsdal) tilbake til den dansk-norske tronen. Deretter tilhørte ble nordmøringene sitt område styrt av fogd, og [[Nordmøre fogderi]] var et faktum. Fogderiet bestod av følgende ni [[tinglag]]<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nordm%C3%B8rs_futed%C3%B8mme|tittel=Nordmørs futedømme – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2020-01-12|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> eller rettskretser: Mek, Gjemnes, Gagnat, Sunndal, Brøske, Surnadal, Halsa, Vik og Smøla. På dette tidspunktet var også [[Vinje (Heim)|Vinje sogn]] innerst i Vinjefjorden en del av fogderiet gjennom Vik tinglag<ref name=":3" /><ref name=":4" />. Rausand, Eidsøra og Meisal i dagens Molde kommune var en del av Nordmøre fogderi gjennom Gagnats tinglag<ref name=":4" />.   

=== Del av amt ===
Nordmøre fogderi ble sammen med [[Romsdal fogderi|Romsdals fogderi]] en del av [[Romsdal og Nordmøre amt]] fra 1671. I 1689 ble også [[Søndmøre fogderi|Sunnmøre fogderi]] lagt til dette [[Amt|amtet]] som da fikk navnet [[Romsdals amt]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-06|verk=www.nb.no}}</ref>, forløperen til Møre og Romsdal fylke. Selv om disse tre fogderiene ble samlet i ett amt, forble de likevel delt mellom Frostatinget og [[Trondhjems stiftamt]] på den ene siden (Nordmøre og Romsdal) og Gulatinget og [[Bergen stiftamt|Bergens stiftamt]] på den andre (Sunnmøre). 

=== Distrikt i større fylke ===
[[Fogderi|Fogderiene i Norge]] overlevde resten av dansketiden og mesteparten av [[unionstiden]] med Sverige, men de ble avviklet i perioden 1898–1918. [[Stiftamt|Stiftamtene]] ble også avviklet i 1918, og underamtene fikk fornorsket navnene sine til 'fylker' i 1919. Fogderiet var dermed historie, men distriktet Nordmøre ble fra 1919 en del av ''Møre fylke.'' I 1935 byttet dette fylket navn til ''Møre og Romsdal fylke'' for bedre å gjenspeile at alle de tre tidligere fogderiene, nå distriktene, inngikk.