Redigerer
Nordlysforskning i Alta
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==1912-26: Haldde - verdens første faste nordlysobservatorium== I 1910 oppnådde Birkeland at Staten bevilget midler til fast drift og utvidelse av observatoriet på Haldde. Denne gangen hadde han argumentert med at »et fast observatorium på Haldde ville bli en gullgrube for vitenskapelige oppdagelser som særlig kan komme meteorologien til nytte og således ved veirforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolk nordpå». En ny bygning ble ferdig i 1912 og utvidet i 1914-15 slik at det ble 4 leiligheter for forskere og deres familier. Norge var et pionerland innen geofysikk og meteorologi og Haldde ble en fast arbeidsplass for noen av Norges og verdens forskere innenfor disse fagfelt. [[Ole Andreas Krogness]] ble ansatt som bestyrer i 1912 og flyttet straks inn med sin familie. [[Olaf Devik]] som hadde fått i ansvar å forberede [[«Værvarslinga for Nord-Norge»]] fikk i 1915 Haldde som bolig og arbeidsplass fra 1915. Med telegram sendte de værmeldinger som hadde stor betydning for fiskere og andre folk i Nord-Norge. Den siste bestyreren for Haldde (1918-26), svensken Hilding Köhler, var særlig opptatt av studier av skydannelser på Haldde og han var en pioner innen ozonforskning. Köhler kjempet for at observatoriet skulle bli et akademi i Finnmark for studiet av flere naturfag, men Stortinget vedtok 31. august 1926 å nedlegge virksomheten på Haldde. Det eventyrlige og barske livet i »ridderborgen» på fjelltoppen tok slutt. Det nye nordlys-observatoriet i Tromsø sto ferdig i 1928. Etter [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tyskernes brenning i 1944]] var det ingen ting igjen etter 80 års nordlysforskning i Bossekop og bare de solide murene etter bygningene sto igjen på Haldde inntil restaureringen begynte i 1980-årene. Men nordlyset flammer enda over Alta. Allerede på 1800-tallet hadde forskningen vist at nordlyset forekom hyppigst i en 500 km sone som ikke var nærmest den magnetiske nordpolen, men 2.000 km unna på breddegrad med de nordligste deler av Alaska, Canada og Sibir. Nord-Norge er landområdet med det mest behagelige klimaet i denne sonen. I »det milde nordlyslandet» er Alta et av de steder som har mest klarvær og det er derfor »ikke mange steder der kan rivalisere med Bossekop med hensyn til gunstige Betingelser for Nordlysets Iaktagelse».
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon