Redigerer Niue (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
Niue ble i 1974 en [[assosiert stat]] tilknyttet New Zealand. Sammen med [[New Zealand]] og [[Cookøyene]] er Niue en del av [[kongeriket New Zealand]]. New Zealands konge er statsoverhode.<ref name="mfat"/>

Innbyggerne har nyzealandsk statsborgerskap og kan fritt bosette seg i New Zealand.<ref name="mfat"/>

Det politiske systemet defineres av grunnloven fra 1974. Grunnloven legger opp til en tredeling av statsmakten i utøvende, lovgivende og dømmende makt.<ref>Takelesi, Hima: «Niue», i Stephen Levine (red.): ''Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands'', Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 151.</ref>

=== Regjeringen ===
[[Fil:Toke Talagi.jpg|mini|[[Toke Talagi]] ble førsteminister i 2008]]
Regjeringen består av en førsteminister og tre statsråder. Førsteministeren og regjeringsmedlemmene må være valgt til [[Niues forsamling]]. Førsteministeren velges av et flertall i forsamlingen. Regjeringsmedlemmene utnevnes av forsamlingspresidenten, etter forslag fra førsteministeren. Forsamlingen kan kaste førsteministeren ved mistillitsvotum. Fire forsamlingsmedlemmer kan kreve at det holdes mistillitsvotum. Regjeringen er kollektivt ansvarlig overfor forsamlingen.<ref>Takelesi, s. 152.</ref>

Regjeringssekretæren har møte- og talerett i regjeringsmøtene, men har ikke stemmerett.<ref name="Takelesi153">Takelesi, s. 153.</ref>

=== Niues forsamling ===
Niues forsamling (niuisk: ''Niue Fono Ekepule'') er landets folkevalgte, lovgivende forsamling. Den består av en forsamlingspresident og 20 medlemmer. 14 medlemmer velges fra valgkretser som utgjøres av landsbyene. Fordi landsbyene varierer i innbyggertall og noen av dem er små, velges de resterende seks forsamlingsmedlemmene en felles valgkrets for hele øya.<ref>Takelesi, s. 154–155.</ref>

Forsamlingspresidenten velges separat og alle som er valgbare til forsamlingen kan stille til valgt til denne posten. Forsamlingspresidenten har ikke stemmerett i forsamlingen, men må sanksjonere lovvedtak for at lover skal bli gyldige.<ref>Takelesi, s. 154.</ref>

Bortsett fra [[Niue People's Action Party]], dannet i 1990 og omdøpt til [[Niue Action Party]] i 1993, har Niue ikke politiske partier. Partiet var ledet av [[Sani Lakatani]], førsteminister fra 1999 til 2002. Etter at Lakatani gikk av fra statsministerposten forsvant partiet.<ref>Takelesi, s. 156–157.</ref> Kandidater stiller til forsamlingsvalg som uavhengige. Det er helst eldre landsbyledere som velges til forsamlingsmedlemmer.<ref>Takelesi, s. 155.</ref>

=== Domstolene ===
Domstolsvesenet består av ''Court of Appeal'', som er høyeste instans, og ''High Court''.<ref>[http://www.paclii.org/nu/courts.html «Niue Courts System Information»], Pacific Islands Legal Information Institute, University of the South Pacific School of Law.</ref> 
High Court med avdelinger for sivile saker, straffesaker og eiendomssaker. [[Justitiarius]] og øvrige dommere utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra regjeringen. Dommerne hentes fra New Zealand.<ref>Takelesi, s. 157–158.</ref>

=== Forvaltningen ===
Forvaltningen ledes av en regjeringssekretær.<ref name="Takelesi153"/>

[[Niue Public Service Commission]] holdt opprinnelig til i Wellington i New Zealand, men har flyttet til Alofi og medlemmene utnevnes av Niues regjering.<ref>Takelesi, s. 158.</ref>

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
New Zealand har ansvar for militært forsvar av landet. Dette ansvaret blir kun iverksatt etter forespørsel fra Niues regjering.<ref name="mfat"/> New Zealand er ellers uten kontroll over Niue. Niue har ingen stående militær styrke.

Niue har gradvis tatt større hånd om utenrikspolitikken. Landet har [[diplomati]]ske forbindelser med flere andre stater. 

I 1988 erklærte New Zealand at landet for framtiden ikke ville inngå internasjonale avtaler med virkning for Niue. [[FN-sekretariatet|FNs sekretariat]] har siden 1994 anerkjent at Niue selv kan inngå internasjonale avtaler.<ref>[http://legal.un.org/repertory/art102/english/rep_supp8_vol6-art102_e_advance.pdf#xml=http://legal.un.org/dtSearch/dtisapi6.dll?cmd=getpdfhits&DocId=1206&Index=D%3a%5csites%5clegal%5crepertory%5cdtSearch%5cIndexes%5cEnglish%2dAnglais%2dIngles%2dRepertory&HitCount=20&hits=1049+104a+105c+105d+107f+1080+1085+1086+10a6+10a7+10bc+10bd+1103+1104+110a+110b+1134+1135+1158+1159+&.pdf ''Repertory of Practice of United Nations Organs. Supplement No. 8'']   {{Wayback|url=http://legal.un.org/repertory/art102/english/rep_supp8_vol6-art102_e_advance.pdf |date=20131019223055 }}, De forente nasjoner, s. 10.</ref> Niue har undertegnet [[Havrettskonvensjonen]], [[Cotonou-avtalen]] og [[Kjemivåpenkonvensjonen]]. Landet er medlem av noen internasjonale organisasjoner, blant annet [[UNESCO|FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon]] (UNESCO), [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) og [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO), samt regionale organisasjoner som [[Pacific Community]] og [[Pacific Islands Forum]].<ref name="mfat">[http://www.mfat.govt.nz/Countries/Pacific/Niue.php «Niue»] {{Wayback|url=http://www.mfat.govt.nz/Countries/Pacific/Niue.php |date=20110721040820 }}, New Zealand Ministry of Foreign Affairs and Trade.</ref> 

Niue sender en [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissær]] til New Zealand,<ref>[http://www.mfat.govt.nz/Embassies/2-Foreign-representatives-to-NZ/0-dip-cons-list.php?country=Niue&emb=1 «Foreign Representatives to New Zealand. Diplomatic and Consular List. Niue»] {{Wayback|url=http://www.mfat.govt.nz/Embassies/2-Foreign-representatives-to-NZ/0-dip-cons-list.php?country=Niue&emb=1 |date=20140323134627 }}, New Zealand Ministry of Foreign Affairs & Trade.</ref> som for sin del er representert i Niue med en høykommisjon i Alofi.<ref>[http://www.nzembassy.com/niue «New Zealand High Commission Niue»] {{Wayback|url=http://www.nzembassy.com/niue |date=20140323121519 }}, New Zealand Ministry of Foreign Affairs & Trade.</ref> I 2007 inngikk Niue diplomatiske forbindelser med [[Kina]].<ref>[http://news.xinhuanet.com/english/2007-12/12/content_7236556.htm «China, Niue establish diplomatic ties»], Xinhuanet, 12. desember 2007.</ref> Diplomatiske forbindelser med [[India]]<ref>[http://www.mea.gov.in/press-releases.htm?dtl/20452/India+establishes+Diplomatic+Relations+with+Niue «India establishes Diplomatic Relations with Niue»], Indias utenriksdepartement, 4. september 2012.</ref> og [[Singapore]]<ref>[http://www.mfa.gov.sg/content/mfa/countries_and_region/oceania/the_pacific_islands.printable.html?status=1 «The Pacific Islands»]   {{Wayback|url=http://www.mfa.gov.sg/content/mfa/countries_and_region/oceania/the_pacific_islands.printable.html?status=1 |date=20140727041138 }}, Singapores utenriksdepartement.</ref> ble etablert i 2012. Det er også diplomatiske forbindelser med [[Cookøyene]].<ref>[http://www.mfai.gov.ck/index.php/foreign-affairs/pacific/67-pacific-relations.html «Pacific Relations»]   {{Wayback|url=http://www.mfai.gov.ck/index.php/foreign-affairs/pacific/67-pacific-relations.html |date=20140706222033 }}, Cookøyenes regjering.</ref>

=== Forholdet til Norge ===
Niue og [[Norge]] undertegnet i september 2013 en avtale om utveksling av opplysninger i [[skatt]]esaker.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/skatteavtaler/agreement-between-the-kingdom-of-norway-.html?regj_oss=1&id=748835 ''Agreement between the kingdom of Norway and Niue concerning the exchange of information relating to tax matters''], regjeringen.no.</ref>