Redigerer Nesttun–Osbanen (avsnitt)

=== Trafikkøkning og overskudd ===
[[Fil:Rutetabell for Nesttun–Osbanen.jpg|mini|Rutetabell for Nesttun–Osbanen 1931]]
Trafikken tok seg etterhvert opp, og fra 1901 til 1924 gikk banen med overskudd. Overskuddet ble brukt til utbedrelse og vedlikehold av banen. I 1914 var det til sammen 15 vogner i drift og det ble besluttet å kjøpe inn nytt lokomotiv. Dette lokomotivet ble bygget hos [[Baldwin Locomotive Works]] i [[USA]] og skulle egentlig hete «Stend», men ble bare kalt «Baldwin» fordi fabrikken ikke fikk beskjed om navnet i tide og derfor ikke fikk laget et navneskilt.<ref>[[#Lokomotiv1987|Bjerke, Hansen, Johansson og Sando (1987) s. 287]]</ref> Lokomotivet ble dessverre lite brukt fordi det ikke kunne bruke [[dreieskive]]ne. I 1916 ble det også foreslått å elektrifisere banen, noe som aldri ble noe av. I toppåret 1918/1919 fraktet banen 222&nbsp;687 passasjerer og 9&nbsp;048 tonn gods. I 1920 ble det vurdert å bygge om til normalspor med en minste kurveradius på hvv. 200 og 250 meter. En slik ombygging ville kreve at det ble bygget ny trasé mange steder, og innkjøp av nye lokomotiv og vogner, noe de ikke kunne finansiere selv. I 1922 kom derfor [[Stortinget]] på befaring for å vurdere en ombygging til normalspor, samt en forlengelse til Hatvik.<ref>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 38]]</ref>