Redigerer Neevengården sykehus (avsnitt)

== Arkivet ==
[[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]] oppbevarer deler av arkivet etter Neevengården sykehus. I tillegg finnes arkivet etter sykehusets kontrollkommisjon. Byggekomiteen for Neevengården sykehus, «Comiteen for opførelsen af Sindssygeasylet på Neevengården», gir også relevant informasjon om sykehusets historie. 
Vi har sett at Neevengården sykehus avløste Mentalsykehuset i Bergen i 1891. Dette innebærer at arkivmateriale fra Mentalen også finnes i Neevengården sitt arkiv. 
Ellers vil arkivet etter fattigvesenet romme opplysninger vedr. sinnssykepleien, fordi fattigloven av 20. september 1845 påla fattigvesenet å dra omsorg for fattige sinnssyke.

Neevegårdens bevarte arkiv spenner over et tidsrom på 111 år, fra 1861 og frem til sykehuset ble fylkeskommunalt i 1972. Arkivet inneholder vanlige administrative arkivserier som forhandlingsprotokoller, kopibøker, postjournaler, korrespondanse og personal- og regnskapsmateriale. Korrespondansematerialet fra 1891 til 1948 inneholder for det meste skriv i forbindelse med pasientene, blant annet hvem som skal betale kurpenger for pasientenes opphold (rekvirent), innvilgete og avslåtte søknader om plass ved asylet m.m. Rekvirent kunne være kommuner, amt, fattigkommisjoner og en sjelden gang privatpersoner/pårørende. Vi har sett at en del av pasientene kom fra hele «Det Vestenfjeldske Norge». Dette medførte korrespondanse og regnskapsførsel med hjemstavnskommunene, noe som gjenspeiles her. Ellers finnes forvalternes, kassererens og overlegens korrespondanse. 

Pasientarkivet utgjør den største delen av arkivet. Her finnes pasientregistre og -protokoller/mapper, inn- og utskrivningsprotokoller og lignende. Pasientregistre, pasientprotokoller og -mapper er fra tiden 1892 til 1966. Disse inneholder fortløpende innførsler av innkomne pasienter med løpenummer, personalia, levevei, diagnose, tidspunkt for innleggelse/utskriving og rekvirent. Pasientprotokollene, som varierte en del over tid i skjemaoppsettet, ble ført av tilsynslegen og undertegnet av kontrollkommisjonen.  

Inn- og utskrivningsprotokollene fra 1861 til 1972 inneholder opplysninger om innskrevne pasienter med løpenummer, og gir informasjon om personalia, levevei, diagnose, tidspunkt for innleggelse/utskriving m.m. Ofte er det ikke angitt noen utskrivelsesdato. Det er heller ikke angitt noen begrunnelse for utskrivelsen, altså hvorvidt pasienten var helbredet, overlatt til privat forpleining eller overført til et annet asyl. Utskrivelsesdato kan også bety at vedkommende døde på asylet, ettersom mange av pasientene tilbrakte hele sitt voksne liv der. 

I tillegg finner vi spesielle serier som forteller om pasientenes aktiviteter, som arbeidsprotokoller. Disse inneholder kronologisk førte oversikter over pasienters utførte arbeid, og er delt mellom kvinner og menn. Arbeidets art er angitt, som husgjerning, lapping og strikking, karding og spinning, gårds- og hagearbeid, trearbeid, skredder-, snekker- og skomakerarbeid m.m. 

Noen serier forteller om dagliglivet ellers, som tøyprotokoller/kleslister, og eiendomsforvaltning. Tøyprotokollene viser pasientenes eiendeler ved innleggelse, for det meste klær. Inventarprotokollene viser asylets «Inventarium», dvs. årlige oversikter over inventar sortert etter type tøy og klær, verktøy, gjenstander av blikk, tinn, messing, jern, kobber, og videre stentøy, bøker m.m. Protokollene gir også oversikter over hva asylet har kastet år for år. Disse kildene gir kjennskap til pasientenes og personalets daglige tilværelse og materielle kår.

Neevengårdens arkiv rommer også materiale i tilknytning til pasientbehandling. Dette er rapportbøker og beleggsbøker (1892–1972), samt medisinprotokoller, elektrosjokkprotokoller og obduksjonsprotokoller (1870–1970). 

Ellers finnes tvangsprotokoller fra 1872 til 1934 med innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen. Protokollene ble fremvist til og signert av kontrollkommisjonen. Disse kildene gir kunnskap om asylets behandlingsmetoder. 

I likhet med de tidligere asylene, hadde også Neevengården pasienter som kunne bekoste oppholdet selv eller gjennom sine pårørende. Disse var på det vi kaller bedre forpleining, for de betalte mer i kurpenger enn de som var på alminnelig forpleining. I tilknytning til dette kan ses regnskapsseriene som inneholder oversikter over innbetalte kurpenger for den enkelte pasient i tiden 1895 til 1968. Seriene gir informasjon om pasientenes navn, når innkommet, løpenummer, garantist, offentlig eller privat forpleining, bekledning m.m. I tillegg finnes to ulike spisereglement for disse forpleiningsgruppene. Her kan vi se at fortidens psykiatriske tilbud var inndelt etter betalingsevne.
 
Pasientarkiver inneholder sensitive personopplysninger og er derfor taushetsbelagt. Klausuleringstiden er 60 år.  

Opplysninger om Neevengården asyl, eller Sandviken sykehus, kan også finnes i [[Riksarkivet]], [[Statsarkivet i Bergen]], [[Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen]] og ved [[Hordaland fylkesarkiv]]. I tillegg oppbevarer sykehuset selv en del av sitt arkiv.