Redigerer
Nazi-Tyskland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Hitlers økonomiske politikk== Da Hitler kom til makten var Tyskland ennå rammet av depresjonen. Arbeidsledigheten var høy, og også [[landbruk]]et slet med å produsere nok mat i de økonomiske krisetidene. [[Fil:Hjalmar-Horace-Greeley-Schacht.jpg|thumb|[[Hjalmar Schacht]], tysk riksbankpresident og ''Reichswirtschaftsminister'' («økonomiminister»)]] Hitler allierte seg fort med storindustrien. I et møte med industrialister i 1932, i regi av [[ThyssenKrupp|Thyssen]], avviste Hitler kategorisk at hans parti hadde sosialistiske mål. Han bekjente seg til privat eiendomsrett, og avviste at NSDAP tjente arbeiderklassens interesser. Videre hevdet Hitler at kun et diktatur ledet av han selv kunne forsvare privat eiendomsrett, og lovet blant annet å føre en politikk som forbedret bedriftenes profitt, utryddet [[Marxismen|marxismen]], og kuet arbeiderklassen. Dette ble godt mottatt, og tungindustrien åpnet pengesekken for NSDAP.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 42-43, Lorimer 2017</ref> I 1933 utnevnte han [[Hjalmar Schacht]] til ny president i riksbanken. Schacht var vel ansett i det tyske næringslivet og dette beroliget de som fortsatt var redd for at Hitler skulle føre en venstreorientert økonomisk politikk. Nazistene privatiserte en rekke store banker, industrikonserner og skipsverft. Også den tyske jernbanen, den gangen verdens største offentlig eide selskap, ble privatisert.<ref>Bel, Germà: [http://www.ub.edu/graap/nazi.pdf «Against the mainstream: Nazi privatization in 1930s Germany»]</ref> Samfunnsøkonomisk la Hitler seg noe over mot en særegen form for «planøkonomi»<ref name="snl">{{Kilde www|forfatter=Kjetil Simonsen|tittel=Nazisme|url=https://snl.no/nazisme|utgiver=[[Store norske leksikon]]|dato=22. mai 2014|besøksdato=7. mai 2015}}</ref> i tett samarbeid med næringslivslederne, hvor den private eiendomsretten ikke var truet og hvor nazi-regimet brukte økonomiske incentiver for å stimulere næringslivet til å dekke sine behov. Nazistene tilbød kontrakter som sikret statssubsidier og garantert profitt.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner , Jonas (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 403</ref> Hitler ville satse mye på å bygge ut [[tungindustri]]en ytterligere, da han så på denne som en bærebjelke i økonomien og viktig til å ruste landet opp igjen. Hitler stimulerte også økonomien ved å sette i gang store offentlige byggeprosjekter. Mest kjent er nettet av [[motorvei]]er, de såkalte [[Autobahn]]. Utbyggingen av veiene skaffet arbeid til mange og ga bilindustrien viktig hjelp. Industrien ble også oppmuntret til å forske på syntetiske produkter. Hitler ville unngå å havne i samme situasjon som under [[første verdenskrig]], da Tyskland måtte gi opp på grunn av manglende forsyninger uten egentlig å ha tapt krigen militært. Det var spesielt viktig å utvikle [[Fischer-Tropsch-prosessen|kunstig]] [[bensin]], noe [[IG Farben|I.G. Farben]] greide i 1934 ved hjelp av [[statsstøtte]]. Samtidig prøvde nasjonalsosialistene å reformere jordbruket ved å innføre maksimalgrenser på hvor mye gjeld som kunne ligge på en [[gård]]. Dette gav imidlertid ikke den ønskede effekten, og produksjonen gikk bare nedover. Resultatet var at Tyskland måtte [[internasjonal handel|importere]] [[mat]]varer, noe som gikk på bekostning av våpenimporten. Tyskland fikk et stort underskudd på [[handelsbalanse]]n på grunn av denne importen. Tyskland hadde likevel stor økonomisk fremgang på [[1930-årene|30-tallet]]. Veksten i industrien var så stor at handelsunderskuddet ble av sekundær betydning. På grunn av lavere arbeidsledighet og større tilgang på forbruksvarer, kom veksten i stor grad vanlige folk til gode. I denne perioden forflyttet Tysklands industrielle tyngdepunkt seg også østover. Tradisjonelt hadde de vestlige bystrøkene, som [[Düsseldorf]], [[Gelsenkirchen]] og [[Dortmund]], hatt mesteparten av industrien. Mye av den nybygde industrien på 30-tallet ble bygd i [[Midt-Tyskland]] og i [[de tidligere tyske østområdene]]. Disse østligere områdene hadde tidligere stort sett vært jordbruksområder, men gikk inn i en rivende utvikling i Hitlertiden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon