Redigerer Nasjonalsosialisme (avsnitt)

=== Nasjonalsosialistene og romantikken ===
{{Utdypende|Nasjonalsosialistisk arkitektur}}
[[Bertrand Russell]] forteller at nasjonalsosialisme springer ut fra en annen tradisjon enn andre, samtidige ideologier, det være seg kapitalisme eller kommunisme. Det er derfor nødvendig å utforske slike forbindelser for å forstå nasjonalsosialismen grunnverdier, uten å trivialisere bevegelsen slik den fremsto i sin storhetstid på [[1930-årene]] som svært lite annet enn [[rasisme|rasistisk]].

Mange historikere påpeker at antisemittiske elementer som man ellers ikke gjenfinner i tilsvarende fascistiske bevegelser i [[Italia]] og [[Spania]], ble tatt opp av Hitler for å vinne popularitet for sine tanker. Antisemittiske fordommer var svært vanlig blant massene i Tyskland på denne tiden. Det blir påstått at massiv aksept for bevegelsen krevde antisemittisme, så vel som smiger av det sårede, stolte tyske folk etter nederlaget i første verdenskrig. Andre så på antisemittismen som sentral i Hitlers verdensbilde.

Mange ser sterke forbindelser mellom nasjonalsosialismens grunnverdier og den fornuftsstridige tradisjon i romantikkbevegelsen tidlig i det nittende århundre. Styrke, lidenskap, avstand til hysteri, [[utilitarisme]], tradisjonelle familieverdier og hengivenhet til fellesskapet ble verdsatt av nasjonalsosialistene. Dette var tradisjoner som først ble uttrykt av mange av romantikkens artister, musikere og skribenter senere også av den nasjonalsosialistiske elite – den antikke greske vane med homoseksuelle relasjoner mellom militære og yngre gutter ble tilbedt især i [[Platon]]s arbeider, og støttet av tyske sensualister som Röhm, Bielas og Wessel. Den tyske romantikken uttrykte spesielt disse verdiene. For eksempel identifiserte Hitler seg selv med musikken til [[Richard Wagner]] (en referert antisemitt og forfatter av ''Das Judenthum in der Musik'' og idol for den unge Hitler). Wagners viktigste operaverk, ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'', uttrykker ariske idealer, inneholder det noen mennesker tolker som antisemittiske karikaturer og feirer tradisjonelle norrøne, ariske folkelige overleveringer og verdier. Like viktig var imidlertid streben etter en mer «naturlig» tilværelse, og det man så som kamp mot politisk og kulturell «[[dekadanse]]» innen kunsten kalt «[[Entartete Kunst|Entartet]]» («utartet»).

Idealiseringen av tradisjoner, folklore, klassisk tenking, [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den stores]] lederskap, avvisningen av liberalismen som preget [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] og avgjørelsen om å kalle den tyske stat for [[Tysklands historie (1933–1945)|det tredje rike]] (som peker videre tilbake til middelalderens [[Tysk-romerske rike]] som «første rike» og forløperen til [[Det tyske keiserrike]]) har ledet mange til å betrakte nasjonalsosialistene som reaksjonære.