Redigerer Nasjonalbiblioteket (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Rådmannsgården.jpg|thumb|[[Rådmannsgården]] i Oslo sentrum, Universitetsbibliotekets første lokaler.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:Nasjonalbiblioteket Oslo.JPG|thumb|Gammel biblioteksal i Nasjonalbibliotekets første etasje. {{Byline|Rémi Mathis (2005)}}]]
[[File:Universitetsbiblioteket, Oslo (i dag Nasjonalbiblioteket), 1930-årene.jpg|thumb|«Universitetsbiblioteket, Oslo», [[postkort]] fra 1930-tallet. Bygningen som siden 2005 har huset Nasjonalbiblioteket, rommet tidligere [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]].{{Byline|[[O. Væring ]]}}]]

Nasjonalbibliotekoppgavene var en del av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] fram til [[1999]]. Nasjonalbiblioteket omtales dermed som «Universitetsbiblioteket» fram til den tid. Universitetsbiblioteket ble opprettet samtidig som [[Universitetet i Oslo|Det kongelige Fredriks universitet]] ved kongelig reskript den [[2. september]] [[1811]]. Biblioteket ble først supplert med dubletter fra [[Det Kongelige Bibliotek|Det kongelige bibliotek]] i [[København]]. Universitetsbibliotekets første [[bibliotekar]] var [[Georg Sverdrup]], som tok over i 1813. Imidlertid kom ikke bøkene opp fra [[Danmark]] før i 1815, og først året etter fikk Universitetsbiblioteket sine første lokaler i [[Rådmannsgården]] i Rådhusgaten 19. Universitetsbiblioteket ble liggende her i 35 år, til 1851. I mellomtiden, i 1845, forlot Georg Sverdrup jobben, en samling han hadde økt fra ingen til over 100 000 bind. 

[[Fredrik Wilhelm Keyser]] tok over som overbibliotekar for Universitetsbiblioteket. I motsetning til Sverdrup, som var professor i klassisk litteratur, var Keyser bibliotekar. I 1851 flyttet han og Universitetsbiblioteket til [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|Domus Bibliotheca]] ved [[Karl Johans gate]]. Under flyttingen var Universitetsbiblioteket aldri stengt. Keyser tok avskjed i 1863, og overlot jobben til [[Paul Botten-Hansen|Paul Botten Hansen]]. Da denne døde i 1869, satt Keyser i en kort periode før [[Ludvig Daae]] tok over igjen. Daae hadde stor begeistring for litteratur, men hadde et noe elitistisk syn på Universitetsbiblioteket. I tillegg var han i hovedsak en forsker, så da han ble tilbudt jobb som professor i historie, sluttet han i stillingen, og [[Axel Charlot Drolsum]] tok over. 

Under Drolsum gjennomgikk Universitetsbiblioteket flere forandringer som gjorde bygget større, mer tilgjengelig, mer moderne og med flere ansatte. Fra fem ansatte økte Drolsum til 13 i 1891. Arbeids- og åpningstiden ble økt, og i og med pliktavleveringslovens gjeninnføring i 1882, ble det også klart flere bøker. Drolsum omorganiserte Domus Bibliotheca slik at det ble bedre plass til bøkene med frittstående bokhyller og andre justeringer. I 1883 ble Universitetsbibliotekets norske avdeling opprettet. Den første lederen for Universitetsbibliotekets norske avdeling var [[Braage Halvorsen]], som lagde både Halvorsens forfatterlexikon og senere Halvorsens Lexikon (fullført av [[Halvdan Koht]] i 1906). Han ble etterfulgt av [[Hjalmar Pettersen]], som lagde det svært lenge uvurderlige verk «Bibliotheca Norvegica» i fire bind. Under Drolsums ledelse kom også Norsk bogfortegnelse ut, og han igangsatte også katalogisering av Universitetsbibliotekets bøker på langt mer systematisk måte enn tidligere. Etter hvert var imidlertid justeringene til Drolsum utilstrekkelige for den økende bokmengden, og det ble bestemt at fra 1913 skulle Universitetsbiblioteket flytte fra Karl Johans gate til Solli Plass, og fra et eksisterende bygg til et nybygg, spesiallaget for bibliotekvirksomhet. Det nye universitetsbiblioteket var tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Universitetsbiblioteket flyttet inn den 2. januar 1914,<ref>Side 6-7, «Universitetsbiblioteket i Oslo», UBO, 1990</ref> men bygget var ikke ferdigstilt før 1922.<ref>Oslo byleksikon. Kunnskapsforlaget. Oslo, 2000</ref> 

Bygget ble videre utvidet i 1933 og mellom 1939 og 1945, blant annet med en kantine («Andhrimner») og en egen lesesal. Under krigen måtte Universitetsbiblioteket gå en stram line for å på den ene siden trekke ut tiden slik at man ikke ga [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislingregjeringen]] mulighet til å arrangere en nazistisk innvielsesfeiring, men på den annen side kunne de ikke la lokalene stå ledige, slik at okkupasjonsmakten eller NS-administrasjonen kunne beslaglegge dem. Dette lyktes bare nesten, de to nederste magasinene ble brukt til militært kartlager. Under krigen ble også flere bøker, som ble sett på som antinazistiske, forbudt utlånt. Begrepet inkluderte all jødisk, pasifistisk, sosialistisk og en god del nyere engelsk og amerikansk litteratur.<ref>Side 25-26, «Universitetsbiblioteket i ord og bilder», Oslo, 1986</ref>

Oppgavene til Nasjonalbiblioteket ble underlagt ''Norsk avdeling'' ved [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] fra begynnelsen og fram til 1989. Nasjonalbiblioteket tok tidlig ibruk datamaskiner, og nasjonalbibliografien ble produsert elektronisk allerede i 1971.
Som en følge av [[Rana-omstillingen]], vedtok staten i 1988 å gå inn med midler til opprettelse av et nasjonalbibliotek. Avdelingen i Mo i Rana ble opprettet [[1. oktober]] [[1989]], med et trettitalls ansatte. I 1998 ble store deler av Norsk avdeling ved Universitetsbiblioteket i Oslo overført fra [[Universitetet i Oslo]] til Nasjonalbiblioteket, og ble Nasjonalbibliotekets avdeling Oslo.
[[Fil:Nasjonalbiblioteket Oslo 2.JPG|thumb|Fra bibliotekets nyere saler. {{Byline|Rémi Mathis (2005)}}]]
I 2004–2005 ble Nasjonalbiblioteket omorganisert fra en geografisk organisering til en funksjonsorganisering hvor avdelinger baserer seg på gjøremål uavhengig av oppgavenes geografiske fordeling.