Redigerer Napoleon III av Frankrike (avsnitt)

== Frankrike taper den fransk-tyske krig ==
[[Fil:Napoleon-III-karikatur.jpg|thumb|Samtidig karikatur av Napoleon III]]
Den prøyssiske statsministeren [[Otto von Bismarck]] fikk i [[1870]] fremprovosert en krig mellom de tyske statene og Frankrike. Krigen ble utløst av striden om hvem som skulle bli ny [[Spania|spansk]] monark, da Frankrike ikke kunne godta en tysk [[Hohenzollern]]-prins som ny konge i Spania.

Den franske regjeringen, spesielt utenriksminister [[Antoine Agénor de Gramont]], som hadde håpet å tilføre [[Preussen]] et diplomatisk nederlag, krevde at prinsens kandidatur formelt skulle trekkes tilbake av [[Berlin]]. Han lot sin ambassadør oppsøke kong [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm]] i [[Bad Ems]] for å få ham til å avgi en slik erklæring. Kongen, som ønsket å avslutte sin livsgjerning i ro, svarte unnvikende at saken ikke angikk Preussen, men kun prinsen personlig.

Telegrammet som kongen sendte til Bismarck for å underrette ham om samtalen (''[[Emsdepesjen|Die Emser Depesche]]'') ble samme aften offentliggjort av Bismarck i avisene. Det skjedde i en redigert form; Bismarck fikk det til å se ut som om kongen hadde avvist ambassadørens krav temmelig bryskt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/aussenpolitik/emser-depesche.html|tittel=Die "Emser Depesche"|besøksdato=2019-03-09|forfattere=Burkhard Asmuss / Arnulf Scriba|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=}}</ref>

Denne fremstillingen reiste en storm av sjåvinistisk uvilje i Paris. Den ble skjerpet av Bismarck-inspirerte artikler i den tyske presse. Keiser Napoleon personlig ønsket fred, men han ble revet med av den franske nasjonalforsamlingen, og den [[19. juli]] [[1870]] offentliggjorde han Frankrikes krigserklæring mot Preussen.

[[Den fransk-prøyssiske krig|Den fransk-tyske krigen]] eller den [[den fransk-prøyssiske krig|fransk-prøyssiske krigen]], som den også er kjent som, ble en katastrofe for Napoleon og Frankrike. På tross av fransk teknologisk overlegenhet ble den franske hæren grundig slått av prøysserne. En fransk armé ble beleiret i [[Metz]], og en annen armé personlig ledet av Napoleon ble omringet ved [[Sedan (by)|Sedan]] ved den [[Belgia|belgiske]] grensen.

Den [[1. september]] [[1870]] kapitulerte Napoleon da han innså at situasjonen var håpløs. To dager senere ble han frigitt av [[Preussen|prøysserne]] og benyttet anledningen til å flykte til England. Han forlot et Frankrike i kaos, som tappert kjempet videre mot den [[Tyskland|tyske]] overmakten.

Den [[9. januar]] [[1873]] døde Napoleon III i eksil i [[London]]. Han etterlot seg en sønn, keiserprins [[Louis Napoléon Bonaparte|Louis]], og enkekeiserinnen, grevinne [[Eugénie de Montijo]].