Redigerer Nālandā (avsnitt)

==== Yìjìng i Nālandā ====
{{utdypende|Yiying{{!}}Yìjìng|En nedtegnelse om buddhistisk praksis sendt hjem fra det sørlige hav}}
[[Fil:Map of Nalanda by Alexander Cunningham, 1861-62.jpg|thumbnail|right|Et kart over Nālandā og dets omgivelser fra Alexander Cunningham's 1861–62 ASI rapport som viser antallet av dammer (''pokhar'') omkring mahavihara.]]
Inspirert av reisene til Fǎxiǎn og Xuánzàng, ankom den kinesiske pilegrimen Yìjìng India i året 673 e.Kr. etter å ha studert sanskrit i [[Srivijaya]] på sørlige delen av [[Malakkahalvøya]] og på [[Sumatra]]. Han oppholdt seg 14 år i India, hvorav han brukte 10 av dem i Nālandās ''mahāvihāra''.<ref name="Scharfe2002_144"/> Da han returnerte til Kina i året 695, hadde han med seg 400 sanskrit-tekster som deretter ble oversatt til kinesisk.<ref name="Buswell2013"/>

Mens Xuánzàng også beskrev [[geografi]]en og [[kultur]]en i det 7. århundres India, konsentrerer nedtegnelsene til Yìjìng seg primært om buddhismens praksis i opphavslandet og gir detaljerte beskrivelser av skikker, regler og reguleringer ([[vinaya]]) hos munker og nonner ved klosteret. Yìjìng forteller om inntekter fra 200 landsbyer (i motsetning til 100 i Xuánzàng's dager) som ble brukt til å vedlikeholde Nālandā.<ref name="Scharfe2002_151"/> Han fortalte at der var åtte haller med så mange som 300 leiligheter.<ref name="Monroe2000_167"/> Han fortalte om at dagliglivet i Nālandā var preget av en serie ritualer som ble fulgt av alle. Hver morgen ringte en bjelle som signaliserte tid for bading, noe som førte til at hundrevis eller tusenvis av munker gikk fra deres ''vihāraer'' til en rekke store bassenger med vann i og omkring campusen hvor alle av dem tok sine bad. Dette ble etterfulgt av en annen [[gong]] fra bjellen, som signaliserte den rituelle renselse av bildet av Buddha. ''Chaityavandana'' ble utført om kveldene og innbefattet en «tredels tjeneste»: Opplesing av et forhåndsdefinert sett med hymner, opplesing av [[śloka]]er og utvalgte tekststeder fra skriftene. Mens det vanligvis ble utført på et sentralt sted, forteller Yìjìng at antallet beboere på Nālandā gjorde det vanskelig med store daglige forsamlinger. Dette førte til et modifisert rituale, hvor en prest som var ledsaget av legmenn og barn som bar renselse og blomster, dro fra en hall til den neste, mens de messet «den tredelte tjeneste». Ritualet var fullført ved [[tussmørke]].<ref name="Dutt1988_128_130"/>