Redigerer Mykene (avsnitt)

=== Palasskultur ===
[[Fil:Mycenae lion gate detail dsc06384.jpg|thumb|Detalj av Løveporten, den eneste monumentale skulpturen fra bronsealderens Hellas.]]
Ved en konvensjonell dato av ca. 1350 f.Kr. ble befestningen av akropolis og andre omliggende høyder ombygd i en stil som kalles [[kyklopisk mur]] grunnet at seinblokkene som ble benyttet var så store og massive at de ble i senere tid antatt å være bygget av [[mytologi]]ske enøyde kjemper kalt [[kyklop]]er.<ref>French (2002), s. 56.</ref> Innenfor disse murene, hvorav mye fortsatt kan bli sett, ble suksessive monumentale palasser bygget. Det siste palasset, ruinene av det er fortsatt synlig på Mykenes akropolis, er datert til begynnelsen av sen helladisk tid (LHIIIA). Eldre palasser må ha eksistert, men de hadde blitt fjernet eller bygget over.

Konstruksjon av palasser på denne tiden med en tilsvarende arkitektur var rådende over hele sørlige Hellas. De hadde alle en ''[[megaron]]'', eller et tronerom, med en opphøyd sentral arne (ildsted) under en åpning i taket, som var støttet opp av fire søyler i en kvadrat rundt arnestedet. En trone var plassert mot midten av en vegg på siden av arnen, noe som ga et uforstyrret syn av herskeren fra inngangen. Freskoer dekorerte veggene og gulvet. Ankomsten til rommet fra en gårdsplass med ''[[portiko]]'' med søyler. En storstilt trapp førte fra en terrasse nedenfor gårdsplassen på akropolis.

Palasset i Mykene, som et økonomisk og administrativt senter, var en del av et palassystem på det greske fastlandet. Det var tilsvarende sentre i [[Pylos]], [[Tiryns]], Midea, [[Asine]], [[Theben (Hellas)|Theben]] og [[Gla]]. Det var en lang utviklingsprosess fra spredte høvdingdømmer på 2000-tallet f.Kr. mot mer sentraliserte statsdannelser. Palassystemet i Hellas er yngre enn de på Kreta, som var dominert av minst sju (eller ti) palasser, hvor Knossos fra midten av 2000-tallet f.Kr. er det mest kjente.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 18, 22</ref> De rundt ti palassene på Kretadannet et nettverk av sentrer som hadde felles arkitektonisk struktur og tilsvarende funksjoner. De fraktet varer seg imellom og hadde antagelig også annen samhandling.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 21</ref>

De mykensk palassene som etablerte seg rundt 1400 f.Kr. fulgte også et felles mønster, men til forskjellige fra de [[Minoisk kultur|minoiske]] på Kreta. Palasset i Pylos er det best bevarte, og har tilsvarende arkitektonisk struktur som det i Mykene. De hadde alle en akropolis på en høyde, hvor Gla var det med mektigst befestning.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 24</ref> Rundt palassentrene var det betydelige bosetninger, en del som store landsbyer, ved Mykene dekket de rundt 32 hektar. Innenfor palasset var det en hersker, ''wa-na-ka'', wanax, som hadde sist ord indre beslutninger og ekstern diplomati. Under ham var det rekke myndighetspersoner og adel. En form av de lokal myndighetspersonene ble kalt for ''basileis''. Deres autoritet hvilte kanskje på slektskap og overvåket lokal produksjon av håndverk, men deres posisjon endret seg over tid, selv etter at palassystemet ramlet sammen med den mykenske kultur, og fikk betydning «adelig» og til sist «kongelig», se ''[[Basileus]]''.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 25-26</ref>

En av de få grupper med utgravde hus i landsbyene utenfor Mykenes murer ligger bortenfor grav Sirkel B og tilhører samme periode. De har fått konvensjonelle navn som Skjoldhuset, Huset til oljehandeleren, Huset til sfinksene, og Vesthuset. Disse var antagelig boliger og verksteder. I motsetning til de minoiske palassene ble ikke varer lagret sentralt, men de ble nedtegnet og administrerte landbruksprodukter andre steder. Viktigst synes den interne redistribuering av varer, særskilt prestisjefylte varer som parfymerte olje som ble utvekslet langt utenlands, antagelig i bytte mot metaller, krydder og elfenbein.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 26</ref>

Palassene på Kreta var større enn de mykenske på det greske fastlandet, men begge var langt mindre enn de samtidige palassene i [[Levanten]]. Mykenes palass var på 1 hektar innenfor en borg på nær 4 hektar mens Knossos på Kreta hadde et palass på nær 2 hektar og palasset inkludert befestning i Hattusa var ikke mindre 180 hektar. Den store forskjellen marker vesensforskjell i kompleksitet mellom de minoiske og mykenske palassystemene. I motsetningen til statene i Levanten utviklet de ikke skriftlige lover eller skriftsystemer i variert kontekst eller litterære sammenhenger, men de utviklet en form for skriftsystem i begrenset kontekst.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 28</ref>