Redigerer Murmansk (avsnitt)

=== Revolusjon, borgerkrig og verdenskriger ===
Etter [[den russiske revolusjon|oktoberrevolusjonen]] i [[1917]] tok [[sovjetunionen|sovjetmakten]] over, og de vestlige nasjonalitetene som var i Murmansk på denne tiden, valgte å handle med lokale autoriteter. Fra [[1918]] til [[1920]] var byen [[okkupasjon|okkupert]] av blant andre vestmaktene som hadde vært allierte under [[første verdenskrig]]. Fiendtlige [[Finland|finske]] og [[tyskland|tyske]] ubåter i [[Barentshavet]] og styrker i Nord-Finland truet. I [[1918]] inngikk sovjetmakten en fredsavtale med Tyskland. Murmansk ble skilt fra Sovjetrussland og ble en del av den antibolsjevikske nordregionen med støtte fra vestmaktene og senter i [[Arkhangelsk]]. De allierte forlot Nord-Russland i [[1919]], og i [[1920]] ble sovjetmakten også etablert i Murmansk.

Fram til [[andre verdenskrig]] ble det anlagt marinebaser og utviklet industri i Murmansk, hovedsakelig innen fiske, [[gruve]]drift, metallurgisk og kjemisk industri. Befolkningstallet økte.

Under det [[Vinterkrigen|sovjetiske overfallet]] på [[Finland]] i [[1939]], hadde russernes 14. armé avsett tre divisjoner til Murmanskområdet. Deres oppgave var å sikre hele kyststrekningen, og innta den finske havnen [[Petsjenga|Petsamo]] (mellom Sovjetunionen og Norge), som var Finlands havn mot Barentshavet. Slik skulle man forhindre at stater som eventuelt ville komme finnene til unnsetning, kunne sende tropper og utstyr inn i Finland fra nord. Finnene bet meget kraftig fra seg under [[vinterkrigen]], og selv om Petsamo ble inntatt, ble ikke finnene drevet lengre vestover enn til [[Enaresjøen|Inarisjøen]]. 

Etter at Sovjetunionen i [[1941]] kom med i den [[andre verdenskrig]], ble Murmansk sentral i den [[sovjetunionen|sovjetiske]] krigsorganisasjonen, ettersom den var hovedhavn for forsyninger fra vestmaktene [[Storbritannia]] og [[USA]]. 

Det seilte sammenlagt ikke mindre enn 78 [[konvoi]]er mellom august 1941 og mai 1945 (skjønt med to avbrudd). Mange av konvoiene gikk til Murmansk og havnene omkring, enkelte andre gikk videre til Kvitsjøen.

[[Fil:RR5010-0007R 55-я годовщина Победы в Великой Отечественной войне 1941-1945 гг.png|thumb|left|150px|Mynt til ære for Murmansks status som «[[Helteby]]».]]
[[tyskland|Tyske]] styrker [[Operasjon Sølvrev|angrep retning Murmansk]] i [[1941]], men møtte sterk motstand. Av grunner som man i ettertid har vanskelig for å forstå, mente den tyske overkommando at det ikke ville være mulig å angripe med større styrker enn de gjorde; de antok at de ikke ville klare å sikre forsyningslinjene. Dette bidro til at den tyske offensiven ble stanset før den nådde Murmansk, i [[Litsadalen]]. Selv da tyskerne kuttet den vitale karelske jernbanelinjen mellom Kolahalvøya og det øvrige Russland, greide de ikke å erobre byen. Tyskerne bombet Murmansk, og store deler av byen ble ødelagt. Avhengig av værforholdene kunne bombeangrepene finne sted nesten daglig, særlig i de periodene da allierte forsyningsskip lå til kai. 

Den murmanske motstanden ble hedret av Sovjetunionen i [[1985]], og byen Murmansk fikk ærestittelen «[[Helteby]]».

Til tross for de store personlige oppofrelser de allierte sjøfolkene kom med under denne konvoifarten, var [[Josef Stalin|Stalins]] paranoide årvåkenhet mot vestlig innflytelse allstedsnærværende. Den ene restauranten og den ene lille klubben som sjøfolkene kunne besøke under sine opphold i havnen, var forbudt område for den russiske bybefolkning. De russiske servitrisene ble hele tiden holdt nøye øye med av uniformerte menn.