Redigerer Moirer (avsnitt)

== Zevs og moirene ==
[[Fil:Atropos.jpg|thumb|Relieff av [[Atropos]] som kutter av livets tråd.]]
Hos [[Homer]] er Moira bortimot alltid en og fungerer uavhengig av gudene. Kun [[Zevs]] er nær Moira og i et avsnitt er han selv personifiseringen av denne abstrakte makten.<ref name="Nilsson361" /> Ved å benytte en [[vekt]]skål kan Zevs veie [[Hektor]]s «lott av døden» opp mot den til [[Akilles]]. Hektors lott tynges ned og han dør i henhold til skjebnen. Zevs opptrer som en lagnadens veileder som gir alle og enhver den rette andel.<ref>Homer: ''Iliaden'', Tiende sang, 209 ff.; Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechissche Religion'', I, C.F.Beck Verlag., München, s. 217, 222; Harrison, Jane Ellen (1903): ''Prolegomena to the Study of Greek Religion'', 5.43 ff:</ref><ref>Dette er tilsvarende til en berømt scene i [[den egyptiske dødeboken]], skjønt konseptet er annerledes. [[Anubis]], den egyptiske guddommen for etterlivet, veier et menneskes synder ved hans hjerte opp mot sannhetens fjær. Om menneskes hjerte er tyngre, ble han slukt av et uhyre: Taylor, John H. red. (2009): ''Ancient Egyptian Book of the Dead: Journey through the afterlife''. British Museum Press, London, ISBN 978-0-7141-1993-9, s. 209, 215</ref>

I et mykensk vasemaleri er Zevs framstilt mens han holder en vektskål foran to krigere, indikerer at han måler deres lagnad før de går i krig. Den fatalistiske troen er at om de døde i slaget, måtte de dø, og det var den rettferdige hendelse i henhold til skjebnen.<ref>Nilsson, M.P.: ''Zeus-Schiksalwaage''. Homer and Mycenea D 56. Den samme troen i [[kismet]], og også soldater under verdenskrigen trodde at de først vil dø i kamp om de ble truffet av en kule «med deres navn skrevet på den»: Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechissche Religion'', I, C.F.Beck Verlag., München, s. 366, 367</ref>

Selv om gudene fryktet moirene, som [[Herodot]]os hevdet at en gud ikke kunne unnslippe.<ref>Herodotos: ''Historier'' I 91</ref> Den pytiske prestinne ved [[Delfi]] erkjente ved et tilfelle at også Zevs var underlagt moirenes makt, skjønt ingen skrifter fra klassisk tid har klargjort i nøyaktig hvilken grad livene til de udødelige ble påvirket av moirenes lunefulle innfall. Det er forventet at forholdet mellom  Zevs og moirene ikke var endret i flere århundrer. I [[antikken]] kan man ane en forestilling om en orden hvor selv gudene var underkastet. Poeten [[Simonides fra Keos]] kaller denne makten for [[Ananke (mytologi)|Ananke]] (nødvendighet), og som var mor til moirene i orfisk kosmogoni, og sier at selv ikke gudene kjempet mot denne makten.<ref>Diels, Hermann; Kranz, Walther (1903): [https://archive.org/details/diefragmenteder00krangoog ''Die Fragmente der Vorsokratiker griechisch und deutsch''], 420</ref> [[Aiskhylos]] kombinerer Skjebne og Nødvendighet i et skjema, og hevder at selv Zevs ikke kan endre hva som er blitt bestemt.<ref name="Prometh.515" />

Et antatt epitet, ''Zeus Moiragetes'', «Zevs, morienes leder», ble referert av Pausanias fra en inskripsjon han så i Olympia en gang på 100-tallet e.Kr.: «Når du går til startstedet for vognkappløpet er det et alter med en inskripsjon «til den som bringer av Skjebne».<ref>Pausanias, 5.15.5.</ref> «Dette er helt klart et etternavn for Zevs, som kjente menneskenes affærer, alt det som lagnaden ville gi dem, og alt det som ikke forutbestemt for dem.»<ref>Pausanias, v.15.5.</ref> Ved tempelet til Zevs ved [[Megara]] refererte Pausanias til en relieffskulptur han så «Over hodet til Zevs er [[Horaer|horaene]] og moriene, og alle kan se at han er den eneste gud som adlyder Moira.» Pausanias' slutning er ikke støttet i kultpraksisen, skjønt han nevner en helligdom for moirene ved Olympia,<ref>Pausanias, v.15.4</ref> ved Korint<ref>Pausanias, ii.4.7</ref> og ved [[Sparta]],<ref>Pausanias, iii.11.8</ref> og tilstøtende til helligdommen til Themis utenfor en byport i [[Theben (Hellas)|Theben]].<ref>«Det er en helligdom for Themis med en avbildning i hvit marmor, tilstøtende til den er en helligdom for Skjebnene, mens et tredje er for Zevs ved markedet. Zevs er gjort av stein; Skjebnene har ikke noen avbildning.» Pausanias, ix.25.4.</ref>