Redigerer Miklós Horthy (avsnitt)

=== Fascismen og nazismen ===
Horthy sympatiserte med den fremvoksende fascismen i Italia og opprettet vennskapelige forbindelser med [[Mussolini]]. Senere innledet han samarbeid med Tyskland under [[Hitler]]s ledelse.<ref name="Lundstrom"/> Han utnevnte en rekke protyske ministre i 1930-årene.{{tr}} Da tyske myndigheter krevde at områder tatt fra dem av andre land etter krigen skulle gis tilbake, sluttet Horthy seg sammen med dem. I november 1938 kunne han reannektere en tredjedel av Slovakia, som før krigen hadde vært ungarsk, og fire måneder senere tok han også Ruthenia. Grenseendringer skjedde også på bekostning av [[Jugoslavia]].<ref name="Lundstrom"/> Etter at Horthy skjøv kommunistene fra makten i 1919 blomstret antisemittismen opp i landet, noe Horthy tolererte og dro nytte av.<ref name=":2"/><ref name=":5"/> Bela Kun og mange av kommunistene var jøder slik at kommunismen ble fremstilt som et jødiske komplott.<ref name="Heinrich"/>

I 1932 ble Horthy presset til å innsette den populære nasjonalisten og høyreekstremisten [[Gyula Gömbös]] som statsminister. Gömbös og Horthy hadde tidlig i 1920-årene stått hverandre nært politiske og vært allierte, mens Horthy utover i 1920-årene hadde lagt seg nærmere den mer moderate Bethlen. Gömbös anse seg som en ungarsk nasjonalsosialist, og under ham ble politikken mer radikal og styreformen enda mer autoritær.<ref name="Seim"/>

Horthys autoritære regime og undetrykking av liberale politikere og jøder førte til at en del akademikere forlot Ungarn. Legen [[Franz Alexander]] flyttet til Tyskland (i det psykoanalytiske fagmiljøet med [[Melanie Klein]] og [[Wilhelm Reich]]) og slo seg deretter ned i USA. Matematikeren [[John von Neumann]] og fysikeren [[Edward Teller]] forlot Ungarn til fordel for USA. Samfunnsøkonomen [[Karl Polanyi]] reiste til Storbritannia i 1930. Fysikeren [[Leó Szilárd]] reiste til Storbritannia i 1933. John von Neumann nevnte antisemittismen, usikkerheten og undertrykkingen under Horthy som grunner til at han forlot fødelandet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bergersen, Birger|utgivelsesår=1973|tittel=Hva USA skylder Hitler|isbn=8210008803|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tiden|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804026}}</ref>