Redigerer Middelalderen (avsnitt)

=== Jordbruket utvikles ===
[[Fil:Detail of Les tres riches heures - March.jpg|miniatyr|''[[Les Très Riches Heures du Duc de Berry|Très Riches Heures]]'' er en [[tidebok]] med tegninger av [[brødrene Limbourg]] fra 1410-tallet som viser livet på den franske landsbygden. På dette bildet har en bonde spent to okser for en hjulplog til våronnen.]]
I middelalderen ble jordbruket utviklet enormt, ettersom det lenge var overproduksjon i samfunnet ble folk vant til at prisene var relativt lave og at de hadde ganske mye ressurser. Som et resultat av denne overproduksjonen ble jorden også utarmet og alt som ble dyrket der fikk dårligere kvalitet. Folk begynte å bli syke og det var ikke mange friske bønder igjen. Derfor ble det også mye bedre kår for de få bøndene som var igjen. Men noe måtte gjøres for at menneskene skulle overleve. Fra 700-tallet er de første bevisene funnet for at man innen jordbruket hadde gått over fra [[Jordbrukets historie|toskiftsbruk]] til treskiftsbruk. Treskiftsbruket innebar at bøndene sådde vinterkorn som [[Dyrket rug|rug]] eller [[hvete]] på et jorde, på det andre jordet vårkorn som [[havre]] og at det tredje jordet fikk ligge tomt. Hvert år byttet man rundt på hvordan jordene ble brukt. Den største fordelen med treskiftsbruket var at bare en tredjedel av jordene lå ubrukt sammenlignet med halvparten av jordene tidligere. Det minket også risikoen for at en feilslått avling skulle forårsake hungersnød. Ved å dyrke havre var det også forutsetninger for å bruke hester i jordbruket. Dette, sammen med at det ble oppfunnet en ny kragesele til hester så de ikke ble kvalt, og nye verktøy fikk opp jordbruket igjen. En forutsetning for treskiftssystemet var at det regnet om sommeren slik at vårkornet kunne gro. Systemet slo derfor ikke gjennom i middelhavsområdet.<ref>Nordberg (1995), s. 61–70</ref> I middelalderen ble det funnet opp mange redskaper innen jordbruket, for eksempel hjulplogen, harv, vind- og vannkverner.