Redigerer Marcus Aurelius (avsnitt)

=== Fødsler og død, 147–160 ===
[[Fil:RomaCastelSantAngelo-2.jpg|thumb|[[Castel Sant'Angelo|Hadrians mausoleum]], hvor barna til Marcus og Faustina ble gravlagt.]]
Den 30. november fødte Faustina en pike som ble gitt navnet Domitia Faustina. Hun var den første av minst tretten barn (inkludert to ganger tvillinger) som Faustina fødte i løpet av de neste 23 årene. Den neste dagen, den 1. desember, ga Antoninus Pius sin svigersønn maktposisjonene som [[tribun]] og ''[[imperium]]'', sistnevnte autoritet over keiserens hæravdelinger og provinser. Som tribun hadde Marcus retten til fremme en sak for senatet. Han makt som tribun ble fornyet den 10. desember 147.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 103.</ref>

Første gang Domitia nevnes i brevene til Marcus avslører henne som et sykelig barn. «Cæsar til Fronto. Om gudene er villige, vil se håp om bedring. [[Diaré]]en har stoppet opp, de små angrepene med feber har blitt drevet tilbake. Men avmagringen er fortsatt stor og det er fortsatt ganske mye hosting.» Han og Faustina, skrev Marcus, har vært «ganske opptatt» av omsorgen av den lille piken.<ref>''Ad Marcum Caesarem'' 4.11 (= Haines 1.202ff), sitert i Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 105.</ref> Domitia døde i 151.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 247 F.1.</ref>

I 149 fødte Faustina på nytt, to tvillinger. Samtidens mynter feiret hendelsen med krysset ''cornucopiae'' (fruktbarhetssymbol, overflod og lykke)<ref>[http://www.forumancientcoins.com/numiswiki/view.asp?key=cornucopiae Cornucopiae], Forum Ancient Coins</ref> under portrettbyster av to små gutter, og teksten ''temporum felicitas'', «tidens lykke». Lykken varte dog ikke lenge, og guttebarna døde, men ved slutten av året ble enda en familiemynt preget: det viste en tynn liten pike, Domitia Faustina, og et guttebarn. Deretter enda en: en pike alene. Barna ble gravlagt i [[Castel Sant'Angelo|Hadrians mausoleum]], hvor deres epitafer har overlevd. De ble kalt for Titus Aurelius Antoninus og Tiberius Aelius Aurelius.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 206–7.</ref>

Marcus beroliget seg selv: «En mann ber: ‘Hvordan kan jeg slippe å miste mitt lille barn’, men du må be. ‘Hvordan kan jeg ikke være redd for å miste ham’.»<ref>''Til meg selv'' 9.40, sitter i Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 207.</ref> Han siterte fra ''[[Iliaden]]'' det han kalte den «korteste og mest kjente munnhell… nok til å spre sorg og frykt:

<blockquote><poem>Liksom trærnes vekslende løv er menneksers slekter.
Vindene hvirvler til jord de visnede blade; men skogen
kler seg i løv og blomster påny, når det stunder mot våren.
Således spirer en slekt av menn, mens en annen må visne.
–&nbsp;[[Homer]]: ''Iliaden''</poem><ref>''Til meg selv'' 10.34, tekst fra Homer: ''Iliaden'', sang 6, 146-149, gjendiktet av P. Østbye, Oslo: Aschehoug, 1980, s. 99</ref></blockquote>

En annen datter ble født den 7. mars 250, [[Lucilla|Annia Aurelia Galeria Lucilla]]. En gang mellom 155 og 161, antagelig kort tid etter 155, døde Marcus mor Domitia Lucilla, died.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 107.</ref> Faustina fødte antagelig enda en datter i 151, men barnet Annia Galeria Aurelia Faustina kan muligens ikke ha vært født før i 153. En myntutgivelse feiret ''fecunditati Augustæ'', «Augustas fruktbarhet» og viste to piker og en gutt. Gutten overlevde ikke lenge, på mynter fra 156 er det kun to piker som er avbildet. Han kan ha dødd i 152, det samme året som Marcus’ søster Cornificia døde.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 108.</ref>

Den 28. mars 158, imidlertid, da et barn var dødt, takket Marcus tempelsynoden, «selv om dette kom til bli noe annet.» Barnets navn er ukjent.<ref>''Inscriptiones Graecae ad Res Romanas pertinentes'' 4.1399, sitert i Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 114.</ref> I 159 og 160 fødte Faustina to døtre: Fadilla, etter en av Faustinas døde søstre, og Cornificia, etter en av Marcus’ døde søstre.<ref name="Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 114">Birley, 114.</ref>