Redigerer Manuel I Komnenos (avsnitt)

=== Manuel i Antiokia ===
I mellomtiden hadde nyheten om fremrykningen til den bysantinske hæren nådd fram til Antiokia. Raynald innså at han hadde små sjanser til å beseire Manuel og dessuten at han ikke kunne regne med hjelp fra [[Balduin III av Jerusalem]]. Balduin hadde heller ikke godkjent hans angrep på Kypros, og hadde uansett allerede gjort en avtale med Manuel. Isolert og forlatt av sine allierte besluttet Raynald at underdanig underkastelse var hans eneste håp. Han kom derfor for keiseren, kledd i en sekk og med et tau knyttet rundt halsen og bønnfalt om tilgivelse. Manuel ignorerte først den ydmyke Raynold, snakket videre med sine hoffmenn og Vilhelm av Tyr kommenterte at denne forsmedelig opptreden fortsatte så lenge at alle «følte avsky» for den.<ref>Hamilton, B.: ''William of Tyre and the Byzantine Empire'', 226<br />* Vilhelm av Tyr, ''Historia'', XVIII, [http://thelatinlibrary.com/williamtyre/18.html#23 23]</ref> Til slutt måtte Manuel tilgi Raynald på den betingelse at han ble hans vasell og effektivt underla det uavhengige Antiokia til Østromerriket<ref>Stone, A.: [http://www.roman-emperors.org/mannycom.htm ''Manuel I Comnenus''].</ref>

Freden hadde blitt gjenopprettet, en storslått seremoni ble holdt den [[12. april]] [[1159]] for den triumferende innmarsjen til den bysantinske hæren til byen med Manuel ridende gjennom gatene mens prinsen av Antiokia og kongen av Jerusalem fulgte etter til fots. Manuel holdt juridisk rett og dom for borgerne, og var til stede ved leker og turneringer. I mai som overhodet for en forent kristen hær begynte han å marsjere mot [[Edessa]], men oppga hærtoktet etter at han hadde sikret løslatelsen av [[Nur ad-Din]], herskeren av [[Syria]], 6 000 kristne fanger tatt i ulike kamper siden det andre korstoget .<ref name="Norwich">Brooke, Z. N.: ''A History of Europe, from 911 to 1198'', 482<br />* P. Magdalino, ''The Empire of Manuel I Komnenos'', 67<br />* Norwich, J. H.: ''A short history of Byzantium''</ref> Til tross for den storslåtte avslutningen av hærtoktet har moderne historikere argumentert at Manuel oppnådde langt mindre enn han hadde håpet i å gjenreise keiserdømmet.

Fornøyd med hans anstrengelser så langt dro Manuel tilbake til Konstantinopel. På tilbakevegen ble hans tropper overrasket av tyrkerne. Til tross for dette vant de en overveldende seier, rensket vegen for fiender og påførte dem store tap. I det påfølgende året drev han seldsjukkene ut av [[Isauria]].<ref name="P134">Paparrigopoulos, K.: ''History of the Greek Nation'', Db, 134</ref>