Redigerer
Magnet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Magnetens indre=== [[Fil:VFPt magnets BH charges+currents.svg|thumb|220px|Ampères modell for '''B''' og Gilberts modell for '''H''' gir samme resultat utenfor magneten, men ulike felt i dens indre.]] Utenfor magneten er det ikke noen magnetisering '''M''' slik at induksjonsfeltet kan uttrykkes på den vanlig måten '''B''' = ''μ''<sub>0</sub>'''H''' ved det [[magnetisk felt|magnetiske feltet]] '''H'''. Men inni magneten vil disse to være ganske forskjellige og i alminnelighet forbundet ved definisjonen<ref name="PS"> G.L. Pollack and D.R. Stump, ''Electromagnetism'', Addison Wesley, San Fransisco (2002). ISBN 0-8053-8567-3.</ref> : <math> \mathbf{B} = \mu_0(\mathbf{H} + \mathbf{M}) </math> Mens '''B''' kan beregnes fra de makroskopiske Ampère-strømmene på magnetens sideflater, er feltet '''H''' gitt ved de makroskopiske [[magnetisering|Gilbert-ladningene]] på magnetens endeflater. De tilsvarende [[feltlinje]]ne går ut fra de positive ladningene (N-pol) og ender opp på de negative ladningene (S-pol). Da feltlinjene for '''B'''-feltet alltid er lukkete kurver, betyr det at inni magneten har '''B''' og '''H''' motsatt retning. Har magneten endelig utstrekning og dens endeflater er plane, kan '''H'''-feltet like utenfor beregnes på samme måte som det elektrisk feltet utenfor en plan [[Elektrisk felt#plan disk|skive]], nå med konstant magnetisk flateladningstetthet {{nowrap|''σ<sub>m</sub>'' {{=}} ''M''}}. Like utenfor endeflaten står '''H'''-feltet [[vinkelrett|normalt]] på endeflaten med tilnærmet størrelse {{nowrap|''H {{=}} M''/2}}. Er denne magneten lang og tynn (kompassnål), bidrar ikke ladningene fra den motsatte enden og det magnetiske fluksfeltet som passerer endeflaten er derfor med god nøyaktig {{nowrap|''B'' {{=}} ''μ''<sub>0</sub>''M''/2}}. Et punkt inni magneten som er langt borte fra begge endeflatene, vil ha {{nowrap|''H'' {{=}} 0 }} og derfor {{nowrap|''B'' {{=}} ''μ''<sub>0</sub>''M'' }} i en slik tilnærmet betraktning. I det motsatte tilfellet for en veldig kort magnet som ser ut som en skive med en konstant magnetisering '''M''' langs aksen, vil '''H'''-feltene fra de to endeflatene kansellere utenfor magneten og der gi ''B'' = 0. Inni magneten vil de ha samme retning slik at ''H = - M''. Dette er analogt med det elektriske feltet fra en [[Elektrisk felt#Kondensator|plan kondensator]]. '''B'''-feltet inni magneten er derfor null i denne approksimative beskrivelsen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon