Redigerer Lockheed SR-71 Blackbird (avsnitt)

==Design==
===Konstruksjon===

===Motorer===
{{utdypende artikkel|Pratt & Whitney J58}}
[[Fil:Pratt & Whitney J58.jpg|thumb|Pratt&Whitney J58-motor]]

====Drivstoff====
SR-71 brukte et drivstoff kalt JP-7. Det var et spesialdrivstoff med høyt tenningspunkt. For å antenne drivstoffet, trengtes et lettantennelig komponent, [[trietylboran]]. Hver gang flyet skulle startes, eller ved tenning av etterbrenner, måtte en dose trietylboran blandes inn i drivstoffet. Hver motor hadde en doseringspumpe med 16 doser trietylboran.

Flyet hadde seks hoveddrivstofftanker i tillegg til en sump. Tankene lå etter hverandre i flyskroget og vingene. Den fremste ble kalt tank 1a, deretter fulgte 1 til 5. Plassert under tankene 4 og 5 lå vingetankene 6a og 6b. Sumptanken lå bakerst som tank 6. Til sammen rommet tankene 80 285&nbsp;lbs med drivstoff. 16 pumper distribuerte drivstoffet mellom de ulike tankene. Forflytningen av drivstoff ble benyttet for dels å holde tyngdepunktet under kontroll, og dels for å kjøle ned komponenter.<ref>Davis/Crickmore s.58</ref>
<!--
====Problemer med unstarts====
-->
===Overvåkningsutstyr===
Nesepartiet på flyet var utbyttbart, og rommet tre varianter av overvåkingsutstyr. I tillegg hadde flyet åtte rom, eller '''bays''', for overvåkningsutstyr. Hovedkameraet, fra Itek, hadde til å begynne med en brennvidde på 36 tommer, men dette ble seinere byttet ut med ett med brennvidde på 48 tommer.<ref>Pace, s. 89-94</ref>

===Overlevelsesutstyr===
SR-71 tok i bruk et mer avansert utskytingssete enn A-12. Derfor ble det utviklet en ny fulltrykksdrakt av [[David Clark Company]]. Drakten fikk betegnelsen S901J.<ref>Jenkins, s. 323</ref> Draktene var ikke skreddersydd, men kom i 12 størrelser. Det ble ialt produsert 148 S901J-drakter.

I 1978 ble draktene erstattet med S1030. Disse var i bruk til 1996. 115 S1030-drakter ble produsert. En variant av S1030, S1030A, ble benyttet av NASA på de fire første romferdene.<ref>Jenkins, s. 376</ref>

I 1989 kom S1031C, som også ble brukt av mannskapene på U-2-flyene.  S1034 kom i 1996, og ble benyttet den korte perioden flyet fortsatt var aktivt hos NASA.<ref>Jenkins, s. 341</ref>