Redigerer Lindern (avsnitt)

=== Historie før 1915 og senere bruk av gårdens område ===
Navnet nevnes først i dokumenter i 1301, da gården lå under [[Nonneseter kloster i Oslo|Nonneseter kloster]]. En gang før 1396 ble gården delt, og den sydlige delen, som ble overdratt Hovedøya kloster, ble liggende ubrukt (ødegård) etter svartedauen. 

Ødegården ble innlemmet i [[bymarken]] som Christian IV ga byborgerne i 1629, mens hovedgården lå utenfor. Grensen gikk langs dagens Linderngata og videre mot vest i samme retning. Også hovedgården skal ha blitt gitt som bymark, men etter påtrykk fra bøndene nord for bymarken ble den og Bjølsen tatt ut av bymarken etter en tid.<ref>Holden: ''Byløkker'', side 18</ref>  

På Lindern gård sto en arklåve, en bygningstype i Bymarken med oppbevaring av fôr i første etasje og en sal med ark for overnatting ovenpå, utviklet fordi beboelseshus ikke var tillatt på byløkkene. Arklåven på Lindern hadde tilbygg i reisverk med stall og fjøs. Låven ble revet i 1914 ifm. utbyggingen, og lagret på Frogner hovedgård med sikte på utstilling. Under brenselsmangelen som første verdenskrig skapte ble materialene brukt til ved.<ref>[[Arno Berg]]: «Arklåve». ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', 2/1969, side 116–17. Se også [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F15566?searchstring=%22arkl%C3%A5ve%22&index=4&page=1&page_index=4&quantity=96&sort=&site= bilde av arklåven datert 1915. Fotograf A.B. Wilse. Oslobilder.no]. Den uoverensstemmende dateringen er ikke kommentert. (besøkt 7. mars 2015)</ref>

[[File:Thulstrups gate 4 barnehage.JPG|thumb|right|Bygning som ifølge kart fra 1917 var brukt av Magdalenastiftelsen, i dag barnehage. Thulstrups gate 3.{{Byline|Helge Høifødt}}]]

Etter at parseller av gården etter hvert var solgt til løkker, ble gjenværende del av gården kjøpt av Magdalenastiftelsen i 1861,<ref>[http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20(BYA)/Internett%20(BYA)/Dokumenter/NyAker%20en%20bynær%20%20bygd%5B1%5D.pdf Kulturminneatlas for Oslo 2000. Aker – en bynær bygd. Oslo kommune, Byantikvaren, side 60] (besøkt 3. september 2010)</ref> og Magdalenahjemmet ble drevet her til 1899, da det flyttet til Grini i Bærum under navnet Kvindehjemmet. 

[[Det norske Diakonhjem|Diakonhjemmet sykehus]] ble stiftet i 1890 og startet driften i lokalene i Geitmyrsveien 62B (som en gang før 1952 fikk adresse Thulstrups gate 3), hvor det ble drevet til sykehuset flyttet til [[Frøen]] i 1900.<ref>[http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9856/0834 Bygningen i 1956 da den var Geitmyra skole (Lindern skole). Foto: Leif Ørnelund. Oslobilder.no.] Besøkt 6. august 2018.</ref> 

Gjetemyren internatskole («tvangsskole» for gutter) (navnet ble i 1975 endret fra Geitmyra skole til Lindern skole) flyttet i 1904 fra Asker til Thulstrups gate 3 og drev her til 1990, da skolen flyttet til Sollerud ved Lysaker. I 1908 kjøpte kommunen eiendommen. I 1935/36 fikk skolen bygning for gymnastikksal. Gjennomsnittlig elevtall i perioden 1908–52 var 34. 

I perioden 1908-52 ble det fra den 29 dekar store eiendommen solgt parseller på til sammen 10,5 dekar til 
* Det Heftyeske barneherberge, Kirkeveien 173, som var byens første kommunale barnehjem. Barnehjemsdriften med 50 plasser for barn under 7 år åpnet i 1914. Fra 1970-årene har bygningen vært barnehage, en periode etter at bydelsutvalgene kom i 1973 også bydelskontor
* Handelsstandens gamlehjem (Aldershjemmet Alders hvile) i Armauer Hansens gate 14. Bygget sto ferdig i 1935 og hjemmet flyttet da fra Schandorffs gate 2, i dag boliger
* Søster Alines Spedbarnshjem, i 2010 Alines beredskapshjemavdeling,<ref>[http://www.beredskapshjem.oslo.kommune.no/aline_beredskapshjemsavdeling/ Aline beredskapshjemsavdeling. Oslo kommunes hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.beredskapshjem.oslo.kommune.no/aline_beredskapshjemsavdeling/ |date=20110404075335 }} (besøkt 4. september 2010)</ref> Armauer Hansens gate 12.<ref>''Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947.'' Oslo, 1952, bind I side 369-71 og 550, og Ramm m.fl. side 84-87</ref>