Redigerer Liberalisme (avsnitt)

==Liberalisme i Norge==
Liberalismen i Norge hevdes{{av hvem}} å ha begynt i 1814, da Norge fikk en av [[Europa]]s mest liberale grunnlover.<ref name="Liberalismens historie i Norge">{{Kilde artikkel   | forfatter= [[Øystein Sørensen|Sørensen, Øystein]]   | tittel= Liberalismens historie i Norge - noen hovedlinjer    | publikasjon= [[Ideer om frihet]]   | språk=   | utgivelsesår=1991   | dato=   | bind=   | nummer= 1-2  | seksjon=   | utgave=   | side=   | url=http://www.ideeromfrihet.no/1991-7-sorensen.php   | doi=   | pmid=   | wsid=   | isbn=   | issn=   | kommentar=}}</ref>

=== Venstre ===
[[Venstre]] kaller seg et [[sosialliberalisme|sosialliberalt]] parti. Dette er en retning innen liberalismen som legger vekt på en aktiv stat som en forutsetning for personlig frihet, og som finnes i de fleste europeiske land.{{tr}}

=== Høyre ===
[[Høyre]] kaller seg selv bare [[Konservatisme|konservative]], mens deres ungdomsparti [[Unge Høyre]] kaller seg [[Liberalkonservatisme|liberalkonservative]]. Partileder og tidligere statsminister [[Erna Solberg]] kaller seg selv liberalkonservativ.<ref>{{Kilde www|tittel = Høyre - konservativt og liberalt|url = http://www.nrk.no/ytring/hoyre---konservativt-og-liberalt-1.11162307|verk = NRK|besøksdato = 2015-11-10}}</ref> Partiets liberale sider viser seg ved at de blant annet er for skattekutt, nedsalg i offentlige bedrifter, retten til selvbestemt abort, fritt skolevalg, likekjønnet ekteskap og [[rusreformen|avkriminalisering av narkotika]].{{tr}}

=== Fremskrittspartiet ===
[[Fremskrittspartiet]] (FrP) hevder å være et liberalistisk parti, noe partiet uttrykker i sitt prinsipprogram.<ref>Se [http://frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13458 Fremskrittspartiets prinsipprogram] {{Wayback|url=http://frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13458 |date=20060827122814 }}</ref> Etter at partiet ble splittet på midten av [[1990-årene|90-tallet]], har imidlertid utbryterne og andre liberalister{{hvem}} kritisert FrP for å ha blitt sosialdemokratisk i praksis, blant annet i synet på innvandring og statens oppgaver. Det pekes spesielt på det syn på helse-, eldre- og sosialpolitikk som partiet etter hvert har utviklet, og som [[John I. Alvheim]] spesielt var talsmann for. Dette hevdes å være en politikk som tillegger staten så store oppgaver at partiet ikke lenger kan kalles liberalistisk.

[[Fremskrittspartiets Ungdom]] (FpU) er FrPs ungdomsparti, og kaller seg, som moderpartiet, liberalistisk. Politikken skiller seg imidlertid på flere områder, og FpU er betydelig mer liberalistiske enn sitt moderparti.<ref>[http://www.fpu.no/vedlegg/manifest%202010-%202012_1271712225.pdf Manifest 2010]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Det Liberale Folkepartiet ===
[[Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)|Det Liberale Folkepartiet]] hevdet å være et rendyrket liberalistisk parti. Det har blitt kritisert av enkelte{{hvem}} liberalister for å ha et ikke-liberalistisk syn på utenriks- og justispolitikk. Partiet støttet blant annet [[USA|De forente stater]]s intervensjon i [[Irak]] i [[2003]] med den begrunnelse at [[Saddam Hussein]]s regime var undertrykkende og [[diktatur|diktatorisk]], og at det støttet terrorangrep mot Vesten.<ref>{{Kilde www  |url=http://vegardmartinsen.com/fem.html  |tittel= Krigen mot terror fem år etter  |besøksdato= 2010-05-06  |forfatter=[[Vegard Martinsen]]  |utgivelsesdato=  |dato=2006-11-15 |utgiver=[[Tidsskriftet Liberal]]  |sider=  |språk=  |doi=  |arkiv_url=  |arkivdato=  |sitat= }}</ref> Enkelte{{hvem}} liberalister &ndash; spesielt innenfor [[libertarianisme|libertarianerbevegelsen]] &ndash; er skeptiske til dette; de mener at et noenlunde fritt land ikke har noen rett til å avsette et aggressivt og diktatorisk regime i et annet land. DLF har også blitt kritisert for sin støtte til [[Israel]] i [[Midtøstenkonflikten]].{{tr}}

=== Liberalistene ===
{{Utdypende|Liberalistene}}
[[Liberalistene]] regner seg som et klassisk liberalistisk parti etablert 2014.<ref>{{Kilde www|tittel = Hvem er vi? - Liberalistene|url = http://liberalistene.org/hvem/|besøksdato = 2015-09-13|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150902135844/http://liberalistene.org/hvem/#|arkivdato = 2015-09-02|url-status=død}}</ref> Liberalistene slutter opp om [[klassisk liberalisme]] som [[Ideologi|ideologisk ståsted]] og har en klar [[Individualisme|individualistisk]] grunnholdning. Liberalistene advokerer en [[Nattvekterstat|begrenset statsmakt]] hvilket betyr at oppgaveomfanget er avgrenset til å kun omfavne en profesjonell forsvarsmakt, et politi- og rettsvesen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.liberalistene.org/kunnskap/hvordan-skal-den-liberale-staten-styres/|tittel=Hvordan skal den liberale staten styres?|besøksdato=2018-08-02|språk=nb-NO|verk=Liberalistene}}</ref> Dette idégrunnlaget vokste frem i [[opplysningstiden]] og var rådende blant vestlige land under [[den industrielle revolusjon]]. Liberalistene går inn for en gradvis omleggelse fra velferdsstaten til et privat alternativ, og at staten heller skal holde fokuset rundt borgernes sikkerhet. De konstaterer at privat velferd kan organiseres bedre enn offentlig. [[Liberalistisk Ungdom]] er ungdomspartiet til [[Liberalistene]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.liberalistene.org/organisasjon/liberalistisk-ungdom/|tittel=Liberalistisk Ungdom|besøksdato=2018-08-03|språk=nb-NO|verk=Liberalistene|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190801210746/https://www.liberalistene.org/organisasjon/liberalistisk-ungdom/|arkivdato=2019-08-01|url-status=død}}</ref>