Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

=== Interiørhistorie ===
[[Fil:Lerchendal first floor wall large hall.jpg|miniatyr|venstre|upright|Veggfelt og dør i salen, andre etasje. {{Byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:Lerchendal paint scrape II.jpg|miniatyr|upright|[[Fargetrapp]] fra salen, utført rundt 1990.{{Byline|Kj. Lie}}]]
Det finnes ingen opplysninger om husets innredning på Lerches tid,<ref name="Hegard 181">Hegard (1986), s. 181</ref> men branntakstene fra 1868<ref name="takst 1868" /> og 1898<ref name="takst 1898" /> sier litt om rommenes innredning på den tiden. Tidligere branntakster er gått tapt, men i branntaksten fra 1868 erklærte eieren at det ikke var foretatt vesentlige endringer siden forrige «Taxtforretning» som ble avholdt i 1856.

Hovedendringene i første etasje fra 1868- til 1898-taksten, er at loggiaen har fått to trapper; en svingtrapp til andre etasje og en kjellertrapp. Trapperommet fra 1868 er ominnredet til et kjøkken nummer to. Den mindre stuen med [[kakkelovn]] (mot nordvest) fra forrige takst, er nå delt i to, begge med sjuetasjes kakkelovner. Med mindre «dels veggpanelt» fra 1868-taksten betyr brystpanelt, har to av stuene fått brystpanel siden forrige takst ble foretatt: «en brystpanelt, veggpapptrukket, tapetsert, malt større stue; en brystpanelt, papptrukket, tapetsert mindre stue».

I 1898 er flere av rommene i andre etasje delt, slik at etasjen inneholder sju værelser i tillegg til den store vegg- og loftpanelte salen. Alle sju værelsene har kakkelovner. Salgangen fra 1868 er omgjort til kjøkken. Overflatebehandlingen ser ut til å være som i 1868: «væg- og loftpanelet og malet» i alle rom, bortsett fra i den {{Nowrap|86 m²}} store salen, som kun er «væg- og loftpanelet», ikke malt. Dette er likevel det staseligste værelset i bygningen. Det har en veggutforming som er omtalt både som [[empire]] og [[Louis-seize-stil]]. Utformingen skriver seg sannsynligvis fra Otto Beyers tid, tidlig på 1800-tallet.<ref name="Gjone 376" /><ref name="Hegard, 180">Hegard (1986), s. 180</ref> Veggene har brystpanel opp til underkant vindu, og over dette, veggfelter med fyllinger. Mellom veggfeltene er det [[Pilaster|pilastre]] med [[kannelyre]]r. Beyer gikk konkurs, og veggene er sannsynligvis aldri blitt tapetsert eller malt, verken av ham eller senere eiere. [[Fargetrapp]]en som ble laget rundt 1990, avslørte at veggene bare var grunnet og malt med ett strøk. De ble malt i forbindelse med oppussingen i 1960-årene.<ref>Aunaas (1968)</ref>

<gallery class="center" caption="Kerstin Gjesdahl Noach har rekonstruert hovedbygningens etasjeplaner slik de kan ha vært i 1868 og 1898. Skissene er basert på oppmålingen fra 1910 og branntakstene fra 1868 og -98">
Fil:Lerchendal 1868 ground floor.jpg|Første etasje – 1868
Fil:Lerchendal 1868 first floor.jpg|Andre etasje – 1868
Fil:Lerchendal 1898 ground floor.jpg|Første etasje – 1898<br />
Fil:Lerchendal 1898 first floor.jpg|Andre etasje – 1898
</gallery>
Ifølge branntaksten fra 1898 er kjelleren på skissen muligens for liten (stiplet linje, plan over første etasje). Det er spesielt nevnt i denne branntaksten at kjelleren har nedgang både fra nordre kjøkken og «portalen» (loggiaen).