Redigerer Landbruk i antikkens Hellas (avsnitt)

== Eiendomsforhold ==

Med unntak av [[Athen]], og noen få områder der flyanalyser har gjort det mulig å foreta undersøkelser hva gjelder landdistribusjon, er landfordelingen i antikkens Hellas lite kjent. Før det 5. århundre f.Kr. er det sannsynlig at jorden tilhørte store landeiere, som for eksempel de [[attika|attiske]] [[eupatridene]]. I alle fall varierte landfordelingen regionalt; i Attika ble besittelser delt i mindre jordlapper, mens de i [[Thessalia]] hadde små leietakere.

Fra det [[8. århundre f.Kr.]] begynte det å oppstå gnistninger mellom de store landeierne og bøndene, som fant sin tilværelse stadig vanskeligere å opprettholde. Dette kan trolig forklares ved befolkningsvekst, som kom av redusert spedbarnsdødelighet. I Athen ble denne krisen løst ved [[Solon]]s reformer i [[594 f.Kr.]], som forbød [[Slaveri i antikkens Hellas#Et spesialtilfelle: slaveri for gjeld|slaveri for gjeld]], i tillegg til at det ble gjennomført flere tiltak som skulle forbedre bøndenes kår. 

I det 5. århundre f.Kr. ble praksisen ''leitourgia'' (offentlig arbeide) innført, og plasserte ansvaret for offentlige tjenester i hendene på de rike, noe som førte til at store landeierskap ble redusert. Det er estimert at de fleste borgere av [[hoplitt]]grad eide rundt 5 [[hektar]] land. I [[Sparta]], førte [[Lykurg]]s reformer til en drstisk redistribusjon av land, der 10 til 18 hektar ble gitt til hver borger. Andre steder stod [[tyrann]]er ofte for redistribusjon av land, som hadde blitt konfiskert av mektige politiske fiender.

Fra det [[4. århundre f.Kr.]] begynner, imidldertid, land igjen å bli konsentrert rundt relativt få landeiere, også i Sparta ifølge [[Aristoteles]].<ref>Aristoteles i 23 bind, bind 21, oversatt av H. Rackham 1944, online hos [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0058&query=book%3D%232&chunk=book Perseus].</ref> Uansett ble aldri de store aristokratiske godsene i Hellas av samme størrelse som de i den romerske ''[[latifundia]]''; i den klassiske perioden, eide den mektige [[Alkibiades]] bare 28 hektar.<ref>Platon i tolv bind, bind 8, oversatt av W.R.M. Lamb 1955, online hos [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0176;query=section%3D%23100;layout=;loc=Alc.%201.123d Perseus]</ref>

En betydelig del av jorden var offentlig og/eller hellig. Hver enkel by var i besittelse av slikt land, og det er estimert at i Athen, i den klassiske perioden, utgjorde denne delen 10 % av nyttbar jord. Et slikt område var en administrativ inndeling og var eid av byen (i Attika for eksempel var dette en [[deme]] eller et tempel). Disse områdene ble bygslet av velstående borgere.