Redigerer Landés g-faktor (avsnitt)

===Fenomenologisk etablering===

Ut fra grundig kjennskap til målte verdier av heltallene som inngikk i Runges lov, gikk Landé i gang med å knytte disse til de kjente kvantetallene for atomets ulike tilstander. Våren 1921 kunne han forklare alle egenskaper ved den anomale Zeeman-effekten ved å skrive den magnetiske forskyvningen av et energinivå i atomet som

: <math> E_B = \hbar\omega_L gm </math>

Her er ''m'' er det magnetiske kvantetallet for tilstanden og ''g'' en ny faktor avhengig av de andre kvantetallene, En overgang mellom nivåene ''E''<sub>1</sub> og ''E''<sub>2</sub>&thinsp; gir da en spektrallinje med forskyvningen

: <math> \Delta\omega = \omega_L(g_1m_1 - g_2m_2) </math>

som nå erstatter Runges lov.<ref name = Lande-1921> A. Landé, ''Über den anomalen Zeemaneffekt'', Zeit. f. Physik '''5''',  231 - 241 (1921). </ref> 

I sitt arbeid kunne Landé gi analytiske uttrykk for ''g''-faktoren både for [[Kvantisert dreieimpuls#Addisjon av dreieimpulser|dubletter]] og [[Kvantisert dreieimpuls#Addisjon av dreieimpulser|tripletter]] med energinivå. Oftest er den et [[rasjonalt tall]]. Men det som ble kontroversielt med denne fremstillingen, var at det magnetiske kvantetallet ''m'' måtte også kunne ta '''halvtallige verdier'''. Og det var helt i motstrid med både Bohrs atommodell og den mer moderne [[Bohr-Sommerfeld-kvantisering]]en.