Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== Maxentius' opprør ===
[[Fil:Maxentius02 pushkin.jpg|thumb|left|Byste av Maxentiusi [[Dresden]].]]
[[Fil:P1070865 Louvre tête de Fausta Ma4881 rwk.JPG|thumb|Fausta, Konstantins hustru. ([[Louvre]])]]
Som følge av Galerius' anerkjennelse av Konstantin som ''cæsar'' ble Konstantins portrett fraktet til Roma, slik skikken var. Maxentius hånet Konstantin ved å hevde det var bildet av en horesønn, og klagde dypt over sin egen maktesløshet.<ref>Zosimus, 2.9.2; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 62; MacMullen, ''Constantine'', 39.</ref> Maxentius, sjalu på Konstantins autoritet,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 29; Odahl, 86; Potter, 346.</ref> tok tittelen som keiser den 28. oktober 306. Galerius nektet å anerkjenne ham, men greide heller ikke å avsette ham. Galerius sendte Severus mot Maxentius, men i løpet av denne militære kampanjen ble Severus' hær, tidligere under kommando av Maxentius' far Maximian, beseiret, og Severus ble grepet og fengslet.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 30–31; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 41–42; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 62–63; Odahl, 86–87; Potter, 348–49.</ref> Maximian, trukket ut av pensjoneringen ved sin sønns opprør, forlot Gallia for å rådføre seg med Konstantin i slutten av 307. Han tilbød å gifte sin datter [[Fausta]] til Konstantin, og dessuten å opphøye ham til rangen av ''augustus''. Som motytelse skulle Konstantin bestyrke den gamle familiealliansen mellom Maximian og Konstantius, og gi sin støtte til Maxentius' sak i Italia. Konstantin aksepterte, giftet seg med Fausta i [[Trier]] mot slutten av 307, og tilbød Maxentius sin magre støtte ved å gi ham politisk anerkjennelse.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 31; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 64; Odahl, 87–88; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 15–16.</ref>

Konstantin holdt seg imidlertid unna konflikten i [[Italia]]. I løpet av våren og sommeren 307 forlot Gallia og reiste til Britannia for å unngå enhver involvering i den italienske uroen;<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 30; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 62–63; Odahl, 86–87.</ref> istedenfor å gi Maxentius militær hjelp, sendte han sine tropper mot de [[Germanere|germanske]] stammene langs [[Rhinen]]. I [[308]] herjet han området til [[bruktere]], og bygde en bro over Rhinen ved Colonia Agrippinensium ([[Köln]]). I 310 marsjerte til nordlige Rhinen og bekjempet frankerne. Når han ikke var på krigstokt turnerte over sine områder for vise seg fram som vennlig og gavmild, og ga støtte til økonomien og kunstartene. Ved at han nektet å delta i krigen økte hans egen popularitet blant folket og økte hans maktbase i vest.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 34; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 63–65; Odahl, 89; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 15–16.</ref> Maximian dro tilbake til [[Roma]] vinteren 307–308, men ble snart uvenner med sin sønn. Tidlig i 308 etter et mislykket kupp for å ta Maxentius' tittel, reiste Maximian til Konstantins hoff.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 32; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 64; Odahl, 89, 93.</ref>

Den 11. november 308 innkalte Galerius til et hovedstyre i den militære byen [[Carnuntum]] ([[Petronell-Carnuntum]], [[Østerrike]]) for å løse ustabiliteten i de vestlige provinsene. Til stede var [[Diokletian]], kortvarig tilbake fra sin pensjonisttilværelse, [[Galerius]], og [[Maximian]]. Sistnevnte ble tvunget til å abdisere igjen, og Konstantin ble på nytt forfremmet til ''cæsar''. [[Licinius]], en av Galerius' gamle militærkamerater, ble forfremmet til ''augustus'' i vest. Det nye systemet varte ikke lenge: Konstantin nektet å akseptere degradering, og fortsette å benevne seg selv som ''augustus'' på sine mynter, selv etter at de andre medlemmene av tetrarkiet refererte til ham ''cæsar'' på sine. [[Maximinus Daia]] ble frustrert da han ikke ble tatt hensyn til samtidig som nykommeren Licinius ble løftet fram som ''augustus''. Han krevde at Galerius forfremmet ham, og Galerius tilbød å kalle både Maximinus og Konstantin for «sønner av augusti»,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 32–34; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 42–43; Jones, 61; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 65; Odahl, 90–91; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 17; Potter, 349–50; Treadgold, 29.</ref> noe som var absolutt ikke akseptabelt for noen av dem. Ved våren 310 refererte Galerius til begge som ''augustus''.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 33; Jones, 61.</ref>