Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

==== Verdenshavene ====
Havene inneholder omtrent 50 ganger mer [[karbon]] globalt enn atmosfæren. Havet fungerer som et såkalt ''[[karbonsluk]]'' og absorberer omtrent en tredjedel av karbondioksidet som frigjøres fra  menneskelige aktiviteter, dette i henhold til en artikkel publisert av Woods Hole Oceanographic Institution.<ref>{{Kilde www | forfatter= Doney, Scott og Levine, Naomi 
| url= http://www.whoi.edu/oceanus/viewArticle.do?id=17726 | tittel=How Long Can the Ocean Slow Global Warming? | besøksdato= 7. mai 2018 | utgiver= Woods Hole Oceanographic Institution | arkiv_url= | dato = 29. november 2006 }}</ref> Over en periode på hundre år har havet vært i stand til å oppta inntil {{nowrap|90 %}} av de menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslippene. Imidlertid fører ulike virkninger til at havenes evne til å ta opp CO<sub>2</sub> minker med stigende temperaturer og økende atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon. Hvor mye kapasiteten reduseres er vanskelig å kvantifisere. I et scenario med en kraftig økning av utslippene ut gjennom det 21. århundre, er andelen som vil tas opp bare på rundt {{nowrap|22 %}}. Bare med et fremtidsscenario med sterke klimagassreduksjoner øker andelen som kan tas opp, dette i henhold til en artikkel i ''[[Science]]'' i 2015.<ref>{{kilde bok| forfatter=J.-P. Gattuso m.fl. | tittel=Contrasting futures for ocean and society from different anthropogenic CO<sub>2</sub> emissions scenarios | utgiver=Science | bind=349 | nummer=6243 | dato = 3. juli 2015 | DOI=10.1126/science.aac4722}}</ref>

[[Fil:Recent Sea Level Rise.png|mini|Havnivåmålinger foretatt på 23 steder rundt om i verden siden 1880 viser en økende trend. <br /><small>Kilde: Robert A. Rohde</small>]]

Global oppvarming har ført til at havnivået har steget. Hovedårsakene er volumøkning av vannmassene på grunn av økt temperatur, samt tilførsel av vann fra smeltende isbreer og iskapper. Et annet bidrag er redusert vann i [[reguleringsmagasin]]er og nedtapping av [[grunnvannsreservoar]]er.<ref name=TS46/> Det gjennomsnittlige globale havnivået har økt med {{nowrap|0,19 m}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,17 til 0,2 m med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} i perioden 1901–2010. Det er «svært sannsynlig» at gjennomsnittlig havnivåstigning i denne perioden var {{nowrap|1,7 mm}} per år, men at veksthastigheten «svært sannsynlig» økte til {{nowrap|3,2 mm}}{{efn|Usikkerhetsintervall 2,8 til 3,6 mm med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} per år på slutten av perioden. En lignende stor økning fant «sannsynlig» også sted mellom 1920 og 1950.<ref name=TS46/>

Mer enn {{nowrap|90 %}} av den energien som er akkumulert i klimasystemet mellom 1971 og 2010 er lagret i havet (høy konfidens). Globalt sett er oppvarmingen av havet størst nært overflaten, og de øverste {{nowrap|75 m}} er varmet opp {{nowrap|0,11 °C}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,09 til 0,13 °C med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} per tiår i årene 1971 til 2010. Det er «så godt som sikkert» at havet ble oppvarmet i de øverste lagene av havet fra overflaten og ned til {{nowrap|700 m}} fra 1971 til 2010, og «sannsynligvis» også oppvarmet fra 1870-årene og frem til 1971. Videre er det «sannsynlig» at havet også i dybden fra 700 til {{nowrap|2000 m}} ned ble oppvarmet fra 1957 til 2009, og det nederste laget fra {{nowrap|3000 m}} dybde og ned til bunnen fra 1992 til 2005.<ref name=CC40/>

[[Havforsuring|Forsuring av havet]] er en parallelleffekt av økende konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren. Karbondioksid senker [[pH-verdi]]en i havet, noe som er skadelig for mange levende organismer i havet. I tidsrommet 1800–1994 har havet mottatt rundt {{nowrap|48 %}} av de menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslippene, eller 118 ± 19 milliarder tonn (Gt) karbon. Dette i henhold til en rapport skrevet på oppdrag av den tyske regjering og en rapport fra [[Royal Society]].<ref name="WBGU 2006">{{Kilde bok | forfatter= Schubert, Renate m.fl. | tittel= Die Zukunft der Meere – zu warm, zu hoch, zu sauer | utgivelsesår= 2006 | forlag= Wissenschaftlicher Beirat der Bundesregierung Globale Umweltveränderungen | isbn= 3-936191-13-1 | url= http://www.wbgu.de/fileadmin/user_upload/wbgu.de/templates/dateien/veroeffentlichungen/sondergutachten/sn2006/wbgu_sn2006.pdf | besøksdato= 2018-06-05 | arkiv-dato= 2018-05-14 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180514064946/http://www.wbgu.de/fileadmin/user_upload/wbgu.de/templates/dateien/veroeffentlichungen/sondergutachten/sn2006/wbgu_sn2006.pdf | url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://royalsociety.org/~/media/Royal_Society_Content/policy/publications/2005/9634.pdf | tittel= Ocean acidification due to increasing atmospheric carbon dioxide | besøksdato= 7. mai 2018 | utgiver= Royal Society | arkiv_url= | dato = juni 2005}}</ref>

Karbondioksid reagerer med [[sjøvann]] og danner [[karbonsyre]], noe som bidrar til forsuring av havene. Måleverdiene har gått ned fra en pH på 8,16 i 1750 til en pH på 8,05 i 2014 (høy konfidens). Dette tilsvarer en økning i surhet på {{nowrap|26 %}} målt som hydrogenionekonsentrasjon.<ref name="NSF, NOAA, USGS 2006">NSF, NOAA und USGS (2006): ''Impacts of Ocean Acidification on Coral Reefs and Other Marine Calcifiers: A Guide for Future Research'' {{kilde www |url=http://www.ucar.edu/communications/Final_acidification.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720101953/http://www.ucar.edu/communications/Final_acidification.pdf |arkivdato=2011-07-20 }}</ref><ref name=CC41>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 Synthesis Report'' side 41.]]</ref> Hastigheten som forsuringen av havet skjer med, er den raskeste på minst de siste 66 millioner år av jordens historie (middels konfidens).<ref name=WUEX28>[[#WUEX|Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra ''Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I'' side 28.]]</ref>