Redigerer Knut Rød (avsnitt)

=== Debatt i 2007 ===
[[Odd-Bjørn Fure]] tok høsten 2006 til orde for å granske saken mot Knut Rød.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Okkupasjonstidens lange skygger|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2007-04-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2007-04-03|dato=2007-12-03|fornavn=Susanne|etternavn=Maerz|serie=|språk=no|bind=24|hefte=4|sider=365–375|issn=0800-336X|besøksdato=2023-10-15}}</ref>

I en serie leserinnlegg og kronikker i ''Dagbladet'' våren 2007 satte litteraturviter Torill Torp-Holte og historikerne [[Mats Tangestuen]] og [[Bjarte Bruland]] rettssaken mot Rød inn i et vesteuropeisk perspektiv. Sammenlignet med for eksempel [[Frankrike]] og [[Nederland]] særmerker Norge seg ved å ha inkludert egne borgeres delaktighet i ''[[holocaust]]'' i [[rettsoppgjøret etter krigen|rettsoppgjøret]]. Torp-Holte, Tangestuen og Bruland dokumenterer at forbrytelsene mot jødene ble vektlagt av domstolene, men hevder at de oppnådde aldri å få reell egenvekt. At forbrytelsene mot jødene ble tillagt mindre vekt enn forbrytelser mot andre norske borgere, er ifølge Torp-Holte, Tangestuen og Bruland et nødvendig premiss for at Rød kunne bli frifunnet med referanse til [[Almindelig borgerlig Straffelov]]s §&nbsp;47, «nødrettsparagrafen».<ref>Torill Torp-Holte, Mats Tangestuen og Bjarte Bruland [http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/18/492377.html «Forskjønnelsen av det heslige»] ''Dagbladet'', [[18. februar]] [[2007]]</ref><ref>Torill Torp-Holte, Mats Tangestuen og Bjarte Bruland [http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/26/493243.html «Overgriper eller hjelper?»] ''Dagbladet'', [[26. februar]] [[2007]]</ref><ref>Torill Torp-Holte, Mats Tangestuen og Bjarte Bruland [http://www.dagbladet.no/kultur/2007/04/07/497129.html «Rød-saken i perspektiv»] ''Dagbladet'', [[7. april]] [[2007]]</ref> Ifølge Bruland og Tangestuen er bortsett fra Rieber-Mohn og Knut Røds familie få som i ettertid forsvarer frifinnelsen.<ref name=":4" />

[[Høyesterettsdommer]] [[Georg Fredrik Rieber-Mohn]] skrev i ''[[Dagbladet]]'' 14. februar 2007 at etter hans mening var «''lagmannsrettens frifinnelse av Knut Rød meget langt fra å være skandaløs – rettslig bedømt fremstår den tvertom som riktig.''» Rieber-Mohn skrev videre at den ovennevnte artikkelen av Sveri etter hans mening var «''tendensiøs i omtalen av lagmannsrettens dom, og spekulativ i vurderingen av vitneprovene til Røds tre illegale medarbeidere i Statspolitiet. De skal angivelig ha uttalt seg positivt om Rød fordi de selv var involvert i jødeaksjonene – «medvirket til jødenes undergang», som Sveri odiøst og uberettiget beskriver deres rolle.''»<ref name="RieberMohn20070214" /> 

21. februar 2007 utdypet Rieber-Mohn dommen i lagmannsretten i 1948: «''Lagmannsretten fant det bevist at Knut Rød meldte seg inn i NS og tok ansettelse i Stapo for å motarbeide tyskerne, og at han faktisk utførte en rekke betydningsfulle motstandshandlinger. Det ble også funnet bevist at han motarbeidet jødedeportasjonen ved å bidra til varsling av jøder, som rakk å flykte til Sverige. Det må også legges til grunn at ingen i den norske motstandsbevegelsen kjente til [[gasskammer|gasskamrene]] i 1942, og at Rød heller ikke visste at deportasjonen førte de fleste norske jøder direkte i døden.''»<ref>Georg Fr. Rieber-Mohn [http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/21/492714.html «En tung bevisbyrde»] ''[[Dagbladet]]'', [[21. februar]] [[2007]]</ref> I ''[[Samtiden]]'' 04/2009 utdyper Rieber-Mohn sine argumenter ytterligere.<ref>Georg Fr. Rieber-Mohn [http://www.idunn.no/file/ci/42651942/samtiden_2009_04_art04.pdf «Kjartan Fløgstad og frifinnelsen av Knut Rød»]{{Død lenke}} ''[[Samtiden]]'', 04/2009</ref> Han spør om hvem som skulle foreta den rettslige bedømmelsen av Rød-saken, om ikke juristene, men man kan da stille spørsmål om hva det er ved et juridisk system som gjør det mulig for en av de ansvarlige for deportasjoner av flere hundre personer å bli frikjent i ettertid.<ref name=":6" /> 

Juristen Christopher Harper skriver i ''[[Lov og Rett]]'' (2010) at frikjennelsen fra 1948 var basert på feilaktig lovanvendelse, og spør hvorfor denne dommen aldri ble anket.<ref name=":6">[https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/10642/620/523710post.pdf?sequence=2&isAllowed=y Øivind Kopperud og Irene Levin: «Da norske jøder ikke fantes» (s. 4)]</ref>