Redigerer Klokkebegerkulturen (avsnitt)

== Omfang og innvirkning ==
Klokkebegerbefolkningen benyttet seg av fordelene som transport langs sjøen og elvene ga for å skape en kulturell spredning fra Irland til Den pannoniske slette og sør langs atlanterhavskysten og fulgte [[Rhône]]dalen fram til Portugal, [[Nord-Afrika]] og [[Sicilia]], og faktisk trengte seg inn i nordlige og sentrale Italia.<ref>Cunliffe, Barry (1994): ''The Oxford Illustrated Prehistory of Europe'', Oxford University Press, s. 250-254.</ref> De levninger som har blitt funnet i hva som i dag er [[Portugal]], [[Spania]], [[Frankrike]] (ikke inkludert de sentrale fjellparti) med en utvidelse langs øvre [[Donau]] og inn i [[Wienbekkenet]] ([[Østerrike]]), [[Ungarn]] og [[Tsjekkia]], med utposter i Middelhavet på [[Sardinia]] og Sicilia; det er dog mindre sikre bevis for direkte inntog i øst. Keramikk tilsvarende typer fra klokkebegerkulturen forble lengst i bruk på [[De britiske øyer]], og sen-klokkebegerkulturer i andre områder er klassifisert som tidlig bronsealder. Den nye internasjonale handelsrutene som ble åpnet av klokkebegerfolket var der etter dem og kulturen ble videreført av et antall bronsealderkulturer, blant dem Úněticekulturen i sentrale Europa, ca 2300 f.Kr. og av [[nordisk bronsealder]], en kultur i [[Skandinavia]] og nordligste Tyskland og Polen, ca 1800 f.Kr.

Det er funnet klokkebegerkeramikk og de karakteristiske pilespissene ett sted i [[Norge]]; på Slettabø ved [[Ogna]], [[Hå kommune]], [[Rogaland]].