Redigerer Kjetting (avsnitt)

== Svikt i kjetting==
Kjetting har erfaringsmessig mange brudd. Årsakene til bruddene har endret seg, uten at det har vært store endringer i hyppighet. En gjør forbedringer, men produktutvikling har gjort at en får nye feilformer. Undersøkelser har gitt
* data for offshorekjetting laget før 1984 på verdensbasis rapportert til [[Det norske Veritas]], ga ett linebrudd hvert 24de lineår.<ref>Rune Andreassen: Kjettingbrudd, kurskompendium, NIF-kurs, Fagernes, 1.-3.11.1993.</ref>
* data for offshorekjetting laget i 1984-1993 på verdensbasis rapportert til Det norske Veritas, ga ett linebrudd hvert 96te lineår.<ref>Rune Andreassen: Kjettingbrudd, kurskompendium, NIF-kurs, Fagernes, 1.-3.11.1993.</ref>
* data for norsk sokkel for 1996-2005 ga ett linebrudd hvert 100nde lineår.<ref>Kvitrud, Arne. «Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013.» ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref>
* data for norsk sokkel for 2010-2014 ga ett linebrudd hvert 114de lineår og dobbeltlinebrudd hvert 900nde lineår.<ref>Kvitrud, Arne. «Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013.» ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref>

Det er en lang rekke feil som kan være årsaker til eller bidra til brudd. Brudd skjer ofte som en kombinasjon av årsaker. Å lage en oversikt over mulige [[feilmode|feilmoder]] gjør det mulig å iverksette systematiske tiltak for å forhindre slike feil. Noe av det som bidrar er:

=== Produksjonsfeil og svakheter===
Det er en rekke muligheter for feil under fabrikasjon. Det må forebygges gjennom gode produksjonsrutiner og god kvalitetskontroll. [[FMECA]]-analyser danner ofte grunnlaget for test- og inspeksjonsprogrammer hos kjettingprodusenten. Feil i tilvirkingen er ofte i disse gruppene:
* '''Sveisefeil'''<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30 May 1997.</ref> ved at gassporer eller slagg dannes i sveiseflaten. Disse er farligst om de kommer i overflaten på kjetting og danner grunnlag for [[utmatting]]. Som regel vil finkornige metaller ha lengst utmattingslevetid. Imidlertid vil tilstedeværelsen av overflatefeil ha størst betydning på et finkornet materiale. Innvendige feil har økende betydning med alderen.<ref>Thierry, Palin-Luc, and Claude Bathias. «Very high cycle fatigue strength of a high strength steel under sea water corrosion.» ICF13. [[Beijing]], 2013, side 1.</ref>
* [[Karburisering|'''Oppkulling''']] (karburisering)<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30 May 1997.</ref> <ref>James, Alan. «Failures of chain systems.» Engineering Failure Analysis 4.1 (1997): side 64.</ref> ved at [[karbon]] fra brennstoffet ([[kull]] etter [[karbonmonoksid]]) i ovnen reagerer med overflaten av stålet, og danner en hard overflate.  
* '''Hydrogen''' vil gjøre materialet mer sprøtt fordi atomene vil samle seg der spenningene er størst, og gjøre materialet lokalt sprøtt.<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30 May 1997.</ref>
* Feil ved '''varmebehandlingen''' kan gi mindre [[Duktilitet|seigt]] eller sprøtt stål.<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30. mai 1997.</ref> <ref>Gallagher, Dan, and Albert Ku. «Assessment and Mitigation of Low-Toughness Forged Mooring Components for Floating Structures.» OTC Brasil (2013).</ref> <ref>Khaled J Al-Fadhalah et la: Failure analysis of Grade80 alloy steel towing chain links, - http://www.researchgate.net/publication/245161824_Failure_analysis_of_Grade80_alloy_steel_towing_chain_links</ref> Store ovner har ført til at temperaturen har blitt ujevnt fordelt. Svikt i strømtilførselen under produksjonen kan medføre uønsket temperaturtap.<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref> Ukalibrerte temperaturmålere kan medføre feil temperaturer. For langsom eller for hurtig nedkjøling kan medføre uønskede materialegenskaper. 
* Feil i '''dimensjonene''' på løkkene kan føre til større spenninger enn forventet.<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref> For store løkker kan gjøre det vanskelig å flyttet kjettingløkkene i ledehjulene. Løkkene i ledehjulet får da høyere utmattingsbelastning, og kan ryke fortere.<ref>Et eksempel er bruddet i en kjetting på Balder FPSO i 2008.</ref> 
* Unøyaktigheter ved plasseringen av '''stolpene''' fører til redusert [[Utmatting|utmattingslevetid]].<ref>Rune Andreassen: Technology Developments Applied to Offshore Mooring Chain, Presented at Vicinay Cadenas’ Technical Colloquium, 30 May 1997.</ref>
* '''Reparasjonssveising''' uten etterfølgende varmebehandling gir sprøtt stål.<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref> <ref>Sveisereparasjoner er fra 2013 ikke lengre tillatt etter DNV-OS-E302 Offshore mooring chains, 2013.</ref>
* '''Sliping''' kan føre til at dimensjonene blir feil eller at det oppstår skarpe kanter som igjen kan danne grunnlag for sprekker.

De fleste feilene skal kunne fanges opp av kontrollene hos leverandørene, men det er ikke alle feil som kan oppdages på grunn av manglende metoder til å finne feilene eller ved at feil oversees. Det er vanlig at kjettingleverandørene [[Sertifisering|sertifiseres]] og at hver kjetting sertifiseres. For å få [[sertifikat]] må produsenten ha et [[kvalitetssikringssystem]], og kjettingen må en gjennom en lang rekke kontroller som er beskrevet i den standarden en sertifiserer i henhold til.

Produksjonsprosessen kan medføre svakheter ved at en har ulike stålstrukturer gjennom tverrsnittet. Svakhetene framkommer i hovedsak ved avkjølingen.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010.</ref> Framstillingsprosessen for kjetting er i stor grad tilrettelagt for at kravene til materialtesting i ulike standarder skal tilfredsstilles. Flere av testene tas en tredjedels radius under overflaten,<ref>DNV-OS-E302 Offshore mooring chains, 2013.</ref> men egenskapene kan være vesentlig annerledes andre steder. Materialtestingskravene er laget ut fra en forutsetning av at overflatefeil er den viktigste årsaken til utmattingsbrudd, og ved å trekke testpunktene inn fra overflaten regner en med å være på den sikre siden.{{tr}} For høyfaste maskinerte eller glatte stålflater er det ikke alltid tilfelle.{{tr}}

=== Slitasje og skader===
Observert skader omfatter blant annet:<ref>Arne Kvitrud: Slitasje av kjetting, Petroleumstilsynet, 2015.</ref>
* [[Slitasje]] mellom '''løkker''' ([[adhesjon]]) kommer av at små overflateujevnheter mikrosveises på grunn av det høye trykket. Når flatene rører seg slites disse mikrosveisene løs.<ref>Aamo Industri Service: Slitasjeanalyse - {{kilde www |url=http://www.aamo-industri.no/slitasjeanalyse.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160116122215/http://www.aamo-industri.no/slitasjeanalyse.php |arkivdato=2016-01-16 }}</ref> Slitasjen kan være opp til 3-4mm per år.<ref>Brown, Martin, et al. "SS: Mooring System Integrity: Phase 2 Mooring Integrity JIP-Summary of Findings." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 2.</ref> Friksjonen og slitasjen er trolig avhengig av arealet av kontaktflaten og overflateruheten på kjettingen. Testlasten ( engelsk ''proof load'') etter produksjonen bidrar til at denne kontaktflaten blir større enn det som vil framgå av en skjematisk tegning.<ref>Vargas, Pedro, and Philippe Jean. "FEA of Out-of-Plane Fatigue Mechanism of Chain Links." ASME 2005 24th International Conference on Offshore Mechanics and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2005.</ref> Andre laster på et høyt nivå kan bidra tilsvarende til endring av kontaktflaten. Slitasje øker kontaktflaten, slik at spenningen kan avta over tid. Økt hardhet på stålet reduserer slitasjen.
* '''Overflateutmatting''' (engelsk ''fretting fatigue'') oppstår ved rullekontakt mellom to metallflater. Kontaktflaten får sprekkdannelse og avskalling.<ref>Aamo Industri Service: Slitasjeanalyse - {{kilde www |url=http://www.aamo-industri.no/slitasjeanalyse.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160116122215/http://www.aamo-industri.no/slitasjeanalyse.php |arkivdato=2016-01-16 }}</ref> <ref>Nowell, D., D. Dini, and D. A. Hills. "Recent developments in the understanding of fretting fatigue." Engineering Fracture Mechanics 73.2 (2006): 207-222.</ref>
* Høye '''trykk eller slag''' kan føre til at en slår ut biter av grunnmaterialet ved lokalt overskridelse av materialets bruddfasthet, eller ved mindre påkjenninger, at materialet deformerer - flyter og mister sin [[duktilitet]]. Grunnmaterialets trykkbestandighet må være større enn det lokale trykket.
* Slitasje av kjetting i '''kjettingkasser''' fordi plattformene har beveget seg i sjøgang og kjettingene har ligget inntil hverandre og gnisset.
* Slitasje i '''kjettingledeskiver''' ved at kjettingen gnisser mot hjulet og lommene. En velger ofte å forebygge slik skade ved regelmessig å endre hvilken del av kjettingen som ligger i ledehjulet (engelsk ''fairlead''), for å fordele skaden på flere løkker. Bøying og rotasjon av kjettingen i ledeskiven øker slitasjen. Dersom kjettingen er koblet til et [[ståltau]], kan rotasjon i ståltauet overføres til kjettingen og medføre økt slitasje i ledehjul.
* '''Ledeskiver''' som har rustet fast helt eller delvis øker slitasjen på kjettingen. Ledehjulene må kunne bevege seg nær [[Friksjon|friksjonsløst]].
* '''Sleping''' av kjetting på asfalt eller betongunderlag på land. Det kan gi lokalt høye temperaturer i stålet, med lokale endringer av materialegenskapene i høyfast stål (som R5). En kan svært lokalt få dannet sprø [[martensitt]]. Det kan ved bruk senere medføre sprekkdannelser og brudd. Bruk av påført strøm fra katodisk beskyttelse (CP) kan øke hyppigheten av slike sprekker.<ref>Øystein Gabrielsen: 84mm R5 drilling rig chain breakages - Findings and causes, kurs i [[KranTeknisk forening]], Stavanger 12.11.2019.</ref>
* '''Utrausinger''' av ankerliner kan føre til mekaniske skader på kjettingen og tilhørende utstyr.
* '''Mekaniske skader''' som slagskader skjer ofte ved bruk av [[gaffeltruck]], fastkiling i ledehjul eller skiver.
* '''Stolper''' som løsner eller faller av, fører til endring av spenningsforholdene og kan bli startpunkt for utmattingsbrudd.<ref>Gordon, Robert B., Martin G. Brown, and Eric M. Allen. "Mooring Integrity Management: A State-of-the-Art Review." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2014, side 4.</ref> Overdreven pressing av stolper som har blitt løse, kan også ha bidratt til brudd.<ref>Rune Andreassen: Kjettingbrudd, kurskompendium, NIF-kurs, Fagernes, 1.-3.11.1993.</ref>

Skadene medfører svakheter i overflaten på kjettingen. Slitasjen kan medføre at arealet som skal ta opp lasten minker. Videre kan slitasje med skarpe kanter og hakk fra mekaniske skader bidra til økte [[Spenningskonsentrasjon|spenningskonsentrasjoner]], som igjen kan bidra til brudd. Friksjonen i kontaktflatene medfører økte temperaturer. I sjøen vil vannet kjøle kjettingen, men i luft kan temperaturene lokalt bli høye.

=== Korrosjon ===
[[Korrosjon]] er nært knyttet til inspeksjon og vedlikehold. Dersom en har kontroll på utviklingen, og kan gjøre tiltak før korrosjonen blir kritisk, trenger korrosjonen ikke være farlig. For produksjonsplattformer legger en vanligvis inn en korrosjonshastighet, slik at kjettingen produseres tykkere enn den ville ha vært uten korrosjon ("korrosjonstillegg"). For havbruksnæringen er det krav om [[galvanisering]] av kjetting.<ref>NS9415:2009 Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift.</ref> Galvaniseringen vil forebygge korrosjon til galvaniseringen blir slitt av.

* Overflatekorrosjon, der stålet reagerer på '''saltet''', [[Oksygen|oksygenet]] og vannet i sjøen. Den normale referansen er tørr luft. Allerede økning av luftfuktigheten vil senke levetiden.
* Gropkorrosjon vil føre til at sprekkene dannes tidligere enn ellers. Det kan skyldes lokale reaksjoner eller utfelte partikler og forurensninger som utgjør små lokale [[anode]]r i forhold til grunnmaterialet. Det kan da oppstå en anodisk oppløsning av materialet i form av groper, som igjen kan være begynnelsen på en utmattingssprekk. Det diskuteres også om gropdannelsen er et resultat av sprekkdannelsen eller om det er årsaken. For konstruksjoner i sjø med [[katode|katodisk]] beskyttelse går utmattingen fortere enn i luft. Egne SN-kurver brukes derfor sammen med den samme klassifiseringen av forbindelsene som i luft. Videre vil fri [[korrosjon]] gi enda hurtigere utmatting, med andre enda lavere SN-kurver. Korrosjon kan også gi mindre effektivt areal til å ta opp lastene, slik at spenningene vil øke. Gropkorrosjon vil normalt ikke være startpunkter for utmatting. 
* Når lastvekslinger kommer i tillegg til korrisjon, gir kombinasjonen ('''korrosjonsutmatting''') mye større vekstrater enn de to virkningene i sum.<ref>Fredheim, S., et al. "Corrosion Fatigue Testing of Used, Studless, Offshore Mooring Chain." OMAE2013-10609. Nantes: 32nd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. 2013.</ref> Effekten av korrosjon er større for stål med høy flytespenning enn for vanlig stål.
* [[Bakterier]] spesielt på havbunnen ('''bakteriell''' korrosjon eller engelsk ''Microbiologically influenced corrosion'' (MIC)), kan øke korrosjonen på bunnkjettinger.  Bakterier kan bidra til korrosjon på ulike måter. Noen krever tilgang til oksygen, mens andre opptrer i [[anaerobe]] miljøer. De forbruker gjerne oksygen og produserer syrer. [[Sulfat|Sulfatreduserende]] bakterier er de mest vanlige. De omdanner [[sulfat]] i sjøvannet til [[sulfid]][[ioner]], som reagerer med hydrogen og metalioner, og danner [[hydrogensulfid]] (sumpgass) og metallsulfider (typisk [[jernsulfid]]). Dannelsen av jernsulfiden vil også frambringe fritt hydrogen.<ref>Brown, Martin, et al. "SS: Mooring System Integrity: Phase 2 Mooring Integrity JIP-Summary of Findings." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 10ff.</ref>
* Fritt '''hydrogen''' vil øke sprekkdannelsen for korrosjonsbeskyttede kjettinger (ofte brukes forkortelsen HISC fra engelsk ''hydrogen induced stress cracking''). Spesielt for høyfast stål og høye belastninger vil sterk grad av [[Katode|katodisk]] vern kunne gi redusert levetid. Hydrogenatomene vil gjøre materialet mer sprøtt fordi atomene vil samle seg der spenningene er størst, og gjøre materialet lokalt sprøtt.
* Blanding av komponenter med ulik kjemisk sammensetting kan føre til at ett ledd fungerer som '''anode''' for de øvrige ([[galvanisk korrosjon]]).<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref>

=== Belastninger ===
* '''Overlast''' i strekk. Lokale brudd kan for høyfaste stål også skje i kombinasjon med [[Spenningskonsentrasjon|spenningskonsentrasjoner]] og liten mulighet for spenningsomlagring. Høy last gir høye lokal spenninger i stålet. Med høy styrke (som R5) kan det gi lokal oppsprekking, som så danner grunnlaget for utmattingsbrudd.<ref>Gabrielsen, 2019.</ref> Grunnen er at kjettinger med svært høy styrke (typisk over 1000MPa) har liten relativ forskjell mellom flytespenning og bruddspenning. En vil da ikke få noen forvarsel i form av deformasjoner før kjettingen ryker eller sprekker opp. Muligheten til spenningsomlagring er beskjeden.<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref> <ref>[[Lloyds register]], Rules for offshore units, part 2, 2014, krever at forholdet mellom flytespenning og bruddspenning skal være minst 0,92.</ref> 
* '''Utmattingsbrudd''' oppstår som følge av gjentatte belastninger. Skaden oppstår selv om [[Spenning (mekanikk)|spenningene]] er lavere enn [[flytespenning]]en. Mange av de samme effektene gjelder for kjetting som for andre stålkonstruksjoner - se artikkelen om [[utmatting]]. På grunn av størkningsprosessene ved framstillingen vil stålet bli kaldt først på utsiden og så inni. Det medfører at en får restspenninger i trykk i overflaten og strekk inni. Siden de fleste utmattingssprekker vil starte som overflatesprekker, vil trykkspenningene motvirke dannelsen av sprekker. Dersom kjettingen utsettes for strekkspenninger som lokalt går opp til flytespenningen (som ved testing), vil restspenningene endre seg og trykksonen kan bli vesentlig mindre. Korrosjon kan da medføre at en kan få strekkspenninger i overflaten, slik at utmattingen går fortere.{{tr}} Tilsvarende vil senere sliping, reparasjonssveising eller påsveisinger kunne ødelegge trykkeffekten. En velger ofte å forebygge skader i ledehjul ved regelmessig å endre hvilken del av kjettingen som ligger der, for å fordele utmattingsskaden på flere løkker. Tester viser klare forskjeller på løkker med og uten stolper, der stolpekjettingen er best og det er klare effekter av korrosjonsutmatting.<ref>Fernandez Jonathan, Walther Storesund og Jesus Navas: Fatigue performance of grade R4 and R5 mooring chains seawater, OMAE-23491, San Francisco, 2014. ''Dette er forsøk utført for leverandøren Vicinay''.</ref> 
** Ved opp til ca. en million sykler er det ingen markerte forskjeller mellom R4- og R5-kjettinger ved akselererte utmattingstester (høy testfrekvens).<ref>Fernandez Jonathan, Walther Storesund og Jesus Navas: Fatigue performance of grade R4 and R5 mooring chains seawater, OMAE-23491, San Francisco, 2014. ''Dette er forsøk utført for leverandøren Vicinay''.</ref> <ref>Akselererte tester er best for å beskrive forholdene i luft, og gir ikke realistiske testforhold for konstruksjoner utsatt for korrosjon.</ref>
** Ved testing mellom en million og hundre millioner sykler blir det imidlertid store forskjeller, og utmattingslevetiden kan bli kraftig redusert. SN-kurven blir steilere. For kjetting i luft vil indre feil (ofte av type «fish-eye») få en økende betydning for mer enn ti million sykler, siden det ikke lengre har noen effekt å polere overflatene.<ref>Mora Ruben Perez: Study of the Fatigue Strength in the Gigacycle Regime of Metallic Alloys Used in Aeronautics and Off-shore Industries, 2010.</ref> <ref>Thierry PL og C Bathias, Very high cycle fatigue strength of a high strength steel under sea water corrosion, 13th International conference on fracture, ICF13, Beijing, 2013.</ref>
* '''Lavsyklus-utmatting''' kan illustreres med en [[ståltråd]] som man bøyer fram og tilbake med store bevegelser til det ryker. Stål tåler mange spenningssykler over flytegrensen både i strekk og trykk.<ref>Inge Lotsberg: Fatigue Design of Marine Structures, Cambridge University Press; 1st edition, 2016., side 20.</ref> En har da [[plastisitet|plastisk]]e [[deformasjon]]er som [[flytespenning|flyting]] og fastning. Lokalt kan en få plastisk oppførsel i kjettinger, selv om hele kjettingen ikke har det.<ref>Øystein Gabrielsen: 84mm R5 drilling rig chain breakages - Findings and causes, kurs i KranTeknisk forening, Stavanger 12.11.2019.</ref> For å få en best mulig beskrivelse av lavsyklus-utmatting, bruker en metoder med [[tøyning]]er i stedet for [[spenning (mekanikk)|spenninger]]. Av de mest brukte, er formuleringene til L. F. Coffin og S. S. Manson fra tidlig på 1950-tallet. En summerer den elastiske og den plastiske tøyningen, og knytter summen mot materialegenskaper, og finner antall sykler til brudd. I formelen er strekkstyrken og [[seighet]]en til materialet viktige. <ref>Lotsberg, 2016, side 100.</ref> For kjettinger kan en ofte få plastiske deformasjoner under testing av kjettingen på feltet. Bevegelser av fartøyet under testingen på grunn av bølger kan også gi større strekklaster enn forutsatt. For høyfast kjetting med liten forskjell mellom bruddspenning og flytespenning, kan spenninger over flytespenningen føre til lokal oppsprekking siden mulighetene til spenningsomlagring er begrenset. Det kan være starten på et utmattingsbrudd. Siden lavsyklus-utmatting innebærer deformasjoner kan utmattingslevetiden være akseptabel, mens deformasjonene blir uakseptable. En må derfor også kontrollere om deformasjonene er akseptable. Det kan for eksempel være knyttet til ovalitet av løkkene for bruk i ledehjulene.
* '''Utrausinger''' av ankerliner eller '''dregging''' av ankeret kan føre til at laster blir overført til naboliner, som kan bli overbelastet.<ref>Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014.</ref>
* '''Bøyingen''' av kjettingen i '''ledehjul''' gir en økt last i kjettingen,<ref>Jean P. K. Goessens and D. L'Hostis, 2005, "Failure of Chains by Bending on Deepwater Mooring Systems", Offshore Technology Conference, Houston Texas, May 2005, OTC 17238.</ref> <ref>Vargas, Pedro, and Philippe Jean. "FEA of Out-of-Plane Fatigue Mechanism of Chain Links." ASME 2005 24th International Conference on Offshore Mechanics and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2005 med henvisning til flere kjettingbrudd på en lastebøye for Girasol-feltet i [[Angola]].</ref> som har medført mange brudd. Bøyingen skjer når sideveis last og bøyemoment motvirkes av [[friksjon]] i kontakten mellom to løkker. Ved høyt strekk er også friksjonen høy, og motstanden mot bøyingen kan være stor. Friksjonen er avhengig av arealet av kontaktflaten og overflateruheten på kjettingen. Testlasten etter produksjonen bidrar til at denne kontaktflaten blir større enn det som vil framgå av en skjematisk tegning. Når momentlasten overskrider friksjonen vil en få en bevegelse (engelsk ''sliding''), med en stor tilleggslast på løkken. Løkker utsatt for gjentatt bøying kan ryke av utmatting i bøyen.<ref>Vargas, Pedro, and Philippe Jean. "FEA of Out-of-Plane Fatigue Mechanism of Chain Links." ASME 2005 24th International Conference on Offshore Mechanics and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2005.</ref> Det er utarbeidet en egen standard for analyser av bøying av kjetting.<ref>[[Bureau Veritas]]: Fatigue of top chain of mooring lines due to in plane and out of plane bending, Guidance note NI 604 DT R00 R, oktober 2014.</ref> <ref>Walther Storesund: Out of plane bending JIP, kurs i [[Tekna]], Trondheim, 11.2.2015.</ref>
* Bevegelsene av plattformen kan gi de nærmeste kjettingløkkene mot en '''stiv innfesting''' (eventuelt via en lenke) betydelige '''bøyelaster''', og halvere levetiden.<ref>Lassen, Tom, Eirik Storvoll, and Arild Bech. "Fatigue Life Prediction of Mooring Chains Subjected to Tension and Out of Plane Bending." ASME 2009 28th International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2009.</ref> 
* Bruk av ståltau i samme forankringsline som kjetting kan innføre skadelig '''rotasjon''' i kjettingen.<ref>Chaplin, C. R., G. Rebel, og I. M. L. Ridge. "Tension/torsion interactions in multicomponent mooring lines." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2000.</ref><ref>Kvitrud, Arne, Sigmund Andreassen, and Marita Halsne. "Failures of Offshore Mooring Steel Wire Ropes." The 26th International Ocean and Polar Engineering Conference. International Society of Offshore and Polar Engineers, 2016.</ref> Virkningen på kjettingen er avhengig av størrelsen av [[torsjonsmoment]]et og strekklasten.<ref>Ridge, I. M. L., R. E. Hobbs, and J. Fernandez. "Predicting the torsional response of large mooring chains." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2006.</ref>
* '''Kombinasjoner''' av strekklaster, bøying og torsjon gir større virkning enn lastkombinasjonene hver for seg.<ref>Gordon, Robert B., Martin G. Brown, and Eric M. Allen. "Mooring Integrity Management: A State-of-the-Art Review." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2014, side 3.</ref>

=== Dannelse av martensitt under bruk===
* '''Høy mekanisk påkjenning''' kan omdanne stålstrukturene fra [[austenitt]]isk stål til [[martensitt]] kan skje lokalt i kjetting.<ref>Soundes Djaziri, Yujiao Li, Gh. Ali Nematollahi , Blazej Grabowski, Shoji Goto, Christoph Kirchlechner, Aleksander Kostka, Stephen Doyle, Jörg Neugebauer, Dierk Raabe og Gerhard Dehm (2016). Deformation‐Induced Martensite: A New Paradigm for Exceptional Steels. Advanced Materials, 28(35), side 7753-7757.</ref> 
* '''Oppvarming av overflaten''' til over ca. 720 grader som medfører at stålet blir rødglødende, kan danne martensitt. Det kan skje ved sleping av kjetting i stor fart på betong- eller asfaltunderlag. Dette kan forklare en del brudd i kjetting og dannelsen av lokal martensitt i ellers duktitile materialer.<ref>Øystein Gabrielsen: 84mm R5 drilling rig chain breakages - Findings and causes, kurs i KranTeknisk forening, Stavanger 12.11.2019. </ref> Tilsvarende effekter forventes også kan oppstå dersom en har utrausing av ankerkjettinger, med en rask avkjøling når kjettingen faller i sjøen.

Slik martensitt som ikke er varmebehandlet er sprøtt, og kan lett sprekke opp. Sprekkdannelsen kan oppstå i martensitten ved hydrogeninntrengning. Høyfast stål (som R5) er mest utsatt for hydrogensprekker, Hydrogen kan for eksempel komme fra ankerhåndteringsfartøyenes beskyttelsessystem med påtrykt strøm for katodisk beskyttelse, fra kontakt med andre stålkonstruksjoner som har et annet katodisk potensial eller fra [[sulfat]]reduserende bakterier i havbunnen. Sprekkene kommer på tvers av lengderetningen på kjettingen.<ref>Alle riggkjettinger vil ha vært gjennom minst en utrausing, jamfør Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift § 13 som krever at før ankringssystemet tas i normal bruk for første gang skal det utføres prøving av nødutløsing av alle kjettingstoppere, pal og bremser under belastning. Det er krav (§ 17) om overrislingsanlegg som reduserer temperaturen. Ellers er det gjennom årene rapportert om en rekke utilsiktede utløsninger (Kvitrud, Arne. "Lessons Learned From Norwegian Mooring Line Failures 2010–2013." ASME 2014 33rd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers, 2014).</ref>

En kan i det minste teoretisk, forebygge sprekker ved å varmebehandle martensitten etter hendelsen.