Redigerer Kirgisistan (avsnitt)

=== Opptøyene i 2010 ===
{{Utdypende artikkel|Opptøyene i Kirgisistan 2010}}
6. april 2010 var det en demonstrasjon i Talas der opposisjonsledere protesterte mot korrupsjon og økte levekostnader. Protestene ble voldelige etterhvert og spredte seg over hele nasjonen. Det var motstridende rapporter om innenriksminister Moldomusa Kongatiyev hadde blitt drept. 7. april innførte president Kurmanbek Bakijev unntakstilstad. Politi og sikkerhetsstyrker arresterte mange opposisjonsledere. Som svar tok opprørerne kontroll over hovedkvarteret til de interne sikkerhetsstyrkene (det tidligere KGB) og en statlig tv-sender i hovedstaden Bishkek. Rapporter fra kirgisiske myndigheter indikerer at minst 75 mennesker har blitt drept og 458 sendt på sykehus etter de blodige sammenstøtene med politiet i hovedstaden.<ref>{{Cite news|author=From Maxim Tkachenko, CNN |url=http://www.cnn.com/2010/WORLD/asiapcf/04/08/kyrgyzstan.violence/index.html?iref=allsearch |title=Kyrgyz president says he won't resign |publisher=CNN.com |date= |accessdate=2010-04-17}}</ref>

Statsminister Daniar Usenov har beskyldt Russland for å støtte disse opptøyene; beskyldningen har blitt tilbakevist av Russlands statsminister Vladimir Putin. Medlemmer av opposisjonen har tatt til orde for å stenge den USA-kontrollerte luftbasen i Manas.<ref>{{Cite web|url=http://abcnews.go.com/International/wireStory?id=10305761 |title=ABC News, 7 April 2010 |publisher=Abcnews.go.com |date=2010-04-07 |accessdate=2010-05-02}}</ref> 15. april 2010 forlot Bakijev landet og flyktet til Kasakhstan sammen med sin kone og deres to barn. Landets provisoriske regjering annonserte at Bakijev underskrev et formelt brev der han trakk seg fra sin stilling før han drog.<ref>{{Cite news|author=By the CNN Wire Staff |url=http://edition.cnn.com/2010/WORLD/asiapcf/04/15/kyrgystan.gunfire/index.html?hpt=T2 |title=Ousted Kyrgyz president quits, leaves country - CNN.com |publisher=Edition.cnn.com |date= |accessdate=2010-04-17}}</ref>

Russlands president Dimitrij Medvedev beordret at tiltak skal tas for å sikre at russere i Kirgistan er trygge. Han økte også bevoktningen av steder med mange russere i landet for å sikre dem mot mulige angrep. Det russiske parlamentet uttrykte dyp bekymring over opptøyene i Kirgisistan etter at gjenger bevæpnet med stokker satte i gang store opptøyer gjennom Bishkek. Gjenger med rasende fattige dratt inn av opposisjonen for å velte det gamle regimet har forsøkte å ta over eiendommer i forstedenen der det bor mange etniske russere. De ødela, plyndret og satte fyr på biler.

Situasjonen ble verre i juni. Denne gangen var det sammenstøt mellom de to største etniske gruppene; kirgisere og usbekere i den nest største byen i landet, Osh. Dette skjedde 11. juni 2010. Et stort antall butikker ble satt fyr på. Grunnen til sammenstøtene var ikke umiddelbart lett å se men overgangsregjeringen erklærte unntakstilstand og tropper ble satt inn for å få kontroll over situasjonen. I henhold til lokale kilder startet det hele som uro mellom to lokale gjenger og det tok ikke lang tid før volden spredte seg til resten av byen. Det ble også rapportert om militære styrker som støttet gjenger av etniske kirgisere som trengte inn i byen men regjeringen har benektet slike påstander.<ref name="By the BBC">{{Cite news|author= By the BBC |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia_pacific/10300348.stm|title=Kyrgyz president asks for Russian help|publisher=bbc.co.uk |date= |accessdate=2010-06-12}}</ref>

Sammenstøtene førte til økt frykt for borgerkrig.<ref>{{Cite news|author= By the BBC |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia_pacific/10296635.stm|title=There are clashes in the Kyrgyzstan again|publisher=bbc.co.uk |date= |accessdate=2010-06-11}}</ref>

Lederen for overgangsregjeringen, Rosa Orunbajeva, sendte et brev til Russlands president Dimitrij Medvedev der det ble bedt om hjelp i form av russiske tropper for å få kontroll over situasjonen. President Medvedevs talskvinne, Natalja Timakova, sa som et svar på brevet at «Dette er en intern konflikt og i den nåværende situasjon ser ikke Russland at det foreligger noen grunner til at landet skal ta del i dens løsning.» Sammenstøtene førte til mangel på mat og andre livsnødvendigheter og mer enn 650 mennesker ble skadd 12. juni 2010. Den russiske regjering erklæret at den vil sende humanitær hjelp.<ref name="By the BBC"/>