Redigerer
Kinesiske tegn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kinesiske tegn i andre asiatiske språk == === Kinesiske tegnskrift på koreansk: Hanja === Kinesiske tegn ble introdusert i det som idag er [[Korea]] for over to tusen år siden. Ettersom koreanerne ikke hadde noe eget skriftsystem før fra [[1446]], da kong [[Sejong den store|Sejong]] og de lærde ved hans kongelige akademi ''(Chiphyonjon)'' utviklet ''Hunmin chong-um'' (utgangspunktet for vår tids koreanske [[skriftspråk]] [[hangul]]), var kinesiske tegn godt innarbeidet. De koreanske [[hanja]] er grovt sett like det kinesiske tradisjonelle tegnsettet med noen få endringer. Hanja brukes nå for å representere kinesiske [[morfem]]er, og kan brukes sammen med det koreanske [[skriftspråk]]et [[hangul]] i en setning. Tegnene leses på en måte som har klare fellestrekk med den kinesiske lesningen. Hanja brukes ikke i noen utstrakt grad i [[Nord-Korea]], mens i [[Sør-Korea]] læres de fortsatt bort og brukes ofte i egennavn og i enkelte tekster. === Kinesiske tegnskrift på japansk: Kanji === [[Japansk kanji]] er også avledet fra kinesiske tegn, og inneholder både tradisjonelle tegn, samt forenklinger (dels forenklinger fra forenklet kinesisk, dels forenklinger som er særegent japanske) og noen tegn som er skapt i Japan, f.eks. tegnet for klatring. I tillegg til enkelte forskjeller i selve utformingen av tegnene, har tegnene ofte diverse lesninger: * Onyomi (音読み), eller ''lyd-lesning'', er de uttalene som er lånt fra kinesisk. Det benyttes ofte flere forskjellige lesninger for ett tegn, fordi ord har blitt lånt fra forskjellige kinesiske tidsperioder og dialekter. * Kunyomi (訓読み) er uttaler som japanerne selv har gitt til tegnene, gjerne ved å assosiere [[stamme]]ne av japanske ord med ett eller flere tegn. Hvert tegn kan også ha flere ''kunyomi''-lesninger. Forsøk har blitt gjort på å fjerne kanji helt og holdent fra det japanske språk. Blant annet ble det i det på 1900-tallet stiftet en ''rōmaji''-forening, som ønsket å benytte det latinske alfabetet til å skrive japansk. De særegent japanske [[hiragana]] og [[katakana]]-skrifttegnene brukes i dag sammen med kanji for å uttrykke grammatiske endelser, enkelte navn, samt låneord fra en rekke språk. === Kinesiske tegn i vietnamesisk: Chữ nho === Kinesiske skrifttegn ble også tidligere brukt i vietnamesisk, og ble da kalt ''chữ nho'' (字儒). Etter at vietnameserne tok i bruk [[chữ quốc ngữ]]-alfabetet, basert på latinske bokstaver, falt tegnene etter hvert bort, og er i dag ukjente for mange vietnamesere. === Gjensidig forståelse mellom språkene === Gjensidig forståelse mellom språkene som bruker kinesiske tegn er med unntak av de kinesiske dialektene svært dårlig. I tillegg til forskjellene i uttale og bruk, har språkene grunnleggende forskjeller i grammatikk og ordforråd som gjør det nær sagt umulig å oppnå gjensidig forståelse, selv i skrift. Imidlertid har språkene også et rikt felles ordforråd bygget opp rundt kinesiske tegn. ==== Noen eksempelord ==== {|class="wikitable" !Norsk !Kinesisk (tradisjonell) !Kinesisk (forenklet) !Koreansk !Japansk |- |Kinesiske skrifttegn |漢字 |汉字 |漢字 |漢字 |- |Telefon |電話 |电话 |電話 |電話 |- |Universitet |大學 |大学 |大學 |大学 |- |Bygning |建築物 |建筑物 |建物 |建物 |- |Tegneserie |漫畫 |漫画 |漫畵 |漫画 |} ==== Tallord ==== {|class="wikitable" !Arabisk tall !Kinesisk tegn !Mandarin-kinesisk !Koreansk !Japansk |- |1 |一 |yī |il |ichi |- |2 |二 |èr |i |ni |- |3 |三 |sān |sam |san |- |4 |四 |sì |sa |shi |- |5 |五 |wǔ |o |go |- |6 |六 |liù |(r)yuk |roku |- |7 |七 |qī |chil |shichi |- |8 |八 |bā |pal |hachi |- |9 |九 |jiǔ |gu |ku / kyuu |- |10 |十 |shí |sip |juu |- |100 |百 |bǎi |baek |hyaku |- |1000 |千 |qiān |cheon |sen |- |10000 |萬 / 万 |wàn |man |man |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon