Redigerer Keramikk (avsnitt)

== Keramikk laget med leire ==
Denne typen keramikk, altså det som på engelsk kalles ''pottery'', er keramikk laget med leire, og inkluderer typer som: [[fajanse]], [[leirtøy]], [[majolika]], [[porselen]], [[raku]], [[steintøy]], [[tegl]], [[terrakotta]] og [[Figurin|figurer]]/[[Skulptur|skulpturer]], samt for eksempel blomsterpotter, vaser og [[krittpipe]]r.

=== Leire og tilleggstoffer ===
Det er mange ulike typer [[leire]], og leirens egenskaper, i tillegg til hvilke tilleggsstoffer som blandes inn i leiren, er ofte knyttet til hvilke keramikkprodukter som skal fremstilles. For eksempel blandes [[kaolinitt]] i leire som brukes til å lage porselen. En annen årsak til å blande ut leiren med andre materialer er å øke holdbarhet og levetid, for eksempel for kokekar som må tåle gjentatt oppvarming og avkjøling, altså [[Termisk sjokk|termisk sjokkmotstand]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 104-105|kapittel = }}</ref> Tilleggstoffer til leire kan være: skjell, [[kalkstein]], [[kvarts]] (eller andre mineraler), [[asbest]], metaller, plantematerialer eller andre organiske eller uorganiske materialer.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery in Arcaheology, second edition|etternavn = Orton|fornavn = Clive|utgiver = Cambridge University Press|år = 2013|isbn = |utgivelsessted = Cambridge|sider = 280-281|kapittel = |etternavn2 = Hughes|fornavn2 = Michael|serie = Cambridge Manuals in Arcaheology}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 406-407|kapittel = }}</ref> Historisk er det bare fantasien og mulighetene som har satt noen grenser for hva som kan blandes inn i leirematerialet.

=== Formingsmetoder ===
Forming av keramikk kan gjøres for hånd, med [[Dreieskive (keramikk)|dreieskive]] eller ved formpressing/[[støping]].  

=== Dekorasjon ===
Keramikk kan dekoreres på mange ulike måter, og det det er mulig å dekorere både før og etter brenning. De vanligste dekorasjonsformene er: maling, gravering og stempeltrykking, eller glasering.

=== Glasering ===
Det er to hovedformer for glasering, og forskjellen ligger i glasurens komposisjon og brenningstemperatur: en ''slip'' (eng.) er gjerne en leire i flytende form som kan være tilsatt andre stoffer, men dette er ikke nødvendig. En ''slip'' kan også kalles [[engobe]], men denne er mer vanlig for leir- og steintøy (høytemperaturbrenning) og utføres  av et lag under selve glaseringen. Engobe kan også endre farge på gjenstanden og er som regel hvit (se også [[begitting]]). En ''slip'' blir som regel lagt på gjenstanden før brenning, men etter tørking. Glasering er et lag med glass som blir smeltet på gjenstanded under brenning. Et [[flussmiddel]] blir lagt til for å redusere smeltepunktet, og metalliske oksider kan bli tilsatt for å gi en spesiell farge.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago og London|sider = 149-152|kapittel = }}</ref>

==== Potensielle innholdsstoffer i keramisk glasur ====
Ofte inneholder keramikkglasur blyoksid, som er et giftig stoff. Men dersom blandingen er riktig og brenning skjer ved riktig temperatur, skal gjenstandene ikke avgi ulovlige mengder med bly. En bør være oppmerksom på at enkelte keramikkgjenstander kan gi fra seg helseskadelige mengder tungmetall dersom de kommer i kontakt med sure næringsmidler som juice, vin, te eller sitron. Miljødirektoratet viser da særlig til enkelte keramikkgjenstander fra middelhavsområdet. De oppfordrer til forsiktighet når gjenstanden har ukjent kvalitet.<ref>{{Kilde www|url = http://www.erdetfarlig.no/produkter/Husholdning/Keramikk/?tab=2|tittel = erdetfarlig.no/produkter/husholdning/keramikk|besøksdato = 18.11.2015|forfattere = |dato = |forlag = |arkiv-dato = 2015-11-21|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151121022327/http://www.erdetfarlig.no/produkter/Husholdning/Keramikk/?tab=2|url-status = yes}}</ref>

=== Brenningstemperaturer ===
Generelt er minimumstemperaturen for brenning av keramikk 500℃.<ref name=":0" /> De ulike typene har da også forskjellige brenningstemperaturer: fajanse, leirtøy, raku og terrakotta brennes ved temperaturer mellom ca. 900 og 1200℃; porselen og steintøy mellom ca. 900 og 1600℃. På grunn av den høye temperaturen ved brenning av for eksempel porselen blir leiren forsteinet og overflaten polert, selv uten glasur. Keramikk som er brent ved høy temperatur blir mer solid enn den som brennes ved lavere temperatur.

=== Keramikk i forskningssammenheng ===
Det er flere grunner til at keramikk benyttes i forskningssammenheng, både i fortid og nåtid. Hovedgrunnen er at keramikk har en lang og utbredt historie og er blitt fremstilt og benyttet mange steder i verden over lengre perioder. Både innenfor arkeologi, historie, antropologi og kunst blir keramikk studert. Det finnes også et utall studie- og forskningstilnærminger. Innenfor arkeologi kan keramikk studeres[[Kunsthistorie|kunsthistorisk]], estetisk og teknologihistorisk. Den kan sorteres i kategorier etter [[Typologi (arkeologi)|typologisk]] utvikling, proveniens (opprinnelsesstudie), [[Kvantitativ metode|kvantitative]] eller [[Kvalitativ metode|kvalitative]] studier, eller funksjonell analyse av materialet.<ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery Analysis, a Sourcebook|etternavn = Rice|fornavn = Prudence M.|utgiver = The University of Chicago Press|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Chicago and London|sider = 24-26|kapittel = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Pottery in Archaeology, second edition|etternavn = Orton|fornavn = Clive|utgiver = Cambridge University Press|år = 2013|isbn = |utgivelsessted = Cambridge|sider = 18-23|kapittel = }}</ref> 

Innenfor arkeologi kan keramikk også benyttes til [[Relativ datering|relativ]] eller [[Absolutt datering|absolutt]] datering.