Redigerer Kenozoiske istid (avsnitt)

==== Fjellkjedenes rolle ====
I yngre tertiær (neogen) førte kolliderende kontinentalplater til øket [[fjellkjedefolding]]. De nye foldefjellene, som for eksempel [[Alpene]], [[Rocky Mountains]] og [[Himalaya]], endret sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren slik at fuktighet ble transportert dit den bidro til nedising av store deler av den nordlige halvkulen. Det dannet seg også breer i de nye høyfjellene.

En teori gir [[Tibet]] en sentral posisjon ved å forutsette at området har vært nesten fullstendig nediset.<ref>Kuhle, M. (1998): ''Reconstruction of the 2.4 Million qkm Late Pleistocene Ice Sheet on the Tibetan Plateau and its Impact on the Global Climate.'' Quaternary International 45/46, 71–108 (Erratum: Vol. 47/48:173–182 (1998) included)</ref><ref>Kuhle, M. (2004): The High Glacial (Last Ice Age and LGM) ice cover in High and Central Asia. Development in Quaternary Science 2c (Quaternary Glaciation – Extent and Chronology, Part III: South America, Asia, Africa, Australia, Antarctica, Eds: Ehlers, J.; Gibbard, P. L.), 175–199</ref> Jordas merkbart høyere [[albedo]] resulterte i en betydelig nedkjøling.<ref name="lehmkuhl">Lehmkuhl, F. (1998): Extent and spatial distribution of Pleistocene glaciations in Eastern Tibet – Quaternary International 45/46:123–134.</ref> At Tibet skulle ha opplevd en isolerte nedising blir delvis avvist,<ref name="lehmkuhl"/> men at endringer av snødekkets varighet førte til endret albedo er udiskutabel.