Redigerer Karl Martell (avsnitt)

==== Opptakt og viktighet ====
[[Emirat]]et i [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] hadde tidligere invadert [[Gallia]] og hadde blitt stoppet i sin progresjon nordover i slaget ved Toulouse i 721. Helten i denne mindre feirede hendelsen var Odo den store, hertugen av Aquitaine, som ikke var forgjenger til konger eller beskytter av krønikeforfattere. Det har tidligere blitt forklart hvordan Odo beseiret de invaderende muslimene, men da de vendte tilbake, var situasjonen endret. I mellomtiden ankom en ny [[emir av Cordóba]], [[Abdul Rahman Al Ghafiqi]], som tok med seg en stor styrke [[arabere|arabiske]] og [[berbere|berberiske]] ryttere og satte i gang en langt større invasjon. Denne gangen var de muslimske rytterne klar for kamp, og resultatet ble forferdelige for innbyggerne i Aquitaine. Odo, helten av Toulouse, ble alvorlig beseiret i den muslimske invasjonen i [[732]] i [[slaget ved Garonne]], hvor de vestlige krønikeforfatterne sier «Gud alene vet antallet drepte», og flyktet til Karl på leting etter hjelp. Dermed forsvant Odo ut av historien og Karl marsjerte inn i den.

Slaget ved Poitiers gav Karl tilnavnet «Martell», Hammeren, for den nådeløse måten han hamret løs på sine fiender. Mange historikere, inkludert den store militærhistorikeren [[Edward Sherperd Creasy|sir Edward Creasy]], tror at dersom han hadde mislyktes ved Tours, ville [[islam]] ha overkjørt [[Gallia]] og kanskje resten av det vestlige kristne Europa. Ingen annen betydelig statsmakt eksisterte, hadde Martell falt ved Poitiers, til å stoppe muslimene fra å erobre fra [[Roma]] til [[Rhinen]], og til og med [[England]]. Andre respekterte historikere som bifaller Creasys tro på at dette slaget var livsviktig for å stoppe den islamske ekspansjonen inn i Europa inkluderer William Watson, og Gibbon tror at kristendommens skjebne var avhengig av dette slaget. Denne meningen var svært populær i det meste av moderne historigrafi, men den ble umoderne på [[1900-tallet]]. Noen historikere, som Bernhard Lewis, hevder at araberne ikke hadde intensjoner om å okkupere det nordlige Frankrike. Denne meningen har igjen blitt umoderne, og slaget ved Poitiers er vanligvis regnet blant historikere som en svært avgjørende hendelse i historien til Europa og kristendommen.