Redigerer Kampanjen ved den sino-burmesiske grensen (avsnitt)

== Fase 2 ==
Etter avslutningen av fase 1 forsto de overlevende nasjonalistene at de var et lett bytte for de overlegne kommunistiske styrkene, og bestemte seg for å unngå direkte konfrontasjoner med fienden. I stedet ville de prøve å erobre nye områder fra den burmesiske regjeringen for å kompensere for områdene de hadde tapt til de kommunistiske styrkene. Den [[18. januar]] bad Burma på nytt om hjelp fra Folkerepublikken Kina, som svarte ved å mobilisere over {{formatnum:5800}} tropper for å igangsette en fase 2 senere i januar. Planen gikk ut på å angripe nasjonalistiske styrker utenfor området avtalen mellom den burmesiske og den kinesiske regjeringen i utgangspunktet tillot. En avtale ble nådd, og den opprinnelig 20 km dype sonen ble utvidet med 50 km. Dette muliggjorde angrep mot nasjonalistiske tropper i Suoyong og Mengbailiao-regionene.

En styrke på {{formatnum:2966}} ble satt til å angripe overlevende deler av den nasjonalistiske 4. armé, den 2. divisjon, den 9. divisjon, den 10, divisjon, den 11. divisjon, en treningsenhet, og en enhet væpnet med tyngre våpen. Totalt utgjorde denne styrken {{formatnum:1200}} tropper. En annen kommunistisk enhet ble satt til å gå etter hovedkvarteret i Suoyong. Den største kommunistiske styrken, på totalt {{formatnum:3012}} mann, ble satt til å angripe en nasjonalistisk styrke på totalt {{formatnum:1200}} mann, inkludert de som hadde flyktet fra den kommandohovedkvarteret ved den sørlige frontlinjen.

Den [[25. januar]] [[1961]] fornyet kommunistene angrepet sammen med sine burmesiske allierte<ref>[http://www.drugtext.org/library/books/McCoy/book/29.htm Secret War in Burma: The KMT]   {{Wayback|url=http://www.drugtext.org/library/books/McCoy/book/29.htm |date=20100218023111 }}</ref>, og angrep mot [[Mekong-elva]]. Når nasjonalistenes leder Liu Yuanlin innså hva kommunistenes målsetning var beordret han retrett mot grensen til Laos for å forhindre et totalt nederlag. I nattens ly forlot styrkene hans basen de hadde kontrollert i over 10 år. Neste dag falt base etter base, inkludert Baxili, Suoyong og Mengbailiao i kommunistenes hender. Kommunistene startet en påfølgende operasjon som gikk ut på å innhente retretrerende nasjonalistiske styrker, og lykkes i å drepe Li Zixiong og Bai Xianglin. Imidlertid førte dårlig planlegging til at operasjonen mislyktes i å innhente flertallet av nasjonalistene, og kun 274 ble drept. I tillegg til å kunne evakuere til grenseområdene nær Thailand og Laos flere hundre kilometre unna, lyktes nasjonalistene i å få med seg mesteparten av våpnene sine og skadede soldater. Den 9. februar trakk alle de kommunistiske styrkene seg tilbake til Kina, hvilket markerte slutten på krigen.