Redigerer
Københavns brann i 1728
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Følgene av brannen == [[Fil:københavnsbrand1728-vester-kvarter2.jpg|thumb|Kart over Vestre Kvarter, hvor brannen brøt ut. Matrikkelnummerne fra [[1699]] er angitt og de brente matriklenes nummere er understreket med rødt. Nord er øverst til høyre]] [[Fil:københavnsbrand1728-vester-kvarter3.jpg|thumb|Vestre Kvarter etter brannen med nye matrikkelnummere og forandrede gater. Sammenlign med kartet ovenfor. Nord er øverst til høyre]] Da man begynte gjenoppbygningen av hovedstaden ble det innført en del forandringer. Det ble nedsatt flere kommisjoner, Reguleringskommisjonen var en av dem. Kommisjonen med et forslag om at det skulle være 12–15 meter brede hovedgater med 10 meter brede sidegater. Selv om folket godtok kongens guddommelige eneveldige makt, anså mange at man med de nye reglene grep inn i en av de mest fundamentale rettigheter, nemlig eiendomsretten. Folk ville derfor ikke avstå noe av sin grunn for at gatene skulle bli bredere. Den nye kommisjonen ble derfor oversvømmet med utallige klager over de nye bestemmelsene. Dette medførte at man langsomt ble nødt til å fire på kravene, noe som i sin tur gjorde at gatene i det store og hele ikke ble bredere. Mesteparten av husene bygget før brannen var [[bindingsverk]]hus. Bygningskommisjonen kom med forslag om at alle nye hus skulle være av murstein. Igjen kom det mange protester fra folk. Blant annet var mesteparten av fundamentene bare konstruert for å bære et hus av bindingsverk og ikke et mye tyngre materiale og utgiftene ville bli betydelig høyere. Forbudet mot bindingsverkhus ble imidlertid opphevet allerede i 1731 da [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] bekjentgjorde at borgerne kunne bygge sine hus i bindingsverk eller murstein utfra hva de hadde råd til. Dette satte for alvor i gang byggingen. Bybildet ble forandret i deler av middelalderbyen København. Den største forandringen var sammenslåingen av Store og Lille Skt. Clemens Stræde til den nye Frederiksberggade fra Gammeltorv til Vesterport. Med denne nye gaten var det som i dag er kjent som [[Strøget (København)|Strøget]] en realitet. Andre små gater ble likeledes sløyfet. De helt store endringer ble det allikevel ikke til.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-01
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon