Redigerer Josyp Slipyj (avsnitt)

====Annen sovjetiske okkupasjon====
Henimot slutten av krigen døde erkebiskop Andrej Sjeptytskyj. Slipyj ble da i november 1944 [[erkebiskop]] av det [[ukrainsk-katolsk]]e [[Lviv ukrainsk-katolske erkeeparki|erkebispesetet i Lvov/Lviv]], et verv han hadde frem til sin død, men så godt som hele tiden ble forhindret fra å utøve.

Helt i begynnelsen ble han imidlertid latt i fred av det sovjetiske hemmelige politi [[NKVD]]. Som KGB-general [[Pavel Sudoplatov]] har fortalt et halvt hundreår senere, ville ikke sovjetledelsen belaste klimaet forut for [[Jaltakonferansen]], for ikke å gi næring til kritiske vestlige røster om at Sovjetunionen kom til å forfølge de ukrainske katolske troende.<ref>Pavel Sudoplatov: ''Specoperacii. Lubjanka i Kreml‘ 1930-1950 gody.'' Moskva 1997, s. 377.</ref>

'''Arrestasjon, fangenskap:''' To måneder etter Jaltakonferansens avslutning, da de vestallierte hadde akseptert at den sovjetrussiske anneksjon av det vestlige Ukraina høsten 1939 (på et tidspunkt at Hitler og Stalin samarbeidet) skulle stå ved lag, ble imidlertid Slipyj arrestert den 11. april 1945, satt fengslet i Lviv, Kyiv og Moskva, dømt til seks års strengt tvangsarbeid og så deportert til fangeleir i [[Sibir]].<ref>''Russischer Kolonialismus in der Ukraine. Berichte und Dokumente''. Ukrainischer Verlag, München 1962, s. 117.</ref> Dette var ett blant mange tiltak for å undertrykke den ukrainske katolske kirke.<ref>Bociurkiw, B.R., ''The Ukrainian Greek Catholic Church and the Soviet State (1939–1950).''  CIUS Press, 1996.</ref><ref>Pelikan, Jaroslav, ''Confessor Between East and West.'' W.B. Eerdmans Publishing. 1990.</ref><ref>{{webarchive |url=http://webarchive.loc.gov/all/20050420013302/http://www.risu.org.ua/eng/major.religions/greek.catholic/josyf.slipiy/ |title=Religious Information Service of Ukraine: Patriarch Josyf Slipiy |date=2005-04-20}}</ref>

På samme tid sammenkalte de sovjetiske myndigheter under tvang en forsamling med 216 prester den 9. mars 1946. Dagen etter, på det man kalte «Lviv-synoden», avholdt  i [[St. Georgs-katedralen i Lviv]], ble [[Brest-unionen]] formelt omgjort. Denne unionen var den gang mange århundre tidligere da den ukratinske gresk-katolske kirke hadde formelt inngått i kirkelig kommunion med [[Pavestolen]]. Kirken ble nå ved tvang «gjenforent» med [[den russisk-ortodokse kirke]].

Slipyj avviste alle fremstøt om å få ham til å konvertere til ortodoksien.  Han ble domfelt igjen og igjen, i 1953, 1957, og i 1962, og slik ble det at han måtte tilbringe atten år i fangeleirer i Sibir og i [[Mordovia]] ([[Dubravlag]] i [[Potma (Mordovia)|Potma]]).

Ifølge Mykola Posivnych betraktet Josyf Slipyj disse fangenskapens tid som tapte år. Han sørget tungt over at han i sine presumptivt ellers mest produktive år måtte tilbringe sin tid i selskap med kriminelle, etterforskere og leirvakter. Han gikk gjennom mange sykdomsperioder, og hans hender og føtter ble brukket og frostskadet. Han klarte å skrive noe, og noe av det ble sirkulert rundt.

I 1957 sendte pave [[Pius XII]] ham en lykkønskningshilsen til hans 40-års prestejubilem. Det ble konfiskert, og på grunnlag av dette og på grunn av de skrifter han klarte å bringe i omløp, fikk han en tilleggsdom på syv års fangenskap.